– Turneen var annerledes enn de tidligere turneene

Madrugada melder seg tilbake med et nytt og allerede kritikerrost album som de mener de ikke kunne laget uten å ha blitt mer omgjengelige enn før.

«Chimes At Midnight» er Madrugadas første nye studioalbum på 14 år, og ble til i kjølvannet av den store Europa-turneen i 2019 der bandet feiret sitt da 20 år gamle debutalbum «Industrial Silence».

– Den turneen var annerledes enn de tidligere turneene jeg var med på. De kunne være mye preget av tumulter og krangler og dissonans, sier Jon Lauvland Pettersen, originaltrommeslageren som var med på de to første albumene før han sluttet og vendte tilbake til gjenforeningen i 2019.

Ved denne korsveien var bandet flinkere til å gi hverandre plass, og til å skape et harmonisk turnéensemble, mener han. Også det at Madrugada bestemte seg for å dra over til Los Angeles og spille inn 15 låter på 14 dager tror ikke Lauvland Pettersen de ville tatt sjansen på tilbake i 1999 uten denne nye harmonien.

– Det fikk vi utrolig mye igjen for da vi dro i studio – for da var stemningen jovial, og vi hadde masse selvtillit i bagen. Det gjorde at vi tok mange flere sjanser enn vi ville gjort for 20 år siden. Det var rom for uenighet uten at det eskalerte.

Overbevist av fansen

Da de spilte seg gjennom både Europa og Norge med sine 20 år gamle låter, innså Sivert Høyem, Frode Jacobsen og Jon Lauvland Pettersen at musikken deres hadde relevans.

– Vi spilte for mange nye, unge fans, som responderte. Publikum vi hadde var fra 15-åringer til 70-åringer, oppsummerer Lauvland Pettersen.

– Vi hadde bare lyst til å lage ny musikk! Vi var marinert i lydbildet vårt fra «Industrial Silence» og gikk raskt i studio etter det. Vi hadde brukt en del år på å gjenskape det tidlige soundet, og da oppdaget vi noe av styrken der og ble glad i det. Og det bærer nok dette albumet litt preg av, sier Sivert Høyem om hva som ligger bak «Chimes at Midnight», mens Lauvland Pettersen legger til:

– Vi valgte ikke akkurat «flavour of the moment», men var ute etter å lage et klassisk album.

De tre Madrugada-medlemmene begynte fra desember 2019 å skrive låter sammen i øvingslokaler og studioer «i ekspressfart» ifølge Sivert Høyem – og dro både til Spydeberg og Berlin for å skrive nye låter.

Til heltenes studio

Så bestemte de seg for å dra over til Los Angeles og spille inn 15 låter på 14 dager – noe Jon Lauvland Pettersen tror bandet neppe ville tatt sjansen på å gjøre i 1999. Frode Jacobsen utdyper valget:

– Vi fant et veldig bra studio – et av de mest legendariske, Sunset Sound i Hollywood, som er et studio som er godt tatt vare på. Det har det samme utstyret som på 1960-tallet. Den inspirerende biten er å være i samme rom som våre musikalske forbilder har vært i, det var en ekstra booster. Rolling Stones gjorde ferdig «Exile» der, Doors gjorde flere album, og den første skiven jeg kjøpte på vinyl – Led Zeppelins fjerde – var innspilt i Sunset Sound. Det var en stor opplevelse, sier bassisten.

– Alle platene våre har blitt til på forskjellige måter. Vi har hele tiden prøvd å fornye oss. Det store grepet vi gjorde med denne skiven, var at vi jobbet med én og én låt og prøvde å finne stemningen i den. Vi spilte sangene inn live for å holde det spontant, og som det livebandet vi var etter turneen, legger Jacobsen til.

– Ikke ødelegge

Men det var på håret at Madrugada ble ferdige i det koronapandemien rullet i gang. De måtte avslutte innspillingen før tiden, kom seg akkurat ut av USA og hjem til Norge – og kom seg aldri tilbake.

– Vi hadde opptakene. Fra å ha kort tid hadde vi masse tid, og da var det en utfordring ikke å ødelegge dette liveuttrykket. Det er så lett å perfeksjonere slik teknikken er i dag, men tørre å la det være som det var. Der var Christer og Cato harde, sier Frode Jacobsen om de to gitaristene med etternavnet Knutsen og Thomassen, som i dag spiller med Madrugada etter at Robert Burås gikk bort i 2007.

– De sa begge «jeg vil ha livegitaren min slik jeg gjorde den». Det er rock and roll-attitude i måten vi lagde «Chimes at Midnight» på, selv om selve platen ikke er den mest eksplosive på den måten.

På spørsmål om hva som er lyden av Madrugada i dag, svarer Sivert Høyem:

– Så lenge ting bærer preg av vårt samarbeid, er det en Madrugada-låt.

Ut og spille dem

Madrugada holdt fansen lenge i spenning om det kom til å bli noe av de to store Oslo Spektrum-konsertene 4. og 5. februar. Mandag denne uken kom beskjeden: To ganger 1.500 heldige fans får oppleve turnéstarten, mens resten må vente til desember.

– Bandet ønsker å strekke seg langt for å få spille for fansen, og for å markere utgivelsen av ny musikk. Derfor har vi valgt å gjennomføre de to konsertene, selv om det blir begrenset kapasitet begge dager, meldte Madrugada i sosiale medier.

Etter ytterligere tre norske konserter, i Trondheim og dobbelt i Bodø i februar, er planen å sette kursen mot Europa, før det blir norske sommerfestivaler og en gigakonsert på en stadion i Aten i september. Bandet gleder seg til å komme ut og spille «Chimes at Midnight»-sangene live.

– Det er et låtmateriale som sklir veldig naturlig inn i settlisten vår. Det passer sømløst inn med de gamle låtene, sier Høyem.

Madrugadas egne låtfavoritter på den nye platen

– Jeg har nye favoritter hele tiden. Jeg er sinnssykt glad i «Imagination», og så blir jeg veldig glad i «Empire Blues», sier Sivert Høyem på spørsmål om hva som er hans personlige låtfavoritter.

– Jeg liker den humoristiske, narcosinspirerte «Empire Blues», jeg også, ler Jon Pettersen Lauvland. For Høyem har gjort noe han ellers sjelden gjør – laget en låttekst som er ren fiksjon. Men trommeslageren trekker også frem «Nobody Loves You Like I Do», som han mener innkapsler Madrugadas felles låtskriving, der alle bidrar med det de er gode på.

– Vi var tidlig klar på at den måtte åpne skiven som en god ouverture. Den er en liten favoritt hos meg, kommer trommeslageren frem til.

– «Imagination» og «Stabat Mater», lyder Frode Jacobsens svar. Sistnevnte er jammet frem av bandet, en prosess bassisten liker.

– Når det skjer er det som et resultat av en bevissthetsstrøm. Det er ikke nødvendigvis signaturlåter for Madrugada for publikum, men jeg liker dem.