Essaykonkurransen:
Oldefars brev
Om et hemmelig og tidligere upublisert brev fra 1970, om familiehemmeligheter og om nødvendigheten av å huske historien for at den ikke skal gjenta seg og for å få en forståelse for samfunnet i dag.
«Oldefars brev» fikk tredjeplass i den nasjonale essaykonkurransen for elever i videregående skole, arrangert av Universitetet i Oslo og festivalen «Inn i historien», i samarbeid med NRK og Samtiden.
«Oldefars brev» er skrevet av Daniella Aasen , 17 år, fra Valle Hovin videregående skole.
Helt siden jeg var liten har jeg alltid blitt dratt mot loftet i feriehuset vårt i Fredrikstad, etter å ha lest bøker og sett filmer om ungdommer som finner gamle skatter. Jeg så for meg at jeg ville dra opp på loftet å finne en skatt, et skattekart, eller noen uvurderlige smykker. Dessverre for meg var loftet veldig vanskelig å komme til, veien opp til loftet var i den nokså smale gangen, hvor man trengte en stige for og så presse luka opp. Spesielt var det vanskelig for meg som lite barn uten hjelp fra noen voksne.
Det endret seg sist sommer da pappa bestemte seg for å bygge en sammenleggbar loftstrapp opp til loftet. Selv om jeg ikke hadde like stor tro på å finne en skatt, var jeg spent på å gå gjennom tingene. En lukt av furu traff meg i det støvdekte rommet, fylt med esker og gamle klær. Det første som møtte meg, var en gammel kommode. Den sto der som et tidløst stykke historie, skåret inn med intrikate mønstre, delvis skjult av ett lag støv. I den øverste skuffen lå det ett brev som skulle vise seg å være en ufortalt historie om min avdøde tante Lisbeth.
Brevet var skrevet 1970, to år før avkriminaliseringen av homofili (Berge, 2022). Adressert til kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt:
«Kjære kringkastingssjef, først vil jeg si jeg setter stor pris på alle programmene vi får spesielt i helgene, men dessverre er det ikke det dette brevet kommer til å handle om. I en krangel med min datter Lisbeth så kom hun til å fortelle at de har laget ett program om henne, hennes homoseksuelle livsstil og hennes angivelige kjæreste. Jeg vet ikke engang om dette er riktig, men frykter det verste. På bakgrunn av ganske så detaljerte beskrivelser av hvor kameraene var med, mye fokusert rundt ett angivelig utested for homoseksuelle, jeg tror det ligger på venstres hus og at det ble filmet i hjemmet hvor de lever som ett par. […] Hvis dette programmet er filmet og planlegges og sendes så håper jeg at min frue og jeg kan få anledning til å møte Dem på deres kontor for å mulig kunne løse dette. Jeg er en høyst respektert håndverker hos malermester Johannessen i Fredrikstad, og er redd at jeg aldri vil få en jobb noe mer hvis dette kommer fram i rikskringkastingen.»
(Upublisert brev, 1970)
Brevet handler om min grandtante Lisbeth, eller tante Lisbeth, som jeg kalte henne. Det at Lisbeth var lesbisk var ikke noe nytt for meg, men informasjonen i brevet var ny både for meg og pappa. Jeg studerte brevet en stund og noe som overasket meg i møte med oldefars brev var at målet med brevet var å hindre hans 20 år gamle datter fra å få dokumentaren laget om henne sendt på tv. Hans voksne datter. Dette står som en kontrast til foreldre-barn-forhold vi kan se i dag.
Jeg tenkte først at brevet aldri hadde blitt sendt da jeg sto med brevet i hånden. Men vi fant enda et brev i kommoden. Et svarbrev. Kringkastingssjefen skrev at han hadde mulighet til å møte dem til et gitt tidspunkt. Jeg følte på litt av spenningen jeg hadde som barn, og ville finne ut mer om dette programmet, om det noen gang hadde blitt sendt, om møtet noen gang tok plass. Jeg visste at det var bestemor, Lisbeths søster, jeg måtte spørre for å finne ut mer.
Dagen etter brevfunnet kjørte jeg og pappa til bestemor for å spise middag. Da middagen var ferdig spist, fikk jeg spurt henne om det som sto i brevet. Hun tente seg en røyk, som for meg brakte frem barndomsminner. Dette er en lukt jeg overraskende nok har blitt glad i. I starten var bestemor tilbakeholden, men hun startet etter hvert å fortelle. Hun sa at hun ikke visste noe om det da det hele tok sted. Mye fordi at bestemor var en del år eldre og hadde egen familie. Hun hadde flere år senere fått høre historien, ikke fra Lisbeth selv til tross for det nære forholdet de hadde. Ifølge bestemor skal min oldemor og oldefar ha reist inn til Oslo for å møte kringkastingssjefen. Møtet resulterte i at NRK aldri sendte programmet. Bestemor fortalte at dette ville blitt den først dokumentaren om et homofilt par sendt på norsk tv.
Historien jeg fikk lære ut ifra brevet og min bestemors beretning er viktig, jeg tror det er nødvendig å huske historie både for at det ikke skal gjenta seg, men også for å få en forståelse for samfunnet i dag. Historien belyser viktigheten av dagens homobevegelse. I dag har homofile mulighet til å gifte seg i kirken, og har de samme rettighetene som heterofile, i tillegg til mindre fordommer i samfunnet. Dessverre har vi fremdeles hendelser som masseskytingen i Oslo, 2022 på London pub, der terroren var rettet mot homofile i forkant av Oslo pride (E24, 2022). Masseskytingen står som en påminnelse på at homofobi og hat fremdeles eksisterer i det norske samfunnet, og jeg tror at å lære om historien kan være med på å minske fordommene.
Brevet fra min oldefar er en levning som forteller mye om samfunnet på den tiden, ting jeg ikke visste. Jeg har alltid visst at det var mye stigma og diskriminering knyttet til det å være homofil før i tiden, men at det i så stor grad gikk utover de som var i slekt med homofile kom som et sjokk for meg. Det at mine oldeforeldre lykkes i å stoppe programmet overasket meg like mye. Jeg var ganske sjokkert over at de prøvde å stoppe programmet, men at de skulle greie det hadde jeg aldri trodd.
Mens min bestemor og jeg fortsatte samtalen, fortalte hun meg at det var veldig vanskelig å snakke ut høyt om homofili. Selv om Lisbeths foreldre var glade i henne uansett, var det ikke et ønsket samtaleemne. Bestemor reflekterte over at Lisbeth kanskje aldri hadde følt seg hørt – spesielt ikke av sine foreldre. Hun valgte heller å utrykke seg til hele Norge. Dette var noe hun muligens ikke hadde hatt behov for dersom hun bare kunne snakke og bli hørt. Oppdagelsen ga meg kanskje ikke en skattejakt som gjorde meg rik på smykker og andre skatter, men oppdagelsen lærte meg om fortiden, utviklingen og min familie, noe som betydde mye for meg. Noe som kanskje er en skatt i seg selv.
Kilder:
Berge, Birger: Paragraf 213 - seksuell omgang mellom menn som straffbart forhold i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. mars 2024 fra https://snl.no/Paragraf_213__seksuell_omgang_mellom_menn_som_straffbart_forhold E24 (2022, 25. juni).
To drept og mange skadd da mann skjøt folk på utested i Oslo. Hentet 6. mars 2024 fra https://e24.no/naeringsliv/i/EaGWe3/to-drept-og-mange-skadd-da-mann-skjoetfolk-paa-utested-i-oslo
