Etter 11 måneder er det klar. Det blir som biblioteksjef Knut Skansen bestemte. Et møterom skal ikke leies ut. Stian Lysberg Solum/NTB Deichman i sneglefart – 11 måneder på klagebehandling Deichman Bjørvika i Oslo brukte 11 måneder for å ta stilling til om de skal opprettholde et vedtak om å utestenge et forlag fra å låne et møterom. Magne Lerø Ansvarlig redaktør Publisert mandag 29. april 2024 - 09:48 Sist oppdatert mandag 29. april 2024 - 10:51 Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på e-post Annonse For å lese denne saken må du være abonnent Allerede abonnent? Logg inn her Samtiden - nye saker på nett hver dag og 6 papirmagasiner i året. Alle abonnement gir tilgang til alle artikler og e-utgaven. For å få papirutgaven, velg nett og papir. Vi har disse tilbudene: Samtiden Nett og papir 3 mnd 99,- 275,- KJØP Samtiden Nett og papir 12 mnd 1050,- KJØP Samtiden Nett 1 mnd 1,- 75,- KJØP Samtiden Nett 12 mnd 810,- KJØP Allerede abonnent? Logg inn her ✕ renaud camus ytringsfrihet deichman bibliotek bok bibliotek legatum publishing Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på e-post
– I møte med alvorlig sykdom ble jeg konfrontert med min egen dødelighet. Og det var på en måte befriende, faktisk
– Det er gøy å skrive ut digresjoner. Så får heller redaktøren piske meg tilbake på den smale sti. «Dette er ikke av interesse for leseren», pleier hun å si
Edy Poppy begynte å skrive romanen da hun var trettisyv år, singel for første gang siden hun var sytten. Og barnløs.
– Hadde det ikke vært for at redaktøren min forventa å få en bok, hadde jeg sikkert sittet der oppe fortsatt, på skriverommet, vill i blikket
– Jeg opplevde mange eldre som var fortvilet og engstelige for å dø, samtidig som jeg ikke hadde tid til å sitte ned og snakke med dem
TONOs strømming-undersøkelse: Spotify er nå den største tjenesten for musikkstrømming, takket være betalingsvillige nordmenn
Da Markus Midré ble antatt som 19-åring, spurte han forlaget om de kunne sende brevene i umerkede konvolutter
Kristin Vego: Jeg begynte å skrive denne kjærlighetshistorien, der en kvinne har mistet mannen sin, det året jeg giftet meg
Aina Villanger: Jeg skriver dikt fordi jeg får uttrykt noe jeg ikke får uttrykt i noen andre kunstarter