Sorgens gleder

Sorg er et interessant fenomen. Sorg innebærer som regel at du blir nedtrykt, fordi det som utløser følelsen er ugunstig for genene. Hvis en venn dør, innebærer det et tap for ditt sosiale nettverk. Det medfølgende ubehaget er ment å motivere deg til å gjøre hva du kan for å unngå at noe slikt skjer igjen. Men det triste har også en positiv side. Det kan gi opphav til en form for glede. Hvorfor er det mange som liker filmer som får dem til å gråte?

Jeg skal prøve å besvare det spørsmålet, men først må jeg si noe om hvordan følelser er organisert i hjernen.

Stort utvalg

Evolusjonen har utstyrt hjernen med et stort utvalg av funksjoner, i form av alt fra å styre pekefingeren til å tolke lyder og føle følelser. Disse funksjonene kaller jeg moduler.

Evolusjonsprosessen er nøysom. Trenger den en ny funksjon, er det bedre å videreutvikle eksisterende nervebaner framfor å konstruere noe helt nytt. Samme modul inngår derfor i mange sammenhenger. Følelseslivet vårt er et typisk eksempel. Det gode og det vonde i alle slags opplevelser er skapt av tre «humør-moduler». To av dem gir deg belønning i form av velbehag. Disse går under betegnelsene søke og like. Den første motiverer deg til å søke etter det som er gunstig for genene, den andre til å konsumere; det vil si å benytte muligheten når den er der. Den første gjør for eksempel at du følger lukten fra et bakeri, den andre at du spiser bollen du kjøper. Den tredje modulen skaper smerte.

«Type-moduler»

Denne beskrivelsen av hjernen er basert på forskning som viser at det grovt sett er de samme tre konstellasjonene av nervebaner som blir aktivert uansett hva som forårsaker det gode eller det vonde. Virker det rart? Å kjenne lukten av boller gir en helt annen opplevelse enn å se kjæresten. Forklaringen ligger i at hvordan følelsen arter seg, blir bestemt av hva jeg kaller «type-moduler». I eksemplene over dreier det seg om henholdsvis evnen til å kjenne igjen lukt og behovet for å engasjere seg i et annet menneske. Type-modulene aktiverer én eller flere av de tre humør-modulene. Smertemodulen blir for eksempel aktivert enten du slår deg på kneet eller stryker til eksamen. Også her blir følelsene preget av hva det er som utløser smerten, dermed merker vi ikke bruken av felles nervebaner. Et viktig poeng er at vi aktiverer de samme modulene i hjernen enten vi opplever noe selv, fantaserer eller engasjerer oss i hva som skjer med andre.

Det tar rundt tre tidels sekund fra noe skjer, for eksempel i form av at et fall utløser smertereseptorer i kneet, til du faktisk føler smerten.
I løpet av denne perioden samles alle de bidragene som definerer hva akkurat den opplevelsen går ut på. De smelter sammen til ett bevisst øyeblikk – et bilde i den filmen som er ditt liv. Det er vanskelig for deg å dekomponere de forskjellige bidragene.

Hvilken humør-modul som blir aktivert, er i stor grad opp til hvordan du vurderer situasjonen. Frykt skaper normalt smerte, men en fjellklatrer er i stand til å nyte faren hen utsetter seg for. Adrenalin-kicket innebærer at situasjonen gir belønning. Men hvis hen plutselig innser at taket glipper, blir opplevelsen raskt ubehagelig.

Liker å gråte

Tilbake til det triste. Normalt vil tapet av for eksempel en ektefelle aktivere smerte. Det rare er at noen mennesker, noen ganger, liker å gråte. Hvorfor har å gjøre med at sorgen kan være nyttig for genene dine. Den er synlig for andre, særlig når du gråter, og kan derfor medføre at du får hjelp. Dessuten er det en måte å legge seg flat på. Du utgjør ingen trussel, og andre behøver derfor ikke bruke krefter på å prøve å ta deg. Kort sagt, sorg har sine fordeler, og hjernen vår er satt opp for å tilby belønning når du gjør noe som er bra for genene.

Ved å måle aktivitet i forskjellige deler av hjernen hos personer som sørger, viser det seg ganske riktig at noen aktiverer smerte mens andre aktiverer belønning – eller begge deler. Hva avhenger av mange faktorer.

De gamle grekerne visste hva de gjorde når de skrev tragedier. Sorgfulle fortellinger appellerer selvsagt også til andre følelser, som sympati, men det er grunn til å tro at det triste bidrar til en positiv opplevelse. Sorgens gleder er antakelig lettere å få fram der uhellet rammer en fiktiv person.

Bjørn Grinde er adferdsbiolog og seniorforsker ved Området for psykisk og fysisk helse, Folke-helseinstituttet. Artikkelen tar utgangpunkti boken «Appen som er deg – en bok om følelser» som kom på Fair forlag i 2020.