Nå kommer filmen om morfaren som reiste til al-Hol-leiren – og hentet hjem den avdøde datterens barn

Faren til barna var den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo, som ble drept i Syria i mars 2019. Da var også hans radikaliserte, svenske kone Amanda død, drept i et granatangrep i januar. De etterlot seg sju barn, og Amandas far, Patricio Galvez, tvilte aldri: Barna skulle hjem.

– Filmen er et dokument over hvordan jeg som vanlig person måtte kjempe for noe som er så selvfølgelig, sier han til TT.

«Children of the Enemy» har svensk kinopremiere 7. mai, etter nylig å ha hatt verdenspremiere på dokumentarfilmfestivalen CPH: DOX 2021.

Gjenforent

Én, to, tre, fire, fem, seks, sju. Patricio Galvez må titte rundt seg i minibussen flere ganger og kontrolltelle, så alle er med. I en hjemmelaget sele på magen har han et lite, blekt og tufsete nøste. Barna, i alderen mellom ett og åtte år, er i dårlig form og gjenforeningen som akkurat har skjedd har vært kaosartet.

Men lettelsen er påtagelig og scenen i dokumentaren «Children of The Enemy» er et lite pusterom i en ellers mørk reise – som går fra Göteborg, via en beryktet flyktningleir nord i Syra og deretter hjem igjen.

– Følelsen var fantastisk, vi hadde drømt om det øyeblikket. Jeg ville bare hjem og legge denne delen av verden bak meg, sier Patricio Galvez, i en hotellsofa der han sitter sammen med filmskaperen Gorki Glaser-Müller.

– Jeg måtte en stund filme med én hånd og gi medisiner med den andre, sier regissøren.

Ville dokumentere

Hvor begynner historien egentlig? Kanskje når Patricio Galvez' datter Amanda konverterer til islam, blir radikalisert, gifter seg med ham som i svenske medier kaller «IS-terroristen», og begir seg til Syria. Kanskje når kalifatet faller vinteren 2019, begge dør og barna havner i leiren al-Hol.

Definitivt når morfar Galves bestemmer seg for å hente hjem barna, uten noen støtte fra myndighetene – ikke i Sverige, heller ikke i Norge.

Han tok kontakt med Gorki Glaser-Müller for to år siden. De hadde kjent hverandre i 15 år, hadde jobbet litt sammen da regissøren laget musikkvideoer for bandet til den svensk-chilenske musikeren. Men filmskaperen visste lite om den familiehemmeligheten som fikk så store konsekvenser.

– Patricio ville at jeg skulle dokumentere hans reise ned til Syria. Jeg ble først redd, og det er jo ille å måtte innrømme at jeg trodde det var håpløst, sier Gorki Glaser-Müller til TT.

Lite støtte

Filmen skildrer hvordan den plagede, men målbevisste, morfaren pakker klær, medisiner og leker og gir seg i vei mot Nord-Irak, nær grensen til Syria. Men å bare reise inn i leiren og hente barna – så enkelt ble det ikke. Støtten er svak fra den svenske regjeringen og diverse myndigheter. Til slutt vekkes et lite håp på konsulatet i Arbil, samtidiges om Galvez får høre at 1–5 barn dør i leiren hver dag.

– Jeg tror at det finnes en frykt for opinionen – å hjelpe folk som har sviktet og vendt Sverige ryggen, sier Galvez på spørsmål om hvorfor han tror han fikk så lite offisiell hjelp.

– De ser terrorister, men vi pårørende ser jo også personen som finnes bak radikaliseringen, som kan få hjelp og rehabiliteres. Men det er fremdeles en gåte for meg hvorfor de ikke klarer å bestemme seg for å hente barna hjem.

Filmen viser også hvordan han forsøker å håndtere sin sorg og sin skyldfølelse når det gjelder den avdøde datteren, som sendte ham bilder av barnebarna – til hun blir drept.

– Det er klart at man kommer til å savne henne resten av livet. Den sorgen kommer alltid til å være der. Men det er fint å se barna. Den andre jenta finnes ikke mer, men de er her, sier Patricio Galvez.

Føles trygt nå

Morfaren har i dag kontakt med sine barnebarn, som er utplassert i fosterhjem.

– Det er kjempefine familier og det føles veldig trygt ut akkurat nå. I en idealverden hadde jeg selvsagt ønsket at de bodde hos meg, men dette er til deres eget beste og det viktigste er at de vet at jeg finnes og at vi alltid kommer til å ha kontakt.

Patricio Galvez' barnebarn har «startet på minus», som han sier, men de har en sjanse til å begynne på nytt. Men hva skal skje med de andre barna som fortsatt bor i leiren?

– Om vi bor i et demokrati og en rettsstat kan man spørre seg hvor mye barns rettigheter er verdt? Hvem er det rettighetene gjelder for? Gjelder de fiendens barn – eller bare våre barn? Når man møter disse barna så merker man at de også er ofre, sier regissør Gorki Glaser-Müller, som forteller dette om innspillingen.

«Children of the Enemy» er laget av produksjonsselskapet Cinenic og er en svensk-dansk-qatarsk samproduksjon i samarbeid med SVT. Også kringkasterne i de andre nordiske landene, Yle, DR og NRK, så vel som Nordisk Film & TV-Fond har ytet støtte ifølge filmens hjemmeside.