Film og tv

Filmens hovedperson, grisen Gunda, på tur med grisungene sine på Grøstad gård i Undrumsdal i Vestfold. Der bor filmstjernen fremdeles, syv år og rundt 300 kilo tung, og går ny karriere i møte - som trivselsgris for gårdsbesøkende rammet av demens.

«En film av dyptgående betydning og kunstnerskap»

Nå er kinodokumentaren om grisen «Gunda», kortlistet til Oscar, også nominert til Nordisk råds filmpris – noe som er sjelden vare for en dokumentarfilm.

Publisert Sist oppdatert

Det er første gang siden 2002 at en norsk dokumentar er nominert til den prestisjetunge prisen, der vinneren offentliggjøres 2. november under Nordisk råds møte i København.

Hovedpersonen selv, den store grisepurka Gunda, fylte syv år i sommer og lever i beste velgående på Grøstad gård i Vestfold sammen med matmor Gry Beate Knapstad. Det var på gården med økologisk frilandsgris at den russiske regissøren Victor Kossakovsky lot mye av historien utspille seg, sett gjennom fotograf Egil Håskjold Larsens kamera.

– Jeg sitter og kikker på henne på jordet nå. Hun har vært og badet i gytjebadet sitt, sier Knapstad om den 300 kilo tunge filmstjernen.

Drøm i 20 år

Victor Kossakovsky sier til NTB at han både er svært beæret over nominasjonen, og svært takknemlig overfor produsent Anita Rehoff Larsen. Det er nemlig hennes selskap Sant & Usant som produserte «Gunda», som har vunnet en rekke priser og er solgt til 40 territorier.

– Dette er den filmen jeg ønsket å lage i hele mitt liv. Det var ikke før jeg traff Anita at jeg møtte noen som var villig til å risikoen ved å lage en film i svart-hvitt med dyr, uten mennesker. Anita er en fantastisk produsent og jeg tror virkelig hun har en stor karriere framfor seg, sier Kossakovsky.

Rehoff Larsen synes på sin side det er fantastisk å se at den norske juryen setter pris på filmens kunstneriske kvaliteter, samtidig som de løfter frem dyrenes stemme.

– Det er en stemme som sjelden blir løftet frem på det store lerretet, sier «Gunda»-produsenten og kaller nominasjonen for «en stor ære».

Ny måte

«Gunda», som hadde norsk kinopremiere i vår, beskrives av den norske uttaksjuryen som «en av disse sjeldne dokumentarene som får deg til å se verden på en ny måte».

– Regissør Victor Kossakovsky bringer oss ut av menneskeperspektivet og inn i en dyreverden som følger en annen logikk og en langsommere rytme. Der møter vi Gunda sammen med grisungene sine, en idyllisk tilværelse der brutaliteten som alltid finnes i naturen, likevel kommer klart frem. En enbeint kylling og en stoisk flokk med kyr er de andre hovedpersonene i en film som er ydmyk overfor dyrene, men med krass politisk brodd, heter det i jurybegrunnelsen.

Det var etter at «Gunda» hadde verdenspremiere under Berlinalen i februar i 2020 at den amerikanske Hollywood-stjernen og dyrerettsaktivisten Joaquin Phoenix kom inn på produsentsiden.

Han kalte den norske dokumentaren for «en film av dyptgående betydning og kunstnerskap», og var klar over at den ble spilt inn hos en kjøttprodusent. Så er de også grisungene publikum ser i filmen for lengst blitt mat på bordet.

Karrierebytte

Men moren Gunda går mot en ny karriere: Hun skal glede demente mennesker på gårdsbesøk, opplyser matmor Gry Beate Knapstad til NTB.

For Knapstad har solgt seg ut av Grøstad Gris, og avvikler den siden av driften. Nå skal gården i stedet bli en Inn på tunet-gård med dagaktiviteter rettet mot demente, som kan være med og stelle dyr og dyrke grønnsaker, hugge ved og grille pølser. Det blir et nytt kapittel i arbeidslivet for bonden, som gleder seg til å bruke Grøstad til «å glede noen som har mistet noe av demenssykdom».

Men noen griser – inklusive den formfulle Hollywood-stjernen – skal grynte rundt til glede for brukerne, lover hun:

– Jeg kaller det trivselsgriser. Det blir Gunda og to andre pensjonerte purker, Lykke og Glede, sammen med noen minigriser. Jeg vil si at Sant & Usant har vært veldig flinke til å involvere meg og gården og skapt mye blest. Det er vi takknemlige for. Det er en fin måte å promotere frilandsgris på, og vise at det går an at dyrene kan få gå fritt og utøve naturlig adferd. Det er en nisje som flere produsenter driver med.

Disse konkurrerer «Gunda» mot

Nordisk råds filmpris deles i år ut for 18. gang. I fjor mottok norske Dag Johan Haugeruds «Barn» prisen, som er på 300.000 danske kroner og gis til en film som utmerker seg med sin høye kunstneriske kvalitet og sterke forankring i den nordiske kulturen.

Danskenes nominerte film er «Flukt» av filmskaperen Jonas Poher Rasmussen. Den har norsk premiere 8. oktober, og er en dokumentaranimasjon viet historien om Amin, som for over 20 år siden flyktet fra Afghanistan og ankom Danmark som mindreårig. Har norsk co-produsent, Maria Ekerhovd i Mer Film.

Finlands bidrag er «Ensilumi», engelsk tittel «Any Day Now», som filmskaperen Hamy Ramezan har regi og manus på. Det er et drama om en iransk familie bosatt i Finland, som lever i frykt for å få avslag på oppholdstillatelsen.

Islands konkurransebidrag er «Alma» av Kristín Jóhannesdóttir, vist i Haugesund og med norsk kinopremiere 22. oktober. Handler om tre år gamle Alma som kommer til Island som krigsflyktning med moren, og 25 år senere er på psykiatrisk avdeling for å ha myrdet kjæresten sin – som likevel er i live. Nå prøver hun på nytt. Har norsk medprodusent, Egil Ødegård.

Sverige kappes om Nordisk Råds filmpris med «Tigrar», som Ronnie Sandahl står bak og som vant Dragon Award i Göteborg i februar. Det er et sportsdrama viet den sanne historien om tenåringstalentet Martin Bengtssons tid i italienske Inter.

Powered by Labrador CMS