«Den største forbrytelsen» endrer fortellingen om krigen i Norge

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund er imponert over «Den største forbrytelsen». Til Dagsavisen sier han at det er en viktig film som endrer fortellingen om krigen.

Onsdag vises «Den største forbrytelsen» for pressen for første gang. Filmen har kinopremiere 1. juledag, og er basert på Marte Michelets dokumentarbok fra 2014 om de norske jødedeportasjonene.

– «Den største forbrytelsen» viser at jødedeportasjonene handlet om nordmenn, på begge sider. Dette var noe nordmenn gjorde mot nordmenn. Slik har ikke den norske krigshistorien blitt fremstilt på film før, mener Ervin Kohn.

Både filmen og boka følger familien Braude fra Grünerløkka gjennom interneringen og deportasjonen av de norske jødene. Til sammen 773 norske jøder ble sendt til Tyskland i 1942–43, bare 38 overlevde. Filmen rekonstruerer både interneringsleiren Berg og deportasjonene 26. november 1942, der 532 norske jøder ble sendt i døden fra Akershuskaia med skipet Donau.

Michael Gritzman, styremedlem i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo har bidratt i arbeidet med «Den største forbrytelsen», og ble invitert til forhåndsvisning. Han mener filmen har noe av samme dimensjonene som «Schindlers liste». Filmen med Liam Neeson i hovedrollen hadde stor betydning verden over for forståelsen av Holocaust. Ifølge han er også filmen så sterk fordi den er så representativ. Det kunne godt være hans families skjebne, sier han.

Til tross for debatten som har gått rundt Marte Michelets oppfølgerbok, «Hva visste hjemmefronten?» (2018), mener Gritzman filmen beholder sin troverdighet.

– Det var et folkemord i Norge. Filmen viser hvordan norsk politi arresterte spedbarn og norske taxisjåfører sendte dem i døden. Folkemordet var ikke noe som skjedde langt unna i Europa. Folkemordet var her. Dette perspektivet er det filmen nå får fram, sier Michael Gritzman.