Magne Lerø: – Dropp rettssalen – unngå polarisert rasismedebatt

­Da Sumaya Jirde Ali anmeldte komiker Atle Antonsen for rasisme, ble det raskt skapt et inntrykk av at hun hadde en god sak juridisk sett. Hun kom i snakk med Atle Antonsen i beruset utgave på utestedet Bar Boca i Oslo. Det ble ingen hyggelig samtale, og det endte med at han sa rett ut til henne at hun var «for mørkhudet» til å være der.

Saken tok av i sosiale medier og i pressen for øvrig. NRK satte seks journalister på saken de publiserte 15. november i fjor.

Atle Antonsen la seg flat. «Det som skulle bli en hyggelig kveld, endte i katastrofe. Det kan jeg takke én person for: meg selv, skrev han på sin egen Facebook-side.

Etter et mislykket forsøk på å gi en unnskyldning, ba han til slutt uforbeholdent om unnskyldning for sin oppførsel, og pekte på at han alltid har respektert Sumaya, at hun er et forbilde og en sterk og viktig stemme.

– Det er ingen unnskyldning at de idiotiske kommentarene var et slags forsøk på spøk. For det jeg sa var bare idiotisk. Punktum, skrev han og la til at han må revurdere sitt forhold til alkohol og hvordan han kommuniserer med folk under alkoholpåvirkning.

– Jeg vet hvilke verdier jeg har, og hva jeg står for. Jeg har aldri tenkt at det kan være mulig for meg å være rasistisk. Men etter denne kvelden og disse idiotiske kommentarene skjønner jeg at jeg må gå noen runder med meg selv, konkluderte han med.

Å være full fritar ikke for ansvar. En kan heller ikke unnskylde seg vekk fra å ta ansvar for det en sier og gjør.

Men å bruke fyllerør og forsøk på å være morsom som bevis for rasisme, er noe annet.

Vi fikk som ventet en polarisert debatt. Både Antonsen, men også Sumaya Jirde Ali ble utsatt for hets på sosiale medier.

Etter å ha snakket med de impliserte og vitner har først statsadvokaten, så Riksadvokaten konkludert med at utsagnet om å være for «mørk i huden» til å være på det aktuelle skjenkestedet «må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme». De kan heller ikke se Antonsen har opptrådt aggressivt og drev med ren utskjelling.

I paragraf 185 i straffeloven er det et forbud mot «diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemming».

Nå må alle forholde seg til at Antonsen ikke har brutt denne loven. Om ikke lenge er Antonsen tilbake i rollen som komiker i P4 og i andre medier.

Men i løpet av året får vi en debatt om Rasismeparagrafen. Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler at denne paragrafen endres slik at det blir tydeligere hvilke ytringer som skal straffes. Rapporten er ute på høring.

Komiker Bernt Hulsker ble i høst dømt for blant annet å ha sagt til «hvordan kan du be en hvit mann om å gå ut» til en dørvakt på en karaokebar.

Høyesterettsadvokat Kyrre Eggen sa til Aftenposten i desember at det i dag skal mindre til enn tidligere for å bli dømt for hatefulle ytringer. Han frykter ytringsfriheten må vike for ønsket om å verne enkeltpersoner mot å bli krenket når retten bedriver «synsing» framfor å opptre prinsipielt.

Johan Golden, Antonsens parhest i Misjonen på P4, sa at «Antonsen ikke er rasist, men handlingen hans på Bar Boca var klart rasistisk.» Det mener altså ikke Riksadvokaten.

Vi må regne med en forvirrende debatt om rasisme framover. Det er tydeligvis krevende å skille mellom jus og etikk når det gjelder rasisme.

Å opptre slik Antonsen gjorde på Bar Boca er etisk forkastelig, men det er ikke straffbart og bør ikke være det. Vi kan ikke straffe alt som er etisk forkastelig.

I høst ble det skapt et inntrykk av at Antonsen strør om seg med hatefulle ytringer både mot funksjonshemmede og dem som har en annen hudfarge enn etniske nordmenn.

Aftenposten fulgte opp Antonsen opptreden med en episode fra 2016 med vinkelen «Hatefulle ytringer». Da var det funksjonshemmede Johannes Hellemo Loftsgård som kunne fortelle at Antonsen sa til ham: «Hvorfor sitter du i den stolen der, din grønnsak.» Dagen etter sendte han SMS til Antonsen og takket for at han turte å tulle med ham.

Antonsen husker episoden og er overrasket over få høre syv år seinere at Loftsgård reagerte negativt. Han fikk det motsatte inntrykket: at han syntes det var gøy. Men når Loftsgård nå reagerer negativt, beklager selvsagt Antonsen oppførselen sin.

Vi har gående en debatt om strukturell rasisme i vårt samfunn. For en del framstår Atle Antonsen som bevis på at det finnes. Selv avviser han det. Han mente kun å være morsom.

Black Lives Matter

Etter Black Lives Matter- demonstrasjonene i USA ble det en debatt om utbredelsen av rasisme i flere land. SV foreslo i 2021 at det burde nedsettes en kommisjon for å kartlegge utbredelsen av «strukturell rasisme». Det ble det ikke noe av.

Vi vet mer enn nok til å kunne slå fast at en del mennesker har rasistiske holdninger av varierende styrke. Det er strukturer og systemer i vårt land som gjør at etnisk norske har en fordel.

Idretten presenterte i 2021 en rapport som viser at idretten i liten grad gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Avisen mener det er dokumentert rasisme.

Vi vet at det er vanskeligere for mennesker med en annen hudfarge enn hvit å få seg jobb.

Vi har lover som skal sikre likebehandlingen, men lover styrer ikke alt som skjer i praksis. Det er vanskelig å se hvordan politikerne kan foreta seg noe mer via lovveien.

Rasistiske holdninger kan ikke avvikles ved nye og strengere lover. Vi bør ikke gjøre det lettere å bli dømt for hatkriminalitet. Da vil vi måtte innskrenke ytringsfriheten.

Holdningsendringer når det gjelder rasisme i vårt samfunn, må skje i dialog og debatt i offentligheten. Politiet må holde seg unna.

Tilskuereffekten

Lena Lindgren skriver i Morgenbladet om «tilskuereffekten». Mennesker trekker seg unna, de vil ikke bli involvert. Effekten er sterkest når mange er til stede. Men om en bryter ut og sier ifra eller foretar seg noe, vil andre følge på. I dette ligger det en utfordring til hver og en om å si ifra, gripe inn.

Strukturell rasisme er det umulig å utrydde i et samfunn. Grunnen er at det er knyttet til fordommer som det tar veldig lang tid å endre.

– Evolusjonen har sørget for at vi foretrekker vår egne, og skygger unna de fremmede, sier biolog Bjørn Grinde til KulturPlot, men legger til at også menneskesinnet er formbart. Holdninger endrer seg. Han peker på at frykt er mye lettere å stimulere enn positive følelser.

Hvis polariseringen øker i et samfunn, slik at det oppstår frykt for hva ulike grupperinger kan finne på, vil dette stimulere til forsterkede fordommer. Det er når vi er sammen og samhandler selv om vi er ulike, fordommer bygges ned.

Da statsadvokaten konkluderte med at Antonsen hadde brutt straffeloven, valgte Antirasistisk senter å klage på henleggelsen. Det er forståelig om vi oppfatter dette som en støtte til Sumaya Jirde Ali.

Antirasistisk senter bør gå noen runder på om det er riktig strategi for å bekjempe rasisme å presse flest mulig saker inn i rettssalen.

Å ville bringe fyllerøret til Antonsen, som han selv har beklaget og tatt avstand fra i edru tilstand, inn i rettssalen, er ikke blitt noen vinnersak for de som er opptatt av å bekjempe rasisme. I ettertid er det vanskelig å si om Sumaya Jirde Ali hadde vunnet mer på å fortelle om episoden, kritisert ham for oppførselen, men droppet anmeldelsen.

Det ville blitt en sak av det i mediene. P4 og Discovery kunne funnet på å permittere han som programleder. Nå kan han tre inn i rollene igjen «fordi det ikke var straffbart».

I vår tid har vi endt opp med at det som er etisk forkastelig enten skal bringes inn i rettssalene, et tilsyn skal gripe fatt i saken eller en arbeidsgiver forventes å foreta seg noe. Dette øker polariseringen i samfunnet.

Vi er blitt et samfunn som forlanger straff, tiltak og konsekvens for alt mulig. Vi trenger å gjenreise troen på at kritikk og dialog nytter. Vi har ikke andre metoder på etikkens område.