Likestilling i musikkbransjen: – Det er flere veier vi ikke har utforsket ennå

Likestillingsdebatten blusset opp igjen tidligere i år, da det viste seg at kategorien for Årets låt under Spellemann kun bestod av mannlige nominerte.

Prisutdelingene peker på strømmetall som årsak, strømmetall som igjen påvirkes av radio, musikkjournalistikk og lineups. De som booker artister klager ofte over at det er for få artister å booke. I tillegg pekes det på kulturskolene og utdanningene. Kulturskolene hevder at det er for få rollemodeller i bransjen til å inspirere jenter og kjønnsminiroteter til å velge en musikkarriere. I en bransje med overvekt av menn, har makt og muligheter lett for å reprodusere seg.

by:Larm tok torsdag tak i denne problematikken, da det ble invitert til seminar i regi av Balansekunst, Akks og Gramo. Hensikten var å «belyse små og store barrierer for kvinner i musikkbransjen, for å pusle sammen det store bildet. Vi vil avslutte pekeleken og i stedet se på hvordan hver og en i bransjen kan bidra til endring».

Bevegelse

Den ambisiøse målsetningen ble forståelig nok ikke nådd i løpet av den timelange seansen, men det ble likevel reist en del interessante problemstillinger. Det er også en utvikling i bransjen, som kan tyde på at fremtiden ikke er like mørk som vi har antatt når det gjelder likestilling.

Under by:Larm i fjor skrev Samtiden om TONOs sensasjonelle tall, som viste at bare to av ti låtskrivende TONO-medlemmer var kvinner. I tillegg var kun 25 prosent av TONOs medlemmer kvinner.

Ifølge Christine Dancke ser vi nå en økning i andelen av vederlag til kvinner i aldersgruppen 20-29 år. Det er også en klar økning av antallet nyinnmeldte kvinner i TONO. Økningen av Gramo-inntekter til kvinner er 30 prosent. Det vitner om en utvikling som kan være viktig for en bedre likestilling i bransjen.

Sony-sjef Lena Midtveit sier at musikkbransjen må være et speilbilde av samfunnet ellers, og at alle i bransjen har et ansvar her.

Samsaya forteller at noe har endret seg i bransjen, og at man i hvert fall har blitt mer bevisst på mangfold.

George Ofori mener vi må tørre mer og være villig til å utforske og provosere.

Rekruttering

Produsent Emily-Madelen Harbakk har erfaring med å produsere både kvinnelige og mannlige artister.

– Min erfaring er at kvinner tør mer når de jobber med kvinnelige produsenter. Det er flere veier vi ikke har utforsket ennå.

I Sony er de grundige i forhold til fordeling av artister etter kjønn, ifølge Midtveit. Per i dag har de 19 mannlige og 15 kvinnelige artister. På spørsmål fra Dancke om økonomifordelingen mellom disse artistene, hadde ikke Midtveit et klart svar, men mente at fordelingen var ganske jevn.

Rekrutteringen av ansatte i bransjen kan også bidra til ujevn kjønnsfordeling. Også her må man være sitt ansvar bevisst, mener Midtveit.

– Ting skjer ikke av seg selv. Tidligere fikk jeg kjeft av sjefen, fordi jeg var den eneste kvinnen i ledergruppen.

Samsaya påpeker at når man skal ta inn folk, er det viktig å være åpen for ulike perspektiver.

– Alle har fordommer, men ved å innse dette er du faktisk allerede på vei til å kunne tilpasse deg. Alle har et ansvar for å finne gode tiltak for likestilling.

Ifølge Midtveit har det skjedd en endring over tid. Den har kommet som følge av aktiv jobbing.

– Jeg satt i et panel her for mange år siden sammen med tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen. Han var ansvarlig for at kvinner ble kvotert inn i styrene. Den gangen tenkte jeg at dette var feil medisin, men i de senere årene har jeg skjønt at han hadde helt rett.

Det går imidlertid sakte, også i Sony. I dag er det bare fem kvinnelige toppsjefer i Sony-systemet.

George Ofori forteller at rekruttering ofte handler om hvem som rekrutterer og hvorfor.

– Vi må skape en kultur når vi har hentet inn folk. De som kommer inn må få rom til å eksperimentere. Kvinner blir møtt med hardere kritikk. Historiene til kvinnene må få de rammene rundt seg som de fortjener, og de må få lov til å leve. I stedet for å kritisere må vi fokusere på hvordan kvinnene skal få bli i bransjen. Ingen blir dårligere av å få tillit.

Emily-Madelen Harbakk forteller om da hun og Christine Dancke deltok som henholdsvis produsent og mentor i TV2-programmet Norges nye megahit.

– Jeg ble kastet ut på dypt vann, og var egentlig ikke klar. Men når man får en slik sjanse må man ta den. Som kvinnelig produsent føler jeg et ekstra ansvar. At man ikke får det til har ikke noe med å være kvinne å gjøre.

– Menn hører bare på menn

Ifølge Christine Dancke hører kvinner på både kvinner og menn, mens menn bare hører på menn.

– Denne problemstillingen snakker vi ikke nok om i Sony, sier Midtveit, som presiserer at plateselskapet både har segmenteringsverktøy og god oversikt.

– Vi har tatt det mer til etterretning enn å sette inn konkrete tiltak.

George Ofori mener at dette handler om hvordan artistene presenteres som kunstnere.

– Det settes av mye tid og penger til store megahits for menn, og mye penger i vakre album for kvinner. Singlene havner i folks spillelister, ikke albumene. Folk får ikke gått nok i dybden av historiene på disse albumene.

Til tross for at bransjeaktørene har utviklet seg til en viss grad, gjenstår det mye arbeid. Dancke stiller spørsmålet om ikke bransjen kan gå like langt som enkelte bedrifter gjør – for eksempel ved å ta i bruk FNs bærekraftsmål.

– Alle i næringen er presset, uansett kjønn og bakgrunn. Det er beinhardt. Når vi får bedre mangfold i hva som presenteres på scenen, vil økonomien i bransjen også bedres.