Internett er for første gang største inntektsområde for opphavsrettigheter

­De innsamlede opphavsrettslige vederlagsinntektene for kunstnere innen de fem områdene musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst på globalt nivå var i 2022 på rekordhøye 12,1 milliarder euro, mer enn 140 milliarder norske kroner. Dette utgjorde en økning fra året før på 26,7 prosent.

Tallene kommer fra «CISAC Global Collections Report 2022» som ble offentliggjort verden over torsdag 26. oktober. CISAC er en global paraplyorganisasjon for kollektive forvaltningsorganisasjoner for kunstnere innen musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst. Den årlige CISAC-rapporten viser en oversikt over opphavsrettsinntektene til 225 medlemsorganisasjoner i 116 land.

– Totalt samlet kunstnereide kollektive forvaltningsselskap verden over inn 12,1 milliarder euro, eller mer enn 140 milliarder norske kroner i 2022. Det er det høyeste noensinne, og det er verdt å merke seg at internett for første gang ble det største inntektsområdet for opphavsrettigheter i musikk, litteratur, drama, visuell kunst og innen det audiovisuelle området. En økning fra 2021 på 26,7 prosent viser dessuten at opphavsrettsinntektene kom tilbake for fullt etter pandemiårene, sier kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen.

Internett større enn radio og TV – men ikke i Europa

Opphavsrettsinntektene for alle områder var i 2022 19,8 prosent høyere enn nivået før pandemien. Veksten kom fra konserter og andre offentlige fremføringer, men fremfor alt fra internett. Den vedvarende veksten i musikk- og filmstrømmetjenester skjøt fart i 2022, og steg til 4,2 milliarder euro, nesten 50 milliarder kroner. Det er mer enn dobbelt så høyt som før covid-19, i 2019.

– Internett gikk i 2022 forbi radio og TV, og ble for første gang det største inntektsområdet for opphavsrettslige vederlagsinntekter. Mens Norge og deler av Europa har hatt et modent strømmemarked i noen år, har land som USA kommet etter, og dette driver tallene opp, sier Martinsen.

I Europa er radio og TV fortsatt større enn internett, selv om internett økte med 29,4 prosent og TV og radio med 6,8 prosent Vederlag fra liveopptredener og offentlige framføringer, inkludert konserter, bakgrunnsmusikk, utstillinger og teatre, økte med 69,9 prosent til 2,7 milliarder euro, men ligger fremdeles 7,9 prosent under nivået fra før pandemien.

– Internettveksten er betydelig. Har den kommet for å bli?

– Europa har vært et stabilt og modent marked for musikk- og filmstrømming i noen år. Nå kommer resten av verden etter. Frankrike har utmerket seg i Europa, mens USA har hatt en vekst på hele 44 prosent under pandemien. Når et så stort marked kaster seg over strømmetjenestene, vises det i veksten, sier Martinsen til Samtiden.

– Med et modent strømmemarked i Norge og deler av Europa, burde ikke internettveksten vært synlig også her?

– Den er synlig, men radio og tv er fortsatt størst. Det har å gjøre med at vi i Europa fortsatt har store og sterke kringkastere, både statlige og kommersielle. Men internett kommer etter: Radio og tv-inntektene var 260 millioner, mens internettinntektene var 225 millioner. For ti år siden var de bare 70 millioner.

KI utgjør en utfordring

Alle regioner og alle repertoarer (musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst) opplevde inntektsvekst i 2022. Musikkinntektene, som er den største kategorien, økte med en rekordhøy vekst på 28 prosent til 10,8 milliarder euro, en økning på 21,4 prosent sammenliknet med 2019.

Det er sterke resultater, men KI (kunstig intelligens) utgjør en ny utfordring:

– Resultatene for året viser at det kollektive forvaltningssystemet, til tross for alle de enorme utfordringene det står overfor i å tilpasse seg digitaliseringen, fortsatt er robust og effektivt. Organisasjonene støtter de skaperne de arbeider for og leverer nå mer penger til flere skapere enn noen gang tidligere, sier CISAC-president Björn Ulvaeus i rapportens forord.

Han peker imidlertid på at den kreative bransjen står overfor en ny og alvorlig utfordring:

– Kunstig intelligens vil radikalt endre verden for skapere og kreative bransjen. Det krever internasjonal ledelse og en sterk enhetlig front fra alle deler av den kreative bransjen. Maskiner kan kun være et verktøy for menneskelig kreativitet, ikke en erstatning for den. Bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må godkjennes av skaperen. Opphavsretten må ikke svekkes eller undergraves av upassende unntak. Bruken av kunstig intelligens av utviklere må være gjennomsiktig, og rettferdig godtgjørelse til den menneskelige skaperen må være grunnleggende, sier han.

– Hvordan skal bransjen få bukt med KI-utfordringen?

– KI skraper internett for opphavsrettslig innhold. Du kan for eksempel be om en tekst, skrevet i Tom Waits' ånd, og få det. Nå kommer søksmålene. I USA har for eksempel Universal gått til sak om sangtekster. Unntaksregler i direktiver må implementeres, også i Norge. Tjenestene må forholde seg til opphavsrettslige prinsipper.

Martinsen legger til at han på sikt har tro på kraften av musikk skapt av mennesker, og at KI vil bli et verktøy som man kan utnytte på positive måter.

– Det gjelder å bruke teknologien riktig, som et verktøy, avslutter han.