MusikkPlot

Gitaristen Django Reinhardt på scenen i 1946.

Djangofestivalen 2024: Kulturell appropriasjon eller kjærlighet?

Initiativtaker Jon Larsen har i flere år slitt med at sjangeren går under så mange navn: jazz manouche, stringswing, gypsy jazz og sigøynermusikk. Han mener ordet «sigøyner» ikke er et problem når det «blir brukt med kjærlighet». Om det er punktum for debatten om kulturell appropriasjon er en annen sak.

Publisert Sist oppdatert

18. januar starter Djangofestivalen på Cosmopolite, med et program som beskrives som «tidenes beste». Stringswing-stjerna Jimmy Rosenberg deltar igjen. Han var 12 år gammel da han opptrådte på festivalen for første gang.­

Initivtaker Jon Larsen er en av landets beste gitarister innen sin sjanger. Sammen med Jimmy Rosenberg ga han ut cd-en Dreams, drugs, Django. Her spiller de også Blåmann! Blåmann!, en melodi som tilhører vår kollektive hukommelse. Jon Larsen var allerede i 1988 produsent på Blåmann! Blåmann! innspilt med Jan Erik Vold og Chet Baker på Jon Larsens Hot Club Records.

Djangofestivalen ble på folkemunne kalt «sigøynerfestivalen». Men hva skal den kalles, nå som man ikke lenger kan si sigøyner, gypsy jazz og liknende? Jazz manouche er jo ganske trist for de som er sinti eller gadjé.

Festivalen er også en feiring av Django Reinhards fødselsdag, 23. januar, dermed er «Djangofestivalen» godt forankret.

Håndplukket

Årets festival presenterer seks håndplukkede ensembler som på hver sin måte utforsker Djangomusikkens muligheter. I tillegg blir det jamsession og spennende musikalske møter på scenen. Spesiell glede er knyttet til besøket av norgesvennen Jimmy Rosenberg. Mange har sett Bjørn Ola Bjørntofts dokumentarfilm Jon & Jimmy – Dreams, Drugs and Django og vet at det skar seg for 20 år siden.

– Men tiden leger alle sår, og nå er Jimmy på vei tilbake til Djangofestivalen, og skal spille hver kveld, skriver Jon Larsen på Facebook.

De spilte sammen i perioden 1993-2004, og nå er Jimmy Rosenberg tilbake.

Jon Larsen på scenen. Han er mannen bak Djangofestivalen, som går av stabelen i Oslo 18.-20. januar. Foto Tove Andersson

Da Jon Larsen, kjent som landets tørste Django-entusiast, startet festivalen passet den ikke inn noe sted, forteller Jon Larsen, men med tiden har Djangomusikken fått en fantastisk oppblomstring med tusenvis av dyktige musikere som viderefører arven.

Lillebjørn sparket det i gang

Vendepunktet kom da Lillebjørn Nilsen inviterte Hot Club de Norvège til studio for å spille Tanta til Beate. Det ble et gjennombrudd for Djangomusikken i Norge, og albumet Original Nilsen en triumf for Lillebjørn som singer/songwriter på norsk.

– Vi har fått en hit vi kan leve med, sa Nilsen.

– I går besøkte jeg poeten, og frydet meg ved synet av maleriet hans av Tanta til Beate som titter Django over skulderen, og med Oslotrikken ute i verdensrommet. Det er akkurat sånn Djangomusikken er; egentlig umulig. Men vidunderlig, skrev Jon Larsen nylig på Facebook.

Django, Jean-Baptiste Reinhardt, ble født i Belgia, men vokste opp utenfor Paris i sigøynermiljøet, manouche, hvor han tidlig begynte å spille banjo, fiolin og gitar. 18 år gammel ble flere fingre på venstre hånd skadet i brann, og etter dette utviklet han sin helt spesielle teknikk.

Jon Larsen har fått prisen Årets Verk for ny musikk, Buddyprisen (årets jazzmusiker, 2007), Oslo Bys Kunstnerpris (2008), Thorbjørn Egners Kardemommepris (2009), og Audun Tyldens Minnepris (2013). Dokumentarfilmen Jon & Jimmy ble tildelt den nederlandske Edison Award (2010).

Djangofestivalen 2024 – program

Torsdag 18. januar

Hot Club de Norvège (NO) + Majken Christiansen (DK) og Lars Frank (NO)

Jimmy Rosenberg Trio (NL)

Fredag 19. januar

Gustav Lundgren «French Collection» (SE/FR) + gjest Florin Niculescu ( RO)

Pansch Weiss & Jimmy Hoffmann Quartet (FR)

Jam, ledet av Jimmy Rosenberg

Lørdag 20. januar

Fanou Torracinta – Gipsy Guitar From Corsica (FR)

Fiona Monbet & Joscho Stephan Trio (FR/DE)

Jam, ledet av Jimmy Rosenberg

Powered by Labrador CMS