Den norske livescenen: – Potten man sitter igjen med blir stadig mindre

­På by:Larm samlet arrangørene Norske Kulturarrangører og Norwegian Entertainment Managers & Agents et panel med ulike aktører i bransjen, ledet av Anja Nylund Hagen fra Kulturdirektoratet. Hva er dagens status, trender og utvikling?

Gründer av bookingselskapet Momentium, Lars Berg Giskeødegård, gikk først igjennom tall som bekrefter det dystre bakteppet for livescenen. Momentiums hovedvirksomhet er festivaler, og selskapet har også sitt eget billettsystem, Tikkio. Ifølge Giskeødegård viser tall fra 3000 aktive arrangører i perioden 2015-2023 at festivaler og konserter var det som folk savnet mest under pandemien. Samtidig har prisøkningen i Norge vært 70 prosent høyere enn tilsvarende tidligere år i denne perioden. Hoteller har økt prisene med 36 prosent, klubbscenen med 3 prosent og festivaler med 16 prosent.

Men det er lyspunkter også:

– Aldersgruppen 20-29 år er økende og utgjør i dag nesten halvparten av billettkjøperne. Gruppen 30-49 år faller marginalt. Den yngste gruppen har økt med nærmere 70 prosent i snitt per transaksjon, sier Giskeødegård.

Han legger til at det er mye å gå på når det gjelder prising: i forhold til Storbritannia og Sverige kan norske arrangører øke prisene sine med 33 prosent.

Redd for å øke prisene

Moderator Anja Nylund Hagen forteller at TONO hadde rekordhøye konsertinntekter i 2022. Norske Kulturarrangører har et gjennomsnittstall som er betydelig høyere enn i 2019. Det er mer å gå på, men det er mange penger i omløp.

Vibeke Hay Wold i Polar Artist jobber med turnerende artister. Artistene turnerer like mye som før, selv om billettsalget er tregere.

– Artistene er redde for å øke prisene, men jeg må også tenke på deres inntekter. Hotellprisene går opp, tog innstilles på grunn av flom. Det er dyrt å turnere i utkantnorge. Det er vanskelig å være artist i en slik situasjon. Pris har blitt viktigere enn før, og det er kostbart å reise. Jeg må tenke langt mer over økonomien i turneene enn tidligere.

Pernille Torp-Holte i Heartbeat Management er et av leddene i riggingen rundt artistene, som sitter på bunnlinjen. Hun forteller at de er svært påvirket av økonomien i verden.

– Transport er dyrere, og potten man sitter igjen med blir stadig mindre. Det er en annerledes verden i dag enn for bare fem år siden. Vi jobber hardere og må gjøre stadig flere oppgaver. Vi må planlegge region for region, og må gjøre harde prioriteringer. Prioriteringene får innvirkninger på både artister og publikum.

Ifølge Giskeødegård er bakteppet at en del av dem som solgte bra før pandemien, sliter mer nå.

– Når det gjelder festivaler er interessen fortsatt veldig høy. Det er imidlertid vanskelig å bygge happenings rundt klubbkonsertene.

Ifølge Hay Wold er dette sjangerbasert. På en klubbturne kan en artist ha en annen og billigere pakke enn på festivaler.

– Man tenker mer på hvor man spiller og om det er lønnsomt.

– Prisene må opp, ikke bare for de store artistene, sier Torp-Holthe. Hun legger til at det ikke finnes noen utsikter til at tallene blir bedre, og artistene ønsker fortsatt å reise med de gode produksjonene.

– Starter vi med 100.000 i minus, så må dette tjenes inn, sier hun.

Festivaler uten egenart

Giskeødegård forteller at Momentium programmerer mange unge artister til sine festivaler.

– Vi prioriterer artistgruppen mellom 18 og 33 år. På klubbscenen er det imidlertid annerledes. Mange store norske artister har for stor produksjon, og lønnen på festivaler har gått betydelig opp.

– Er ikke det på tide, spør Torp-Holte. Hun påpeker at norske artister er verdt mer enn de får i dag.

– Vi har hatt norske headlinere, som Kygo, på en del festivaler – og de tar seg godt betalt, sier Giskeødegård. Han legger til at mange norske artister tjener gode penger på festivaljobbene.

Nylund Hagen spør om ikke konsekvensene av prisstigningen kan bli at festivalene blir stadig likere, og at de mister sin egenart.

Pernille Torp-Holte påpeker at stadig flere arrangører er enkelteiere av mange festivaler, og at dette er problematisk.

– Da kjøpes de samme artistene flere steder, til pakkepris. Det gir meg en litt uggen følelse. Da blir situasjonen lik den i dagligvarehandelen: et dårlig utvalg.

Giskeødegård mener at det er den veien utviklingen går.

– Festivalene er ikke som de en gang var. Forandringene har skjedd de siste 5-10 årene.

– Strømlinjeformingen har også bidratt til at festivalene har blitt mer profesjonelle, men jeg er bekymret for at alt blir så likt. Når jazzfestivaler booker Kygo har vi gått for langt, sier Torp-Holte.

Hay Wold er enig, og forteller at hun selv jobber på gamlemåten, med et bredt utvalg artister – fra det kunstnerisk eksperimentelle til bråkete thrash metall.

– Festivalene har et ansvar for å gi nye band plass.

Offentlig støtte

Kulturdirektoratets Anja Nylund Hagen forteller at antallet artister som har fått støtte fra Norsk Kulturfond var rekordhøyt i 2022. Det er mer penger i norsk kulturpolitikk nå, men kan de fordeles mer effektivt? I dag smøres pengene tynt utover, slik at så mange som mulig kan få støtte.

Giskeødegård mener at dette må forandres, dersom mangfoldet skal forbedres.

– For å få til dette må det offentlige betale mer. Vi får jo ikke noen støtte til dette i dag, sier han. Han foreslår at man enten subsidierer artisten eller arrangøren.

Torp-Holte forventer ikke noen støtte, men mener at artistene får for lite.

– For noen er 50.000 ok, mens for mange er ikke dette nok. Ordningene burde dessuten vært løpende. I dag tar artistene for stor risiko. Å smøre tynt utover har egentlig ingen effekt.

– I et budsjett er for eksempel 300.000 lite, men da kan man i hvert fall få betalt én regning. Så vil jeg legge til at vi er heldige som har en slik ordning, sier Hay Wold.