Den fyrste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga

Hans Ole Rian er leder i Creo, forbundet for kunst og kultur.

SYNSPUNKT. Mor, far, eller kanskje besteforeldre sang for deg – før du sovnet, til trøst, eller rett og slett for å se gleden og samhørigheten i et lite barneansikt.

Sang er en stor del av livets viktigste hendelser; fødselsdager, bryllup og festlige lag. Også slutten av livet vårt, begravelsen, er rammet inn av sang. Vi synger ved store og små anledninger gjennom hele livet: Å leva det er å elska, Deilig er Jorden, Din tanke er fri, Levva livet.

Men hvor lenge før sangen stilner? Hvem skal synge når ingen lenger kan å synge? Hvordan skal vi kunne kjenne på fellesskapet i sangen, på kraften i melodiene når stemmen ikke er i stand til å forme tonene?

Sterkt nedprioritert

Orfeus sang Eurydike opp fra underverdenen. Slavene i den nye verden skapte bluesen for å søke trøst og styrke. I starten av sykepleierutdanningen i Norge var sang obligatorisk, fordi tonenes kraft og trøst trenger inn der verken kanyle eller medisin når inn.

I dagens skole er sang, og estetiske fag, sterkt nedprioritert.

Knapt halvparten av de som underviser i disse fagene har kompetanse i faget. Ikke får fagene plass, ikke har de egenverdi, og ikke får lærerne ressurser til å skape, eller til å utøve. Halvparten av barna våre undervises av lærere som ikke har hatt undervisning i fagene siden de selv gikk i ungdomsskolen. De kan ikke spille, de vet ikke hvordan barnestemmen fungerer, og ensembleledelse er et ukjent begrep.

Dette er greit for mange rektorer, men ville du godtatt at barna dine ble undervist i matematikk av noen som ikke hadde løst en ligning siden niende klasse?

For meg er det tydelig at dagens regjering mener at både skoleverkets mål først og fremst er å forberede våre fremtidige medborgere på et stadig omskiftelig arbeidsliv, og at nytteverdien av skole- og utdanningssystemet først og fremst måles i hvor matnyttige disse makter å være. Og da må alle kluter settes inn på realfag og andre såkalte basisfag.

Færre timer

I mange år nå har andelen timer som avsettes til praktiske og estetiske fag minsket. Stadig færre som underviser i disse fagene har utdanning i faget, og det er blitt svært vanskelig å få støtte til etter- og videreutdanning i musikk eller i kunst og håndverk. I dag er det kun en av fire musikklærere som har mer enn ett års høyere utdanning i musikkfag.

Gang på gang har vi sett og hørt fra lærere og elever hvor viktig praktiske og estetiske prosjekter er for hele skolemiljøet. Med dyktige lærerkrefter har de praktiske og estetiske fagene muligheter til å favne alle elever i aktivitet og til å løfte et helt skolemiljø.

Jeg vil særlig understreke de praktiske og estetiske fagenes betydning når det kommer til utvikling av evne til kommunikasjon, samhandling, aktiv deltakelse og til skapende og utforskende virksomhet. Et annet aspekt knytter seg til at Norge vil mangle tusenvis av fagarbeidere i årene som kommer, og at en vesentlig inngang til å velge en praktisk yrkesvei går via de praktiske og estetiske fagene.

Fremmer læringsvilje

Disse fagene byr på kunst- og kulturuttrykk som vekker og forsterker følelser og fremkaller både refleksjon og spontanitet hos elevene. Disse fagene fremmer en vesentlig læringsvilje- og motivasjon,

Å praktisk mestre uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker elevenes evne til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring.

Skole er kultur. Skolens rolle og forpliktelser som kulturbærer, kulturskaper og kulturformidler er uttrykt i formålsparagrafen, i den generelle delen av læreplanen, i prinsippene for opplæring og i formål og kompetansemål for fag.

Dessverre gjenspeiles ikke dette i de såkalte «grunnleggende ferdighetene». Denne mangelen er kanskje den viktigste grunnen til at estetisk tenkning og estetiske fag har tapt terreng og status i de siste årene. Vi i Creo har derfor, sammen med flere andre organisasjoner tatt til orde for å innføre to nye grunnleggende ferdigheter, i tillegg til de fem vi har i dag. Disse er «Læringsstrategier og motivasjon» og «Sosial, kulturell og estetisk kompetanse.”

Skuffelsen var stor da regjeringens nye strategi for å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen, barnehagen og lærerutdanningene ble lansert i høst. I den snakkes det fint og flott om fagene, men ingen konkrete tiltak blir presentert. Det holder ikke å forvente og vurdere, eller å legge til rette for. De estetiske fagene krever plass og rom, de krever mindre elevgrupper, og de krever lærere med kompetanse. Tiltak som koster, og som tar tid.

Kulturelt kunnskapsløft

Skal sangen ljome i både gode og onde dager, i festlig og sørgelig lag, trengs handlekraft, og tydelige prioriteringer. Det trengs kompetansekrav for å undervise, det trengs flere timer i fagene, det må være mulig å komme opp i eksamen i fagene, og det må igjen bli obligatorisk med minst ett praktisk eller estetisk emne for alle lærere i lærerutdanningene.

Og om vi likevel ikke greier dette kulturelle kunnskapsløftet, kan vi alltids trøste oss med Bruce Springsteens ord om sangens kraft:

We learned more from a three minute record, than we ever learned in school.