Camilla Moneta: – Byggene lenge leve

­

1. mars lanserte FNs ressurspanel sin rapport Global Resources Outlook 2024. Den slår fast at overforbruk av ressurser forsterker verdens klima- og naturkriser. Også to ferske, regjeringsoppnevnte rapporter, Klimautvalget 2050 og Naturrisikoutvalget, fremmer behovet for sirkulærøkonomi. Det kommer til å bli synlig i våre omgivelser.

Skal vi bli mer sirkulære, må vi nemlig ombruke i stort omfang fremfor å rive og bygge nytt.

LES OGSÅ: Alle sakene i Samtidens temanummer om arkitektur

Vi må gjenbruke det vi kan

Det er ikke bare verneverdige, vakre bygg vi må gi lang levetid, men alle typer bygg, som det trauste kontorbygget KA 13 i Oslo. Bygget fra 50-tallet ble ombygget og stod ferdig i 2021, og har en ombruksgrad på nærmere 80 prosent. I tilbygget er blant annet hulldekker fra det gamle Regjeringskvartalet benyttet.

Dette er et pionerprosjekt for ombruk av byggematerialer og sirkulære løsninger. Da jeg selv tok det i øyesyn sammen med en kollega, rynket han på nesen over fasadene og utbrøt: er dette fremtidens arkitektur? Vi kan forvente at den nye arkitekturen, som egentlig er bygget på noe gammelt, vil få slike reaksjoner.

Vi vil også se transformasjon av industribygg, som Løvold Havpark i Bodø, en fryseterminal som blir omgjort til kompetansesenter for bærekraftig havnæring. Også landbruksbygg kan bli mer sirkulære, som det store fjøset på Noresund der veggene er laget av 75 prosent ombrukt trevirke. Det visuelle uttrykket blir annerledes enn nybygg, og kanskje må vi øve oss på å like patina, kombinasjoner av nytt og gammelt, og uventet bruk av materialer.

Ny estetikk med andre visuelle og taktile kvaliteter

Byggene vil også innvendig få en litt annen estetikk, og Sentralen i Oslo er et frempek på hvordan det kan bli. I den delen av bygget som er 120 år gammel, måtte det rives noen vegger og gulv for å åpne opp for en mer tidsriktig planløsning.

Men arkitektene valgte å tilføre minst mulig nytt da de pusset det opp. Dermed blir det også mindre avfall når bygget igjen skal endres i fremtiden. Nedsenkede himlinger og glatte vegger ble valgt bort, synlige spor etter lag på lag med puss og flis fikk stå igjen og interiøret har et mer variert og røffere visuelt uttrykk enn det vi er vant til.

Arealbruk er den største trusselen

Det er bare 26 år til 2050. Norge skal redusere sine klimagassutslipp med 95 prosent innen den tid. Til sammenlikning har vi bare redusert det totale klimagassutslippet med 4,6 prosent fra 1990-2022, ifølge SSB.

I det siste har også bevaring av natur blitt løftet frem som et like viktig tema som klimaendringene. Arealbruk er den største trusselen mot naturen, og dessuten en viktig faktor i klimautfordringen, så da må vi først og fremst bygge og ombygge der vi allerede har bygget. Over 7,2 millioner kvadratmeter bygg reises i Norge hvert år, noen har anslått at det kan bli 100 millioner nye kvadratmetere frem mot 2050 om vi fortsetter som nå.

Ingen nasjonal oversikt

I Oslo er det satt i gang et arbeid med kartlegging av tomme arealer, slik at flere av kommunens ledige bygg kan tas i bruk. I desember 2023 utgjorde de tomme kommunale arealene samlet 150 000 kvadratmeter.

Hva med resten av landet, og alle de private byggene? En nasjonal oversikt ville kunnet hjelpe kommunene til å vurdere mulighet for ombruk før nybygg tillates.

EUs grønne finansieringsmekanisme

Grønn finansiering av ombruksbygg og støtte til dem som skaper et markedspotensial av gjenbrukte materialer og produkter, må til. Her kommer EU-taksonomien til nytte.

Dette klassifiseringssystemet skal være et verktøy som hjelper investorer, selskaper og finansinstitusjoner med å identifisere bærekraftige investeringer. I prinsippet kan dermed ombruksbygg få bedre finansieringsvilkår i banken enn et nybygg.

Nederland er 10 ganger bedre

Selv om mye bra er i ferd med å skje, ligger vi ikke så godt an. Norge er 2,4 prosent sirkulær, ifølge The Circularity Gap. I Nederland er sirkuleringsgraden målt til 24, 5 prosent, som betyr at en betydelig andel av økonomien er basert på gjenbruk, resirkulering og bærekraftige praksiser. Sirkularitet er egentlig god, gammeldags nøysomhet satt i system.