Emilie Storaas: Ville slutte med musikk, men valgte i stedet å gjøre ting annerledes

­Mange fikk øynene opp for Emilie Storaas da en av låtene hennes ble brukt i den populære NRK-serien, Unge Lovende. Nå har Storaas tatt store steg videre i musikken og er klar til å dele det hun har på hjertet med sin utforskende og nysgjerrige popmusikk.

I 2019 solodebuterte Storaas med albumet Slow Girl, og 1. mars kommer oppfølgeren Past Life. Her fortsetter hun å utforske hva popmusikk kan romme. Hun besøker både viser og indie på veien før hun lander i siste sporet, tittellåta, som på mange måter kommer til en slags konklusjon med en lavmælt, men fremoverlent gyng.

Hun forteller at hun har gått en lang vei før dette albumet ble klart.

– Det er fem år siden jeg ga ut mitt forrige soloalbum. Da bestemte jeg meg faktisk for å slutte og spille, eller i hvert fall ta en lang pause. Jeg slet med motivasjonen, røper Storaas.

Det var bra med en pause, for motivasjonen og lysten kom tilbake. Storaas begynte å skrive låter igjen, og tok etter hvert kontakt med produsent Kyrre Laastad. Hun ville imidlertid gjøre ting annerledes denne gangen:

– Jeg ville ha mer fokus på meg selv og produsenten, og ønsket ikke å jobbe med mange musikere i denne fasen. Så ønsket jeg å være så ærlig jeg kunne i forhold til de kunstneriske valgene jeg tok. Det er lett å bli jagende etter hva andre liker. Nå var det på tide å tenke på det jeg liker, forklarer hun.

Kan ta år

Når Storaas skriver låter sitter hun som regel ved pianoet. Så skriver hun litt tekst. Men veien til en ferdig låt er ulik.

– Det går i sykluser. Noen ganger kan det ta veldig lang tid. Jeg skriver låter, for så å legge dem bort. Det kan være godt å få dem på avstand. Noen ganger tar det noen dager før jeg plukker dem opp igjen, men det kan også ta år før de blir ferdige. Andre ganger kan jeg ta med skisser i studio, og få hjelp av produsent og musikere.

Storaas liker det saktegående arbeidet med låtskriving. Det er ikke alltid hun helt vet hva låta handler om før den er ferdig.

– Da må jeg gi slipp og la lytteren få tolke slik de vil, sier hun.

Sårbarhet og håp

Storaas har i skriveprosessen tatt et stort oppgjør med følelsen av ikke å være bra nok, samt å tørre og vise seg frem. Hun forteller at for hennes del, har albumet vært en prosess som handlet om å stole på seg selv, og ikke tenke på hva andre synes og mener.

– Det har blitt en plate om sårbarhet og håp, en påminnelse om at vi alle er gode nok og at gjennom musikkens kraft kan vi reflektere og forenes om den menneskelige opplevelsen.

Opp gjennom de siste årene har Storaas vist stor bredde som sanger og låtskriver gjennom bandene Svankropp og Kjemilie, som har gitt ut musikk i spennet fra scifi-pop til visejazz. Solo derimot, har hun en tydeligere retning musikalsk, som har blitt forsterket på Past Life gjennom et inspirerende samarbeid med produsent Kyrre Laastad. Han har med sine store ører og tydelige musikalitet åpnet opp musikken og gitt sitt karakteristiske stempel. Laastad spiller også det meste på plata sammen med multiinstrumentalist Håkon Brunborg.

Emilie Storaas spiller 20. mars på Dunk i Oslo, og flere konserter skal bookes til høsten.