Mari Nilsen: – Det er ganske tungt og flaut for meg å lese gjennom og redigere

­

Hva handler romanen om?

– Fortellingen handler om Ewa Lisa som forsøker å skrive en selvbiografi. Men hun er et ganske overtilpasset menneske, så hun finner egentlig ikke noe selv å skrive om.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Overtilpassede kvinner har interessert meg veldig i dette prosjektet. Og mødre som ikke takler å være mødre. Men jeg tror ikke noen av disse «kvinnerollene» er så spesielle for vår samtid. Det som kanskje er mer «samtidsinspirert» i boka er selvbiografi-formen. Alle fra Marcus og Martinus til Erling Braut Haaland skal skrive sin egen selvbiografi. Så for Ewa Lisa, som ikke har lest så mye, er det den mest naturlige formen å skrive i.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil nok skremme leseren til å tenke over sitt eget liv. Rolf Jacobsen skriver (i diktet FASTEN YOUR SEATBELTS i samlingen Tenk på noe annet): «Det er livet ditt jeg skriver om».

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, ikke skrivesperre. Skriving er ikke vanskelig for meg. Men redigeringssperre! Jeg har store problemer med å lese og redigere mine egne tekster. Siden jeg ikke synes det er vanskelig å skrive, skriver jeg masse masse tekst som er dårlig. Så det er ganske tungt og flaut for meg å lese gjennom og redigere. Jeg er heller ikke så flink til å redigere. Så jeg må gå mange runder der jeg leser gjennom og redigerer det allerede redigerte.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver for hånd, men det er det ganske mange som gjør, tror jeg. Det som kanskje er litt rart er at jeg (på grunn av de nevnte redigeringsproblemene) også redigerer for hånd. Jeg skriver ut tekstene og klipper og limer dem sammen til den ferdige teksten. På den måten er det enklere å se hva jeg faktisk har kuttet. På PC forsvinner det jo bare.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Ved siden av jobben min på biblioteket jobber jeg litt som manuskonsulent. Det er veldig nyttig for min egen skriving. Som forfatter tillater jeg meg veldig mye rart, men som konsulent er jeg ganske streng. Og når jeg kritiserer et manus som konsulent, tenker jeg ofte: Vent litt, er ikke dette akkurat det samme jeg gjør i mine egne tekster?

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– På videregående. Men jeg skjønte ikke hva det å «bli forfatter» egentlig innebar. Jeg tror egentlig det jeg ville var å leve i en film eller en roman. Å være en karakter, beskyttet av historiens avstand og historiens «Det går bra til slutt». Nå er jeg glad jeg har jobben på biblioteket ved siden av, for å skrive på ordentlig er ganske vanskelig.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Ingenting, for å være ærlig.

Nevn én person du håper leser boken?

– Martha Leivestad! Jeg liker komikere godt. Ofte bedre enn forfattere.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Betong av Thomas Bernhard. Kanskje av samme grunn. Jeg er glad i komedie.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– I vårt sted av Arne Lygre.