TIFF holder døren til Russland på gløtt

­Gjennom flere russiske titler og to filmer fra henholdsvis Frankrike og Georgia gir festivalen små glimt av dagens russiske virkelighet og sovjetisk historie. Filmene gir rom for refleksjoner om hverdagslivet og tar også opp spørsmål om hvilket land Russland er i ferd med å bli. Og hva som gjorde at Sovjetunionen gikk i oppløsning for 33 år siden.

Følger opp egen linje

TIFF har alltid hatt plass til russisk film, og på årets festival følger festival- og programsjef Lisa Hoen opp med nye oppdaterte innblikk i hva som foregår i russisk film. Dette mener hun er svært viktig. Hun peker på at TIFF ble til samtidig som Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, og at festivalen helt siden den gangen har vært opptatt av å følge med på filmutviklingen i Russland.

– Vi må ikke glemme at Russland er vårt naboland, sier hun til Samtiden. Hun finner det derfor naturlig å fortsette å vise russisk film. Og mener at TIFF har et ansvar for å fortsatt være et vindu for russiske uavhengige filmskapere.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar for snart to år siden, har russiske kulturuttrykk vært utsatt for en uoffisiell, men omfattende boikott, både her hjemme og i Europa og Nord-Amerika. Dette har vært mest synlig innen den klassiske musikken, men Putins krigføring har også plassert russiske filmskapere på svartelisten. Selv om de store filmfestivalene, i Cannes, Berlin og Venezia, og også TIFF, som Norges største filmfestival, har understreket at det er et skille mellom russiske uavhengige filmskapere og russiske myndigheter. Russisk film har aldri utgjort en stor del av repertoaret på vestlige kinoer, og nå er utvalget svært begrenset. Også fra russiske filmskapere som har forlatt sitt hjemland, og jobber med film fra vestlige land.

En av filmene som TIFF har funnet plass for i år, er dokumentarfilmen Queendom. Selv om filmen er finansiert i Frankrike og USA, og i TIFFs program omtales den som en fransk film, er den i realiteten en russisk film. Filmens regissør er russiske Agniia Galdanova fra St. Petersburg, og filmens tema, opprøret mot den sosiale kontrollen i dagens Russland, er helt sentral i den motstanden Putins regime møter på hjemmebane. Galdanova er blant de mange regissørene som ikke lenger kan bo i sitt hjemland, men hun flyttet fra Russland før krigen brøt ut i Ukraina.

Fokus på utenforskap

Queendom inngår i TIFFs tradisjonsrike sideprogram East Side Stories, og er fortellingen om drag-artisten og kostymedesigneren Gena Marvin som kommer fra en mindre russisk by. Hun utfordrer normene i sin hjemby – etter hvert også i St. Petersburg og Moskva. Filmen setter søkelyset på å være annerledes i et totalitært samfunn. Også tidligere har Galdanova laget film om utenforskap, blant annet gjennom det tysk-israelske prosjektet Out of Place, ti kortfilmer laget av tjue unge internasjonale filmskapere i 2017.

Queendom viser det «dekadente», det problematiske mangfoldet Putin vil skjerme russerne for. Innspillingen forgikk etter at Russland hadde gått til krig mot Ukraina, en krig som hovedpersonen, Gena, engasjerer seg mot. Til det britiske filmmagasinet Screen Daily forteller regissør Galdanova om en spesiell scene: «Det er en scene der Gena (i et av sine oppsiktsvekkende kostymer) blir arrestert, noe vi ventet skulle skje. Jeg forventet at også vi i filmteamet ville bli det, så derfor kom jeg opp med ideen om at filmfotografen skulle gå på rulleskøyter slik at han kunne komme seg unna politiet,» sier hun.

Filmen har fått betydelig oppmerksomhet, og har vunnet pris på internasjonale festivaler. Etter at filmen var ferdig, har Gena Marvin flyktet til Frankrike der hun har fått politisk asyl.

Noen filmer når ut

I fjor satte TIFF opp den kontroversielle statsfinansierte russiske filmen Captain Volkonogov Escaped, en film ytterst få vestlige filmfestivaler og kinoer ville vise. De fleste avviste den enkelt og greit fordi den var delvis finansiert gjennom russiske statlige tilskudd, og uten å sette seg inn i hva filmen hadde på hjertet. Filmen hadde fått statlige penger lenge før det var klart for myndighetene at dette kom til å bli en sterk og regimekritisk film. Filmen, som knapt fikk russiske visninger, minnet oss om hva det totalitære Sovjet var i stand til å gjøre med sin egen befolkning. TIFFs festival- og programsjef Lisa Hoen uttalte til Samtiden i fjor at det var både riktig og viktig å vise filmen. Og hun fikk støtte av russiske filmskapere som da hadde rømt landet.

Selv om det frie kritiske russiske filmmiljøet utarmes, og det russiske filmmarkedet nå domineres av patriotiske russiske filmer, er det noen få russiske filmer som når ut og får internasjonal kunstnerisk anerkjennelse. I tillegg til Queendom, som har fått stor internasjonal oppmerksomhet, viser TIFF Grace – en applaudert road movie fra den russiske landsbygda av regidebutanten Ilya Povolotsky. Filmen, som ikke er en politisk protest, har likevel blitt lagt merke til, blant annet i Cannes.

TIFF har også gjort plass til musikkvideoen Zeitgeist som inngår i utekinoprogrammet, og til to russiske kortfilmer i sitt omfattende kortfilmprogram.

Viktig å følge med

– Det er viktig å skaffe seg et innblikk i hva som skjer i Russland, selv om det blir vanskeligere og vanskeligere, sier Hoen. Hun understreker at TIFFs linje er at festivalen ikke boikotter noen, og at festivalen i år også her en ukrainsk film på programmet. Hoen sier at det i utgangspunktet var vanskelig for den ukrainske regissøren, Anna Buryachkova, å godta at festivalen også har russiske filmer på programmet og russiske gjester under festivalen. Men etter hvert forsto og godtok hun TIFFs linje.

Under festivalen er hun på plass for å presentere sin film, Forever-Forever, en film om tenåringer i Kiev på 1990-tallet. På TIFF inngår filmen i festivalens digitale tilbud, og kan ses uten å måtte reise til Tromsø. Filmen har det siste halvåret frontet ukrainsk film på en rekke festivaler, blant annet på Filmfest Hamburg. Der har ukrainske filmer i to år på rad blitt samlet i en egen festival i festivalen.

TIFF har lang erfaring med å programmere filmer som går rett inn i samfunnsdebatten, og i år er det i tillegg til Queendom den georgiske Patient No 1 av Rezo Gigineishvili som setter tonen for debatten om utviklingen i vårt naboland.

Gigineishvilis film kretser rundt hva som skjer når Sovjetunionens leder legges inn på sykehus for å dø. Men filmen handler om mer enn bare en leders død, den handler om et helt samfunns sammenbrudd. Den har høstet lovord fra både Dimitrij Muratov, den russiske journalisten og redaktøren som fikk Nobels fredspris i 2021, og den tyske stjerneregissøren Werner Herzog. Filmen viser et samfunn der «alt ble en løgn», uttalte den tyske Herzog til The Guardian etter filmens premiere i høst.

Palestinsk åpningsfilm

TIFF har i høyeste grad også øye på andre konflikter, og årets åpningsfilm er Life is Beautiful av den palestinske prisvinnende filmskaperen Mohamed Jabaly fra Gaza. Regissøren forteller sin egen historie. Han ble i 2014 invitert til Tromsø for et filmprosjekt, men kom seg ikke tilbake til Gaza på grunn av stengte grenser.

Filmen skildrer hans eksil i Tromsø, og hans kamp mot norsk byråkrati og hans palestinske kamp for frihet og håp. Han fikk ikke opphold i Norge på grunn at han ikke hadde en filmutdannelse. Hans dokumentarfilm Ambulance fra 2016, om ambulansearbeiderne i Gaza, vant flere internasjonale filmpriser, men var irrelevant for norske innvandringsmyndigheter.

Life is Beautiful vises seks ganger under festivalen, pluss på et eget arrangement for å skaffe penger til palestinske filmarbeidere.

TIFF avsluttes 21. januar.