Teater og scene

Den økonomiske situasjonen ved Det Norske Teatret er fortsatt alvorlig. Bildet er fra oppsetningen Heil ved, en produksjon som trekkes frem som en økonomisk suksess. Den er i hovedsak laget med interne ressurser, rimelig scenografi og har hatt et stort publikum.

Det Norske Teatret startet innsamlingsaksjon for å unngå nedskjæringer – slik er situasjonen nå

I fjor sommer startet Det Norske Teatret innsamlingsaksjon i håp om å unngå nedbemanning og andre nedskjæringer. Aksjonen hadde en målsetning om å samle inn 25 millioner kroner.

Publisert Sist oppdatert

I fjor lanserte Det Norske Teatret «Tett gapet», en innsamlingsaksjon for å unngå nedbemanning og nedskjæringer.

Den økonomiske situasjonen ved teateret ble beskrevet som «svært alvorlig». ABE-kutt (avbyråkratisering- og effektivitetsreformen), etterdønninger fra pandemien og høye strømpriser ble oppgitt som årsaker.

Aksjonen hadde en målsetning om å samle inn 25 millioner kroner. Det er summen de ligger bak Nationaltheatret i statlig støtte.

Ifølge nettsiden til Det Norske Teatret ønsker teateret «økonomisk likestilling. Staten bør følgje opp si eiga språklov med å likestille det nynorske nasjonalteateret/Det Norske Teatret med Nationaltheatret.»

Langt unna målet

Et halvt år senere er én prosent av målet om 25 millioner kroner nådd på Spleis.no. Der er det i skrivende stund samlet inn 251.610 kroner.

De er med andre ord langt unna å tette gapet.

– Situasjonen hos oss er alvorlig, sier Ida Michaelsen, informasjonssjef ved teateret.

– Abe-reformen og manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst har skapt et gap som vi ikke har lykkes å tette. Kampanjen vår har markert dette med all styrke, og selv om vi på langt nær har samlet inn det nødvendige beløpet, har vi satt saken på den politiske dagsordenen. Vi håper det kan føre til økt offentlig støtte, sier hun.

Nedskalering

Har dere unngått nedskjæringer?

– Så langt forsøker vi å unngå nedskjæringer, og har troa på at vi gjennom andre kompenserende tiltak ikke ser oss tvunget til å ta det steget.

Hun forteller at det er strengere kostnadskontroll over hele linja hos dem.

– Vi gjør ingen investeringer eller større vedlikeholdsprosjekter. Slikt blir satt på vent. Gjennomgang av stillinger ved naturlig avgang eller permisjoner. Streng overtidskontroll. Nedskalering av produksjoner og ulike tillleggsaktiviteter som Bikubekveld og Lunsj og Lyrikk, legger hun til.

Mye oppmerksomhet rundt Frost-oppsetningen

Ina Svenningdal som Anna og Mimmi Tamba som Elsa fra Frost-oppsetningen til Det Norske Teatret. Foto Siren Høyland Sæter / Det Norske Teatret

Det Norske Teatret hadde i oktober premiere på musikalen Frost, som er basert på Disney-historien om de to søstrene Elsa og Anna og er en av vår tids mest kommersielle konsepter.

Det førte til kritikk fra enkelte. Produsent på det private teateret Folketeateret, Karianne Jæger, mente det var feil at et statsfinansiert teater skulle sette opp en så kommersiell tittel.

Det er likevel ikke Frost som drar lasset økonomisk for teateret.

Har noen av oppsetningene deres bidratt spesielt? Har for eksempel Frost vært en suksess økonomisk?

– Det er vanskelig å si hvilke forestillinger som har bidratt spesielt. Frost er en dyr produksjon å spille, og all økonomi er vevd sammen i en organisasjon som vår, sier Michaelsen.

– Om man skal trekke fram en produksjon som en suksessfaktor i denne sammenhengen, kan det være verdt å nevne Heil ved, en produksjon laget med i hovedsak interne ressurser, rimelig scenografi og med et stort publikum, sier hun.

Powered by Labrador CMS