6 produksjonsselskaper har fått 50 prosent av filmstøtten

Det har oppstått debatt etter at Norsk Filminstitutt vil endre på støtteordningene for norsk film. Det er spesielt punktet om å stramme inn på utbetalingene til såkalt etterhåndstilskudd – en automatisk støtteordning som tildeles filmer som selger flere enn 35.000 kinobilletter.

Produsenter er kritiske, mens flere regissører mener det kan være positivt.

De siste ti årene har staten utbetalt 1,2 milliarder i etterhåndsstøtte til norsk film. Nå melder Klassekampen at seks store produksjonsselskap har fått halvparten.

På toppen troner Maipo Film som har fått 134 millioner kroner. Administrerende direktør Synnøve Hørsdal i Maipo Film mener ingen av deres mest innbringende filmer kunne blitt laget om det ikke var for etterhåndsstøtta.

– Dersom etterhåndsstøtta blir kuttet, er jeg redd for at vi mister noe av det Norge er helt unike på, nemlig litt dyre og store konseptfilmer som også selger bra og får mye priser og oppmerksomhet internasjonalt, sier Hørsdal.

Thomas Robsahm er tidligere spillefilmkonsulent i NFI, men jobber nå som regissør og produsent i Oslo Pictures.

I et innlegg i filmmagasinet Rushprint i 2013 gikk han til angrep på ordningen med etterhåndsstøtte, som ble innført to år tidligere. Ordningen premierte «flopper» og motiverte produsentene til å blåse opp sine budsjettall, advarte han.

Han mener fortsatt at ordningen har noen åpenbare fallgruver, og ville helst sett at den tidligere ordningen med billettstøtte ble gjeninnført. I tillegg mener han at endringene NFI foreslår vil favorisere den kommersielle filmen i enda større grad.

Han peker på at NFI vil beholde etterhåndsstøtte for filmer som får forhåndsstøtte etter den såkalte markedsordningen i NFI, altså filmer med et stort publikumspotensial.

– Ingenting tyder på at NFI fullt ut vil kompensere etterhåndsstøtta ved å gi tilsvarende mer i forhåndsstøtte. Sånn som forslaget ligger nå, oppleves det som veldig urettferdig for de mer kunstnerisk ambisiøse filmene.