Kulturpolitikk

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen holdt årstalen mandag. (Ap)n. Foto: Hanna Johre / NTB

Magne Lerø: Trettebergstuen med mye god vilje og tilsvarende lite penger

Kompetanse og ambisjoner er det ingen ting i veien med, men Anette Trettebergstuen kan for seint innse at hun må gjøre endringer og nedprioritere for å få utrettet mer på kultursektoren.

Publisert Sist oppdatert

I går holdt kulturminister Anette Trettebergstuen sin årstale – på et seminer som LO og Spekter inviterte til. Tanken er at dette skal bli en årlig tradisjon.

Da hun ble utnevnt til kulturminister, kom hun til sine egne. Hele kulturfeltet var fornøyd. Anette Trettebergstuen snakker kulturens språk og har ambisjoner på kulturens vegne.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt en innledning før Trettebergstuen slapp til. Her konstaterte hun at Trettebergstuen alt hadde leverte som kulturminister. Grunnen må være at Trettebergstuen har gjort det klart at hun vil styrke rettighetene til arbeidstakerne innen kultursektoren.

Det har delvis skjedd ved avvikling av midlertidige ansettelser, strengere krav til vikarbruk og press for heltidsansettelser. Det er andre sektorer i samfunnet dette får større konsekvenser for enn kultursektoren, men for kulturinstitusjoner med mange ansatte, har det betydning.

Noe av det første hun foretok seg som statsråd, var å sørge for at 100 flere kunstnere fikk arbeidsstipend.

Innen kultursektoren er det flust med frilansere og deltidsarbeidere. Slik vil det fortsatt være, men Trettebergstuen understreket i går at hun vil sørge for at de som arbeider i sektoren får skikkelig betalt.

– De som får støtte fra staten, må sørge for skikkelige lønns- og arbeidsforhold, sa hun – og forsamlingen klappet. Det skal ikke være noen tvil: Trettebergstuen vil være på parti med de ansatte i sektoren.

Hun understreket også at «det nå er folk flest sin tur» (hun sa det ikke, men det var det hun mente) til å delta på kulturaktiviteter. Ap har til alle tider vært opptatt av at kulturen skal nå ut til folket. Problemet er at det etter hvert er blitt ganske dyrt for folk flest. Skal honorarer til frilansere og deltidsansatte økes, betyr det økte priser eller redusert aktivitet, med mindre Trettebergstuen øker bevilgningene. Det får hun neppe muligheten til.

Den andre saken som utløste klapping i salen, var nyheten om at regjeringen vil legge fram forslag om en ny og utvidet kulturlov i løpet av kort tid. Trettebergstuen varslet at prinsippet om armlengdes avstand mellom politikere og kunsten skal slås fast og at kommunene skal planlegge utviklingen innen kultursektoren slik de planlegger andre sektorer i kommunen.

Kulturfeltet har ventet i flere år på en slik lov. Håpet er at det skal binde opp kommunene til å satse sterkere på kultur. Det spørs. Staten kan legge rammer for kommunene, men de kan ikke bestemme hvor mye penger kommunen skal bruke på kultur.

Trettebergstuen presenterte også de departementet arbeider med på film- og spillsektoren og kunne fortelle at de vil fram en offentlig utredning om utviklingen innen musikkbransjen.

Hun snakket ikke om hodebryet knyttet til hva som skal skje med Nationaltheatret og Nasjonalgalleriet. Det er her millionene og milliardene ruller.

Trettebergstuen passet på å ikke love økte bevilgninger til sektoren. I så måte var talen en presentasjon av hva hun håper å få til uten økte bevilgninger.

Trettebergstuen måtte holde en balansert og nøktern tale, fordi hun ikke aner hvordan det blir med bevilgningene til kultur framover. Hun vet heller ikke hvor i sektoren det kan komme til å brenne når konsekvensene av manglende bevilgninger manifesterer seg.

Når styret i Språkrådet truer med å forlate sine verv, betyr det enten at de overreagerer eller at de blir spesielt hardt rammet av økende priser og bevilgninger som ikke strekker til,

Styret skriver i et innlegg i Aftenposten at «Språkrådet har en oppgaveportefølje som er så stor at også lovpålagte oppgaver må velges bort. For styret i Språkrådet er dette en situasjon det er vanskelig å sitte stille og se på». De peker på at de var i dialog med politisk ledelse i januar 2022. Siden den tid har det ikke lykkes for styret å få nye møter med den politiske ledelsen for å drøfte situasjonen.

«Slik ressurssituasjonen er nå, kan ikke styret se at det er mulig å løse oppdraget gitt oss av Kulturdepartementet på en akseptabel måte. Da må vi komme i politisk dialog, slik at vi sammen kan finne en farbar vei videre. Dersom statsråden ikke finner å kunne prioritere en dialog med Språkrådet i en svært krevende situasjon, må et samlet styre vurdere å be seg fritatt fra sine oppgaver», skriver de.

Trettebergstuen sier hun er klar over situasjonen og at hun opplever at hun har en god dialog med Språkrådet. Hun minner også om at til tross for svært stramme rammer for statsbudsjettet 2023, ble språk løftet fram som et av regjeringens prioriterte områder.

Det Trettebergstuen erfarer i møte med Språkrådet, vil hun etter hvert erfare i møte med andre. Oppgaver og bevilgninger er ikke avstemt i forhold til hverandre. Det Trettebergstuen kan tilby er verbal støtte. Hun viser til at språk er et prioritert område. Det hjelper fint lite. Det kan virke provoserende at det som skal løftes fram, prioriteres, ikke tilgodeses med økte bevilgninger.

Trettebergstuen som er levede opptatt av kultur, vil like dårlig å omprioritere ressursene i en bransje der det er opplest og vedtatt i sektoren at alle skal beholde bevilgningene på dagens nivå.

Økte bevilgninger til nysatsing kommer neppe. Hvis Trettebergstuen ikke skal ende opp som en status quo- minister, må hun starte arbeidet med å omprioritere nå.

Powered by Labrador CMS