Rumis dans

Poeten Jalal al-Din al-Rumi, som døde den 17.desember i år 1273, dannet De dansende dervisjers orden. De avla fattigdomsløfte, mediterte og danset for å komme nærmere Gud.

Terje Nordby

Publisert tirsdag 17. desember 2019 - 07:15 Sist oppdatert tirsdag 17. desember 2019 - 08:17

Annonse

De sørgende omfattet jøder og kristne, tyrkere, romere og arabere. Hver fremsa hellige ord, etter sin egen skikk, fra Lovens Bok, Salmene eller evangeliene. Muslimene forsøkte å jage dem bort med knyttneveslag, stokker og sverd. Resultatet ble et stort slagsmål. De fremmede ble spurt hvorfor de blandet seg inn i gravferden til en fremstående muslimsk helgen og vismann. De svarte at de hadde lært mer fra ham om de mysteriene som skjulte seg i deres egen religions skrifter enn noen gang tidligere. Omtrent slik gjengir Jan Bojer Vindheim gravferden til poeten Jalal al-Din al-Rumi, som døde 17. desember år 1273.

Da han var tolv, flyttet familien fra Iran til det nåværende Tyrkia. Han studerte sufisme, mystikken innen islam. «Dere som tror, kom Gud i hu med stadig ihukommelse, og pris ham morgen og aften», står det i Koranen. Meditasjoner, fysiske øvelser og tanken om den rene gudskjærlighet er sufismens kjerne. Rumi tilhørte dervisjene, sufienes tiggermunker og asketer. De avla fattigdomsløfte, mediterte og danset for å komme nærmere Gud. Rumi dannet «De dansende dervisjers orden». Mennesket skal stige til det guddommelige som dråpen som oppløses i havet. Med dikt, sang og dans suggererer Rumi frem den ekstatiske opplevelsen å bli ett med sitt opphav. Gud er nær, men vi fortaper oss i troen på at å nå ham fordrer en uendelig vandring på smale stier. Det eneste vi trenger å fortape oss i, er bønnen:

Jesus satt ydmykt på en eselrygg, mitt barn!

Hvordan kunne en gud ri på et esel?

Ånd, finn din egen vei, ved å søke lavhet som en bekk.

Fornuft, trå den uselviske vei inn mot evighet.

Før 1990-tallet var han praktisk talt ukjent og ulest i vesten. Nå har han blitt oversatt til alle store verdensspråk, hans dikt og visdomsord blir stadig sitert, han er en av verdens mest leste diktere. Essensen er enkel: Veien til guddommen går gjennom kjærlighet og hengivenhet, og den befinner seg så nær deg at den er vanskelig å se. Alle kan nå Gud, uavhengig av hvor du kommer fra, hva du tror på eller hva du har gjort tidligere.

Nå når den store julefesten står for døren, med den bivirkning at mange av de som faller utenfor de tradisjonelle familiemønstrene føler seg enda mer ensomme enn vanlig, kan det være tankevekkende hvor inkluderende dervisjen Rumi er når han lokker deg til sin dans:

Kom, kom, uansett hvor du er.

Vandrer, gudsdyrker eller rastløs elsker av avskjeder.

Det spiller ingen rolle.

Vår karavane er ikke en fortvilelsens.

Kom, selv om du har brutt løftet ditt

tusen ganger.

Kom likevel. Kom. Kom.

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember:Jakob Sande og Mørket

2. desember:Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember:God jul på SMS

4. desember:Omar Khayyam

5. desember:Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember:Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember:John Lennons siste kveld

9. desember:Charlie Browns jul

10. desember:Til minne om Alfred Nobel

11. desember:Halleluja