Therese Aasvik: – Det har vært viktig å dele for oss begge

­

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om en mor og tenåringsdatter som bor sammen med mormor på en liten øy. Tenåringen sliter med sosial angst og ufrivillig skolefravær, og romanen er skrevet fra morens perspektiv. Romanen utforsker hvor vanskelig det kan være å ha barn som ikke klarer å være en del av samfunnet og hvor langt man er villig til å gå for at barna skal ha et liv.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Romanen er delvis basert på egne erfaringer da datteren min har slitt med sosial angst og ufrivillig skolefravær i mange år. For oss begge har det vært viktig å dele noen av disse erfaringene, selv om det må presiseres at romanen er fiksjon, dette er ikke selvbiografisk. Når man har et barn som ikke passer inn i normene samfunnet har satt, så må man jo ta flere valg som foreldre. Det blir opp til foreldrene hva man gjør når barnet ikke klarer å møte forventningene som samfunnet stiller. Og det er ikke bare ett eller to valg, det er mange valg hver dag i hvordan man møter barnet sitt eller tenåringen sin. Det er lett å bli usikker. Dette ville jeg gi en stemme til.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg ville skrive om hvordan det kan oppleves å være forelder i en sånn situasjon, når man opplever at barnet isolerer seg og verden blir mindre og mindre. Når verden går videre uten, man ser at andre ungdommer møtes og har det gøy sammen, står på trappen til resten av livet. Hvor desperat fortvilet man blir, og hvordan den fortvilelsen kan føre til at man mister gangsynet. Det er ikke alltid lett å gjøre reflekterte valg når man lever med barn som lider.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jeg har et par utkast i skuffen som gjorde dette til et skriveprosjekt som spredde seg over et større område, både geografisk og metaforisk. Det fungerte først når jeg begynte å stramme det veldig til. Der var redaktøren min, Karen Forberg, til uvurderlig hjelp.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver mye i notatfunksjonen på mobilen, sender snutter til meg selv, bygger etter hvert opp et skall som jeg kan fylle inn i når jeg setter meg ved PC-en. Romanene er karakterdrevet, så når jeg blir bedre kjent med dem, er det gjerne de som bestemmer hvor handlingen går videre. Jeg jobber veldig intuitivt.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Livet er absolutt den største læremester. Som den buddhistiske munken Charlotte Joko Beck sa: «Life is a series of endless disappointments, and it’s wonderful because it doesn’t give us what we want.» Med bakgrunnen min som yogalærer og med mange års meditativ praksis, så er det en vekselvirkning mellom å identifisere seg helt med alle problemene man står i og å kunne se det utenfra. Det er nok en styrke.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– AI i kunsten skremmer meg. Jeg ser hvordan kunstig intelligens har en viktig funksjon i å effektivisere arbeidet for mange på et mer praktisk plan, det kan bidra til bedre bærekraft i prosjekter og til og med redde liv innenfor helsesektoren. Men AI, slik jeg ser det, har ingen plass i det kreative virke. Det er jo vi mennesker som skal skape kunst. Det er jo derfor det er skapende. Vi har i stor grad fratatt oss selv de mentale mellomrommene gjennom smarttelefonen. Hvis vi i tillegg begynner å tenke at en robot kan skrive bedre tekster enn vi kan selv, og lage bedre bilder, så frykter jeg for vår kreative utvikling i fremtiden.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg synes det er vanskelig å velge eller å navngi én person. Jeg håper at mange foreldre som står i en lignende situasjon med barn som sliter, leser boka. Det er lett å føle seg veldig ensom i en sånn situasjon. Mange lever med følelser av utilstrekkelighet, skyld, frykt, usikkerhet, og skammer seg fordi det er i møte med sitt eget barn at de har disse følelsene. Jeg håper at boka kan bidra til bidra til å redusere noe av dette.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg har hatt stort utbytte av å lese Pema Chödrön i min situasjon, hun har flere glimrende bøker om hvordan man kan møte vanskelige følelser. Jeg vil anbefale When things fall apart, eller Når ting faller fra hverandre på norsk. Pema Chödrön er en amerikansk buddhistnonne innen tibetansk tradisjon, og skriver i denne boken om mulighetene for å oppleve lykke selv i smertefulle og vanskelige livssituasjoner.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg er inne i en buddhistisk fase når det gjelder litteratur, så nå leser jeg (på nytt) Charlotte Joko Becks Nothing special Living Zen.