Bok
Eva Fretheim: – Det ligger en ganske mørk kjærlighetshistorie i bunnen av denne fortellingen
DERFOR ROMAN | Før Eva Fretheim begynner å skrive bok, må hun ha åpningsscenen, vite litt om karakterene og ha en veldig kortfattet skisse av handlingen. Men hvis hun skulle visst alt, tror hun ikke hun hadde giddet å skrive boka.
Hva handler romanen om?
– Fuglekongen handler om drapet på en avdanket småkriminell, «Love» Jansen. Han blir funnet skutt i sitt eget hjem. I hagen har han et dueslag fullt av brevduer. Drapet ryster den lille bygda, og utløser panikk hos Loves ungdomskjæreste, Gry. Hun opplever å bli innhentet av fortida når politiet begynner å etterforske saken. Ting som har ligget i ro i årevis, er plutselig i spill.
– Vi møter også hennes mor og hennes datter, tre generasjoner kvinner som på hver sin måte har trukket seg vekk fra fellesskapet. Og så treffer vi igjen Vigdis Malmstrøm, politietterforskeren fra min forrige bok, Dronningland.
Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?
– Jeg ble veldig inspirert av boka Staying with the trouble av den amerikanske forskeren Donna Haraway. Hun skriver blant annet om våre overlevelsesmuligheter på en skadet planet, og hevder at samarbeid med andre arter, altså dyr, er en forutsetning for å kunne «bli i trøbbelet». Samarbeidet mellom mennesker og brevduer er et eksempel på det. Jeg syns dette var veldig interessante tanker, og tok dem med meg i arbeidet med Fuglekongen.
Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?
– Selv om jeg skriver krim, er det viktig for meg at boka har flere lag, og handler om mer enn selve krimfortellingen. Et tema i Fuglekongen er hvordan vi mennesker må tilpasse oss en klima- og naturkrise. Et annet er kjærlighet. Det ligger en ganske mørk kjærlighetshistorie i bunnen av denne fortellingen. Men det handler også om kjærligheten mellom foreldre og barn, og mellom mennesker og dyr.
Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?
– Nei, det opplevde jeg ikke.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– Jeg planlegger ikke alt på forhånd. Før jeg begynner, må jeg ha åpningsscenen, vite litt om karakterene og ha en veldig kortfattet skisse av handlingen. Men hvis jeg skulle visst alt, tror jeg ikke jeg hadde giddet å skrive boka. Jeg skriver for å finne ut hva som har skjedd. Og så jobber jeg veldig mye med plottet underveis.
Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?
– Andre forfattere, og det de skriver. Og det å være journalist i mange år har lært meg at jobben må gjøres, uansett.
Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?
– At det kan være et godt hjelpemiddel til research, men kunst skapes av menneskehjerner.
Nevn én person du håper leser boken?
– Ingen bestemt, men jeg håper den kan leses av både krimlesere og folk som ikke vanligvis leser krim.
Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?
– Septologien av Jon Fosse. Når man først har kommet inn i den boka, vil man ikke ut igjen.
Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?
– Til fyret av Virginia Woolf, oversatt til nynorsk av Brit Bildøen.