– I møte med alvorlig sykdom ble jeg konfrontert med min egen dødelighet. Og det var på en måte befriende, faktisk
– Det er gøy å skrive ut digresjoner. Så får heller redaktøren piske meg tilbake på den smale sti. «Dette er ikke av interesse for leseren», pleier hun å si
Edy Poppy begynte å skrive romanen da hun var trettisyv år, singel for første gang siden hun var sytten. Og barnløs.
– Hadde det ikke vært for at redaktøren min forventa å få en bok, hadde jeg sikkert sittet der oppe fortsatt, på skriverommet, vill i blikket
Da Markus Midré ble antatt som 19-åring, spurte han forlaget om de kunne sende brevene i umerkede konvolutter
Kristin Vego: Jeg begynte å skrive denne kjærlighetshistorien, der en kvinne har mistet mannen sin, det året jeg giftet meg
Aina Villanger: Jeg skriver dikt fordi jeg får uttrykt noe jeg ikke får uttrykt i noen andre kunstarter
Susanne Mørk: – Etter noen måneder sendte jeg inn et kort lite manus og fikk møter med et forlag. Det var en veldig merkelig opplevelse
– Forfattarane tek opp etiske dilemma der omsyn til personvern kolliderer med behovet for å fortelje viktige historier
Heidi Sævareid: – Jeg kjenner yogamiljøet fra innsiden, på godt og vondt, og har lenge hatt lyst til å skrive noe om det
Joanna Lundberg begynte på de første tekstene som senere ble debuten etter at hun selv hadde blitt mor
– De to ekstreme ytterpunktene har alltid fascinert meg. Jeg håper leseren møter seg selv litt i døra underveis
– Fantastisk at vi igjen kan få internasjonale forfatterbesøk, og ikke minst at vi trygt kan fylle huset