Skildrer militærkuppet 50 år etter: – En historie vi aldri må glemme

11. september 1973: Augusto Pinochet griper makten i Chile. I løpet av diktaturet hans blir 3000 mennesker drept eller bortført. Titusener tortureres. Hundretusener drives på flukt. 5000 får oppholdstillatelse i Norge.

Sidsel Ana Welden Gajardos far havnet i København. Den danskfødte forfatteren imøteser 50-årsmarkeringen for kuppet med ambivalens.

– For meg blir det en påminnelse om at vi aldri må glemme denne historien – en historie hvis brutalitet ennå har konsekvenser, sier hun til NTB.

– For slektningene mine i Chile, og for alle andre der nede som mistet familie, blir det en vanskelig dag. Men for oss som bor her, blir det også en anledning til å oppleve fellesskap igjen – og til å fortelle en historie som ikke alle skandinaver kjenner.

Stillheten etterpå

Gajardo (31) begynner historiefortellingen med romanen «Du er min arv». Her skildrer hun farens skjebne: hvordan han som ung sosialist ble et mål for militærjuntaen, hvordan han mistet kamerater, hvordan han rømte landet, hvordan han slet med ettervirkningene i eksil.

Selv om utgangspunktet var biografisk, måtte det diktning til.

– Som barn av flyktninger som har overlevd tortur, er én av konsekvensene at du vokser opp med mye stillhet, sier Gajardo.

– Forsvarsmekanismen deres blir å undertrykke det de har vært gjennom. Dermed forsvinner mye av språk, kultur, minner, fordi det blir for smertefullt å snakke om for foreldre som må bruke energien sin på å skape en ny tilværelse.

Og dermed er det ikke tilfeldig at Gajardo har valgt en fragmentarisk kortprosastil.

– Det er sånn jeg har adgang til historien, gjennom bruddstykker. Det er helt klart blitt en grad av fiksjonalisering i forsøket mitt på å stykke min fars fortelling sammen. Visse ting kan jeg simpelthen ikke vite, så jeg håper leserne tilgir meg hvis jeg skulle «lyve».

Nesten norsk

Gajardo fikk dreis på forfatterkarrieren etter å ha studert ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Hun synes det er stas å kunne utgi på norsk for første gang, etter å ha debutert med «I det hvileløse» i 2021.

– Det er sinnssykt fett! utbasunerer hun på telefon fra Kongens by.

– Det startet som en drøm i 2016–17. Læreren på kveldskurset jeg gikk på, mente jeg kunne passe i Bergen. Samtidig har jeg alltid romantisert Norge og naturen og fantasert om å bo der. «Ok, dette er perfekt,» tenkte jeg. Det var i Bergen jeg begynte å jobbe både med min første roman og disse tekstene.

Hun balanserer det nordiske med inspirasjonskilder som Victor Jara – som legemliggjør hvordan Pinochet-regimet stadig følger oss. Så sent som i sommer kom nyheten fra Santiago om at sju aldrende menn endelig skal i fengsel for drapet på nasjonalskalden den blodige høsten.

– Jara ofret seg for kunsten. Dessverre ble det sånn. Det er inspirerende og øyeåpnende for en som jobber med kunst – selv om jeg slipper å ofre meg for den. Jeg lever ikke under sensur. Det gjorde han. Jara er et evig symbol på frihet og frihetskamp. Flere av setningene i boka skriver seg direkte fra sangene hans.

Smertefull hyllest

Gajardos far døde i 2013. Hvorfor forteller hun historien akkurat nå?

– Jeg har brukt mange år på å prøve å forstå den – og merket at jeg ikke var klar før. Det har vært en langsom og smertefull prosess. Jeg håper resultatet framstår som en hyllest til chilenerne som flyktet, og som fortjener å få sin historie gjenfortalt.

– Har skrivearbeidet leget noen av dine egne sår?

– Jeg tror ikke det – foreløpig. Jeg håper det kommer, vedgår Gajardo overfor NTB.

– Noen av sårene er jo blitt åpnet på ny underveis. Det mest helende aspektet har vært forbindelsen det har skapt til andre nordboere med chilensk bakgrunn.