Rosa Faenskap venter fremdeles på å bli oppdaget av haterne i black metal-miljøet

– Mottagelsen har hittil vært overraskende positiv i black metalmiljøet, sier Rosa Faenskap-gitarist og låtskriver Emil Vestre.

– Vi har ventet at de skal finne oss og hate oss, men kanskje har vi ikke nådd langt nok ut? Jeg er spent på når vi skal få hatmeldinger. Da vi ble intervjuet av Dagsavisen og det ble postet på Facebook, kom det noen veldig stygge kommentarer. Samtidig har vi møtt digre metalpappaer som digger det vi gjør – selv om vi helst vil nå ut til unge skeive som liker sjangeren.

For Rosa Faenskap spiller ifølge eget utsagn patricidal black metal. Med et lydbilde inspirert av blackmetalbølgen som blander black metal med postrock og showgaze.

– Samtidig er vi alle store fans av hardcore punk, så det blir en god blanding av pene, drømmende akkorder og svevende musikk – og så hardt vi kan få det, forklarer Emil Vestre om hva som er i vente.

Falt først for Taake

Emil Vestre tror det er mange metalheads i skeive miljøer – men ikke så mange skeive i metalmiljøer. Det avhenger også av hvor man bor i landet; urbane miljøer er nokså annerledes enn på bygda, påpeker han.

– Er man skikkelig metalhead og skeiv, kan man føle at man har liten representasjon. Det er en overvekt av maskuline, heterofile menn blant artistene. Hadde jeg funnet et skeivt blackmetalband som hadde sinte, venstreradikale skeive tekster, hadde det resonnert veldig hos meg da jeg oppdaget sjangeren.

Vestre gikk på videregående da black metal fanget hans egen interesse. Det aller første bandet han hørte som han «virkelig elsket» var Taake, og det førte til en anstrengt start og etablerte nærmest øyeblikkelig et kjærlighet-hat-forhold til sjangeren for ham.

– For kort tid etter fant jeg ut at de har gjort noen ganske grusomme ting og har noen ganske fæle tekster, så da boikottet jeg dem.

Utløp for kaos

Vestre studerte musikkvitenskap på Universitetet i Oslo da han møtte Håvard Solli, bandets bassist og hovedvokalist, og Anders Jansvik, som er trommeslager. Vestre spiller gitar, og bidrar i likhet med Jansvik også på vokal. Han visste ikke før bandet hadde spilt sammen en stund at de alle tre var skeive, sier Emil Vestre med en latter.

Helt naturlig kom det til å prege tekstene.

– Vi ville spille black metal, skulle skrive tekster, og vi er alle tre skeive og politisk engasjerte. Da kommer skeive tekster naturlig. Men vi synger også om klasseforskjeller og hvordan man behandler rusavhengige.

– For meg handler det om at det er så mange overveldende følelser når man er skeiv. Man ser regelmessig nyhetssaker og leser kronikker der folk sier fæle ting om skeive, mens amerikansk politikk direkte angriper skeive. Eller man blir selv kalt «homse» på gaten – og må bare komme seg vekk fordi det er farlig. Da blir denne ekstreme musikksjangeren et perfekt sted å få et utløp for kaoset man opplever.

Egne opplevelser

Mange av tekstene kommer fra bandmedlemmenes opplevelser og observasjoner – enten det er nå eller fra ungdomstiden. Som låten som låner tittel til debutalbumet, «Jeg blir til deg», som handler om da Emil begynte å innse at han var bifil på ungdomsskolen.

– Jeg begynte å se at det å være tiltrukket til menn var noe mange hadde en iboende avsky mot, som ikke alltid er så åpenbar. Små ting, som da vi så en film med hele klassen. En scene viste to menn som kysset, og hele klassen ropte «Æsj». Sangen handler om hvordan man, når man møter mange nok mennesker som synes skeive er ekle, begynner å vende hatet innover. Man begynner å hate seg selv, man blir til dem som hater deg.

Emil Vestre mener det også for lengst er på tide å ta et oppgjør med det mange folk sier, at metalmiljøet er «det hyggeligste, mest ufarlige miljøet som finnes».

– Det er sikkert en overvekt av hyggelige folk, men en del holdninger under overflaten er stygge. Å være hyggelig på overflaten betyr ikke at man er hyggelig i kjernen. Jeg synes det er på tide at man slutter å ignorere at folk går ut mot grupper og skader dem med ord og handlinger. Har noen sagt noe fælt, må det ikke bare feies bort – de må unnskylde seg. Da blir man som oftest tilgitt. Men mange nekter å gjøre det.

Sterke følelser

Selv synger han best når han er som mest frustrert eller opprørt, forteller Emil Vestre.

– De konsertene og bandøvingene der jeg får til best vokal, er når jeg kjenner på sterke følelser og er veldig frustrert. Da kommer det veldig naturlig. Det beste jeg vet er å stå på scenen, det er helt fantastisk. Man får så mye adrenalin i kroppen og får utløp for alle følelsene man har, der man skriker så høyt man kan – og folk liker det!

Men skriking er noe folk som ikke er i metalsfæren er lite vant til. Vestre bor i kollektiv og ler når han medgir at han pleier å advare medbeboerne at «ikke vær bekymret for om dere hører skriking fra rommet mitt, jeg skal bare ta opp litt black metal-vokal».

Fredag slipper Rosa Faenskap debutplaten «Jeg blir til deg» på Fysisk Format. Første singel ble spilt inn i 2021, men det er først det siste året at de har jobbet målbevisst med albumet, som er mikset av er Oskar Johnsen Rydh. Den første konserten spilte Rosa Faenskap i mai i fjor på Blitzhuset i Oslo – og førte til at de ble booket til blant annet Øya og Kanalrock.

Bandbilde i natur

Om hvordan bandnavnvalget falt på Rosa Faenskap forklarer Vestre:

– Navnet markerer at vi skiller oss fra - og tar avstand til - mye av det sjangeren står for, samtidig som vi skaper faenskap i musikken vår.

I blackmetalsjangerens solide tradisjon, noe det til og med har vært skrevet bok om i forbindelse med Nasjonalmuseets store utstilling «Dårlig stemning», har Rosa Faenskap tatt bandbildene utendørs i norsk natur.

– Jeg syntes det var gøy å ta det med ut i den settingen, men se helt motsatt ut – der jeg har kjole og sminke, sier Emil Vestre.