Oscar-kortlistet regissør: – Adopsjon er skambelagt i Korea

­Flere hundre tusen sørkoreanere, flesteparten jenter, ble adoptert bort til Vesten fra midten av det 20. århundre. I øyeblikket gransker landets Sannhets- og forsoningskommisjon det nyhetsbyrået AP kaller «ukontrollert barneeksport under diktatur». 400 saker, deriblant 21 norske, ble meldt inn til etterforskerne før tidsfristen utløp.

Midt i debatten inntar «Return to Seoul» kinolerretet, med norgespremiere fredag. Det Oscar-kortlistede dramaet skildrer en ung fransk kvinne som oppsøker sine biologiske foreldre.

– Nesten 200.000 unger ble sendt utenlands i løpet av noen tiår. Det er unikt, sier regissør Davy Chou til NTB.

– Så adopsjon er en historie som koreanere kjenner godt. Og det er et tema som er skambelagt i Korea, legger han til.

Sårt venninnetreff

Chou, som selv har kambodsjanske aner, forteller at han nærmest snublet over dette kapitlet. Han befant seg på sørkoreansk festival idet en venninne ba ham med da hun skulle treffe sin kjødelige far. Den «mislykkede» episoden danner grunnlaget for en av nøkkelscenene i filmen.

– Det var den samme følelsen av ubekvemhet, tørrhet, tyngde – med en masse sårhet og frustrasjon på begge sider, erindrer Chou.

– Det var umulig for dem å relatere til og kommunisere med hverandre. Jeg observerte det hele og opplevde det som kraftig kost. Jeg tenkte at hvis det noen gang ble laget film rundt hendelsen, ville den bli fantastisk.

Overlevelsesinstinkt

Ifølge internasjonale kritikere har Chou dekning for påstanden. New York Times mener filmen hans er «vidunderlig». The Guardian kvitterer med «fengslende».

Og den nevnte venninnen skal ha gitt sin velsignelse. Som takk fikk hun inspirere hovedskikkelsen Freddie, som bryter med asiatiske klisjeer. Hun drikker og sjekker – og tar seg jobb som våpenhandler. Hvis noen forventer noe av henne, gjør hun det motsatte.

– Typisk ville rollefiguren vært introvert og delikat. Freddie er eksplosiv og konfronterende, bekrefter Chou.

– Å returnere til stedet du angivelig stammer fra, er mer komplekst og brutalt enn vi gjerne tror. Og når du ikke helt vet hvor du hører hjemme, krever det høy grad av overlevelsesinstinkt og selvbevissthet. Det er derfor hun slår så hardt tilbake når noen tester henne. Reaksjonen hennes blir å markere seg enda sterkere.

Aksepterte kaos

Man skulle tro at slikt kalte på en durkdreven stjerne, men nei. Chou engasjerte kunstneren og debutanten Park Ji-min. I ettertid er han glad for det.

– Det er ikke lett å finne fransk-koreanske skuespillere. Vi har ikke så mange yngre koreanske immigranter i Frankrike, forteller han.

– Siden Ji-min ikke visste noe om filminnspilling, problematiserte hun alt mulig. Hun hadde så mange spørsmål til manuset mitt at det gjorde vondt. Etter hvert skjønte jeg at hun hadde rett: Der Freddie forlanger kontroll, måtte jeg slippe den. Jeg måtte akseptere kaos for å kunne skape noe menneskelig og troverdig.

– Og etter Oscar-kortlistingen er Hollywood neste stopp?

40-årige Chou grunner litt før han svarer.

– Vi vet at det blir stadig vanskeligere å lage personlige filmer i Hollywood. Det er bare fakta, erklærer han overfor NTB.

– Jeg vokste opp med et lidenskapelig forhold til regissører som Scorsese, De Palma, Coppola og Cimino, så jeg lukker ikke døra helt. Men du kan fort brenne deg på å være så arrogant at du tror du kan være fri i et slikt system.