Norske Kunsthåndverkere: – Kunstnerne har blitt lyttet til

Forslaget til statsbudsjett for 2024 gir et etterlengtet løft for norske kunstnere: Regjeringen gir 21,4 millioner i øremerkede midler til utstillingshonorar og -vederlag ved statlig finansierte visningssteder. – Regjeringens satsing er et avgjørende skritt mot det som kan bli den viktigste reformen på det visuelle kunstfeltet siden 70-tallet, sier styreleder Siri Skjerve i Norske Kunsthåndverkere.

I et år preget av dyrtid, sterk prisvekst og strømkrise kan Norske Kunsthåndverkere (NK) feire en viktig seier i forslaget til statsbudsjettet: Regjeringen setter for første gang siden 2016 av økte, øremerkede midler til utstillingshonorarer – en reform som vil sikre kunstnere rimelig betalt for utstillingsarbeid.

– Vi kunstnere skaper store opplevelser for publikum over hele landet. For at vi skal få betalt for arbeidet vi faktisk gjør med utstillinger, må økonomien ved visningsstedene styrkes. Det er vi veldig glade for at regjeringen nå har forstått, sier styreleder Siri Skjerve i NK.

Utstillingshonorar er en mangeårig kampsak for Norske Kunsthåndverkere. NK har sammen med de andre visuelle organisasjonene krevd en treårig opptrappingsplan for midler til museer og visningssteder, med 35 millioner for budsjettåret 2024. Bevilgningen fra regjeringen er på 21,4 millioner, og midlene skal også styrke utstillingsvederlaget for å kompensere for utlån av verk.

–Dette er første skritt på veien mot den største reformen på det visuelle kunstfeltet siden 1970-tallet. Det er også et glimrende utgangspunkt når vi skal reforhandle avtalen om utstillingsvederlag med staten i nær fremtid. Bevilgningen er ikke er så stor som vi mener den burde være, så her har vi en jobb å gjøre for å få Stortinget til å plusse på med de ekstra midlene som mangler, sier Skjerve.

Siri Skjerve er også strålende fornøyd med at det er satt av midler til 37 nye arbeidsstipender, og syv langvarige stipender. Opptrappingen ble varslet av tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun la fram stortingsmeldingen «Kunstnarkår» i juni.

– Det er ekstra gledelig at størrelsen på stipendene øker med over 6 prosent. En oppjustering og årlig regulering av stipendene er noe Norske Kunsthåndverkere har gått i bresjen for. Nå er det viktig at visuelle kunstnere blir prioritert i tildelingen av disse stipendene, siden disse gruppene har de desidert laveste kunstneriske inntektene, sier Skjerve.

Andre krav fra NK har imidlertid ikke blitt lyttet til. Kunstsentrene i Norge (KiN) har fått en påplussing på 600.000 kr til arbeid med regionale prosjektmidler til kunst. Dette svarer ikke til behovet og NKs krav om 10 millioner i økte midler. RAM galleri, som er et viktig visningssted for kunsthåndverk, har ikke fått plass på statsbudsjettet, og er i en kritisk økonomisk situasjon.

–RAM galleri har i over 30 år gitt rom til yngre kunstnere på vei inn i feltet og til mer eksperimentelle uttrykk. Det ville vært en tragedie for feltet om de ble tvunget til å legge ned nå, utdyper Skjerve.

NK har heller ikke fått gjennomslag for energistøtte til de bevaringsverdige fagene keramikk og glassblåsing, slik de frivillige organisasjonene har fått til sin virksomhet. Det er Skjerve ikke fornøyd med.

– Vi registrerer at regjeringen sier at de frivillige trenger støtte for å sikre forutsigbare vilkår. Det gjelder også keramikere og glassblåsere, som rammes ekstra hardt av økte energipriser. Vi vil fortsette å jobbe for en målrettet ordning for disse verneverdige håndverksfagene.

Innspillene til statsbudsjettet er et årlig samarbeid mellom Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund (SDS).