Teatrene sliter. Operaen må nedbemanne. Slik er situasjonen på landets museer

Teater over hele landet sliter. Før sommeren startet Det Norske Teatret en innsamlingsaksjon for å unngå nedbemanning.

Nylig ble det kjent at Den Norske Opera & Ballett tilbyr alle ansatte å søke frivillige sluttpakker. De må kutte 40 millioner kroner. Det er varslet at 25 personer kan miste jobben.

På Nasjonalbiblioteket har de varslet at de må de spare inn mer enn 20 millioner kroner. Det betyr at de reduserer eller tar bort en rekke tjenester, blant annet den digitale bokhylla.

Med andre ord: Kulturinstitusjoner sliter. Ikke alle i like stort omfang, men de fleste melder om det samme: De økte kostnadene byr på problemer. For noen har også lavere billettsalg enn forventet vært en medvirkende årsak. Publikum har latt vente på seg på noen arenaer i kultursektoren etter pandemien.

Beskriver en krevende situasjon

– Vi har i likhet med andre kulturinstitusjoner utfordringer med økonomien, sier Therese Manus, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Henie Onstad Kunstsenter.

Før sommeren ble det klart at to av tre museer sliter med strømregningen.

Leder i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, forteller at økte kostnader også berører mange av museene.

Hun forteller om en krevende økonomisk situasjon på grunn av økte strøm- og materialkostnader.

– Prisomregningen for 2023 dekket på langt nær reell pris- og lønnsvekst. Ekstrabevilgningen i Revidert nasjonalbudsjett hjalp nok noe, men jeg er usikker på hvor god for hvor mange, sier hun.

– Noen har nedbemannet eller latt vakante stillinger stå ubesatt.

På Henie Onstad er kostnadsutfordringene i stor grad knyttet til lønns- og pensjonskostnader, transportkostnader og strømpriser.

– Tilskuddene fra det offentlige har økt vesentlig mindre enn prisveksten, og vi har dermed fått reell, samlet reduksjon i offentlige tilskudd på 4,3 millioner kroner i løpet av 2022 og 2023, forteller Manus.

– I tillegg har gaveforsterkningsordningen blitt fjernet, uten at det har blitt presentert en kompensasjon for dette. For kunstsenteret tilsvarer det alene en inntektsreduksjon på minst 2,5 millioner kroner i året. Til sammen tilsvarer dette en reell reduksjon på nær 7 millioner kroner, som igjen tilsvarer ca. 11 % av den totale omsetningen i tapt inntekt. Samtidig har befolkningen mindre penger å bruke på fritiden på grunn av prisveksten i samfunnet.

– Prioriterer hardere

Også Kode i Bergen har lignende utfordringer.

– På Kode merker vi absolutt den kraftige kostnadsveksten, som setter en allerede anstrengt økonomi under enda større press. Korona, strømkrise og prisvekst er alle forhold som har gjort hverdagen mer krevende de siste årene og vi var allerede et underfinansiert museum før disse forholdene inntraff, forteller Maria Eleni Tripodianos, som er pressesjef hos Kode i Bergen.

Stein-Inge Århus, kommunikasjonsleder hos Astrup Fearnley Museet, forteller at også de merker den generelle prisveksten og økte kostnader til drift.

– Vi prioriterer hardere og har en stram kostnadskontroll. Museet kommer nok til å lande på budsjett for i år, men det er absolutt tøffere enn tidligere år. I tillegg ble museet fratatt all statsstøtte dette året. Dette var midler som blant annet gikk til formidling og tilbudet til barn og unge. Vi har kunnet fortsette dette arbeidet takket være god støtte fra Sparebankstfitelsen DNB og ved å omdisponere egne midler samt kutte andre steder i driften.

Fra krise til forsiktig optimisme

Ifølge en rapport gjennomført i andre halvdel av 2022 ble det kjent at flere av museene i Norge opplevde at de var i en krisesituasjon. Besøket tok seg riktig nok opp utover året, og en rapport fra Norges museumsforbund om hele 2022, viser at den samlede økningen fra 2021 er på 29 prosent.

I alt 59 av de 75 museene som besvarte undersøkelsen opplevde en oppgang.

Henie Onstad Kunstsenter hadde økt besøkstallet fra 2021 til 2022, men hvis man sammenligner 2022 med 2019, som var siste normalår før pandemien, var besøkstallet mye lavere. Ifølge oversikten hadde 70.600 færre besøk museet i 2022 enn i 2019, noe som tilsvarer en nedgang på 133 prosent, ifølge Norges museumsforbund.

De er fortsatt ikke helt tilbake på 2019-nivå, men de har bedre besøkstall så langt i år enn de hadde i normalåret 2018.

– Vi har langt høyere besøkstall i år enn vi hadde i 2020, 2021 og i 2022. Vi ligger så langt i år også godt over besøkstallet fra 2018, og noe under 2019, forteller Manus.

– Det er alltid litt vanskelig å sammenligne deler av år, og for så vidt hele år, fordi besøkstall også er avhengig av hvilke utstillinger som vises. Men vi er godt fornøyde med årets besøkstall så langt

Hos Kode var de godt over 2021 i 2022, men 23 prosent under nivået i 2019. De er ikke helt tilbake på nivå med 2019 så langt i 2023 heller, forteller presseansvarlig.

– Tallene er stigende, men vi er fremdeles ikke på nivå med før koronapandemien – vi er forsiktig optimistisk!

Får hjelp av ikonisk enhjørning

På Astrup Fearnley Museet har situasjonen vært den samme som hos de ovennevnte, i tillegg til at de har mistet besøkende på grunn av den enorme interessen Munch og Nasjonalmuseet har hatt.

Besøkstallet i 2022 var bedre enn i 2021, men hele 81 prosent lavere enn i 2019, ifølge rapporten til Norsk museumsforbund.

Det har riktig nok snudd nå, blant annet takket være jubileumsutstillingen Before Tomorrow.

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år, noe de feirer en omfattende utstilling med «kjente ikoniske verk, skjulte skatter og nye innkjøp» til Astrup Fearnley-samlingen. Utstillingen rommer mer enn 100 verk, nye innkjøp kombineres med sjeldent viste verk, og flere installasjoner og videoverk fra museets utstillingshistorie gjenskapes for første gang siden de opprinnelig ble vist.

– Juli og august hadde godt besøk til jubileumsutstillingen Before Tomorrow, som fyller begge bygg ved museet, forteller Århus.

–Tallene er tilbake til pre-covid-nivå og perioden før Nasjonalmuseet og Munch åpnet sine nye bygg.