– Grete Ellingsen gikk for langt

27. mars ga det nye styret i Nordnorsk kunstmuseum direktør Jérémie McGowan sparken uten forvarsel.

I etterkant har fem styre- og varamedlemmer trukket seg i protest mot styreleder Grete Ellingsens håndtering av saken.

I et felles varslingsbrev til kulturminister Abid Q. Raja (V) retter tre av de avgåtte styremedlemmene alvorlige anklager mot styrelederen, som er oppnevnt av Kulturdepartementet.

«Vi vil med dette (...) varsle mistillit til sittende styreleder Grete Ellingsen», innleder Joar Nango, Inger Blix Kvammen og Trygve Luktvasslimo, som alle ble oppnevnt til styret av kunstnerorganisasjoner i Nord-Norge.

Tidligere Høyre-statssekretær og jurist, Grete Ellingsen, skal ha truet styremedlemmene med politianmeldelse og mulig fengselsstraff, dersom de snakket med andre om denne beslutningen.

– Slik vi ser det, utnyttet Ellingsen situasjonen med koronaviruset og brukte trusler for å trumfe gjennom avskjedigelsen av McGowan uten en forsvarlig saksbehandling, sier filmskaper og tidligere styremedlem, Trygve Luktvasslimo til Klassekampen.

«Brudd på taushetsplikten kan følge til juridisk ansvar, så som fengsel, og jeg ville ikke ha problemer med å anmelde det hvis det skulle skje», skal Ellingsen ha sagt til styremedlemmene.

Ellingsen skal også ha gjort et poeng av at hun var advokat og dermed kjente til lovverket. Hun avviser i en sms til avisen at hun skal ha kommet med trusler:

«Det ble i denne forbindelse vist til styreinstruksen for Nordnorsk Kunstmuseum», hevdet hun.

Til Klassekampen skriver konstituert statssekretær Emma Lind (V) at styreleder Grete Ellingsen fortsatt har Kulturdepartements tillit, og at departementet ikke vil gripe inn i saken.

– Gikk for langt

– Man har ikke taushetsplikt om andre forhold, for eksempel om det man mener er dårlig saksbehandling eller urimelig behandling av seg selv. Jeg kan ikke forstå at de eksemplene som er nevnt for meg, kan være taushetsbelagt, sier advokat og ytringsfrihetsekspert Vidar Strømme til Klassekampen.

Han viser til både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som sier at man ikke kan begrense folks rett til å uttale seg om noe av offentlig interesse, så lenge uttalelsene ikke er uriktige eller skadelige for andre.