Tre utenlandske selskaper eier de største festivalene i Norge

Tre milliardærer fester grepet om norske festivaler, meldte Klassekampen denne uka.

Saken handler om at tre store internasjonale selskaper eier elleve av Norges største festivaler:

• Festivalgiganten Superstruct Entertainment eier Øyafestivalen og Palmesus.
• Det tyske selskapet CTS Eventim er majoritetseier av FKP Scorpio. FKP Scorpio eier festivalen Loaded i Oslo.
• Liberty Media, som har den amerikanske milliardæren John C. Malone som styreleder og majoritetseier, som igjen eier Sirius XM, er majoritetseier av Live Nation. Live Nation eier åtte norske festivaler: Findings, Neon, Trondheim Rocks, Kadetten, Tons of Rock, Bergenfest, Vaulen Open Air og Feelings.

Det er allerede meldt at arrangørene «med betydelige økonomiske muskler drar ifra resten». Hva gjør det med norsk festivalbransje at store deler av den eies av utenlandske selskaper med sterk kapital?

Større forskjeller

Skral, Beitostølen Live, Oslo Americana, Imperium i Halden, Odal Rockefestival og Kadetten er blant dem som måtte avlyse årets arrangementer. Blåfrostfestivalen i Nordland har varslet at de må avlyse i 2024.

Økt kostnadsnivå og lavere billettsalg enn forventet, er hovedgrunnene til samtlige.

Da Live Nation startet en ny musikkfestival i Stavanger i år, falt billettinntektene til den uavhengige Mablisfestivalen.

Vi har ingen sjanse til å konkurrere med dem, forteller festivalsjefen for sistnevnte til Klassekampen.

Norske konsertarrangører representerer både små og store festivaler. Ifølge dem har markedet endret seg markant etter koronapandemien, og økte kostnader gjør at flere mindre festivaler sliter. Dette er noe av det som fører til økte skiller blant arrangørene.

– Jevnt over kan vi si at det har spisset seg til. Vi ser et større skille enn tidligere, der de store arrangørene med betydelige økonomiske muskler drar ifra resten, har Siri Haugan Holden tidligere uttalt til Samtiden.

Blir festivalene likere?

«Øyafestivalen er solgt til amerikanske kapitalister. Heldigvis», skrev kommentator Joacim Lund i Aftenposten da oppkjøpet ble kjent.

Han påpekte at festivalbransjen blir tøffere og at oppkjøpet kan ha sikret Øyafestivalens fremtid.

Det var i 2018 at de norske gründerne i Norges største festival solgte festivalen til det amerikanske oppkjøpsfondet Providence Equity Partners gjennom investeringsplattformen Superstruct Entertainment.

De norske gründerne er fortsatt medeiere i Øyafestivalen AS. Administrasjonen har fortsatt kontroll over alt fra booking av artister, sponsorer og profil, ifølge gründerne selv.

Lund mente riktig nok at oppkjøpet kunne ha to mulige utfall. Det ene er at det vil styrke festivalen fordi de får en sterkere internasjonal posisjon og enda lettere kan fange opp nye artister og trender. Det andre og mindre positive er at det kan føre til at de samme artistene spiller overalt fordi eierne har økonomisk interesse av det.

«Det kan være en artist de ønsker å bygge opp ved å gi sceneplass, eller det kan være store artister de forhandler pris med ved å tilby scenetid på flere festivaler.»

Det var også tema under en av debattene på bransjefestivalen by:Larm tidligere denne måneden.

Pernille Torp-Holte i Heartbeat Management påpekte nettopp dette, at stadig flere arrangører er enkelteiere av mange festivaler. Hun mener dette er problematisk av nettopp den grunnen:

– Da kjøpes de samme artistene flere steder, til pakkepris. Det gir meg en litt uggen følelse. Da blir situasjonen lik den i dagligvarehandelen: et dårlig utvalg.

Lars Berg Giskeødegård i bookingselskapet Momentium mener at det er den veien utviklingen går.

– Festivalene er ikke som de en gang var. Forandringene har skjedd de siste 5-10 årene.

– Strømlinjeformingen har også bidratt til at festivalene har blitt mer profesjonelle, men jeg er bekymret for at alt blir så likt. Når jazzfestivaler booker Kygo har vi gått for langt, sier Torp-Holte.