Annonse
KOMMENTAR
Trump, ICE og staten som flørter med hvit nasjonalisme
Når verdens mektigste stat trener opp en generasjon tjenestepersoner i et språk der innvandrere er «fiender» og politiet er «soldater», vil det få ringvirkninger – også i Europa.
Annonse
Roar Bjønnes er norskamerikansk forfatter og samfunnsdebattant. Han skriver om bærekraft, østlig filosofi og økonomiske alternativer, og har i en årrekke engasjert seg i spørsmål om miljø, livssyn og sosial fornyelse. I flere år skrev han spalten Brev fra Amerika i Fredrikstad Blad.
Trump-administrasjonens knallharde og dødelige aksjoner fra innvandringspolitikken til ICE i Minnesota har utløst raseri over store deler av USA. Som norsk-amerikaner tror jeg ikke det er tilfeldig at ICE har møtt så sterk motstand som i Minnesota. Tredjedelen av innbyggerne er av nordisk opprinnelse og har dermed sterke liberale og sosialdemokratiske holdninger. Altså det motsatte av mye av det Trump-regjeringen står for. Derfor er det heller ikke overraskende at Stella Carlson, som filmet drapet på Alex Pretti av USAs grensestyrker, har svensk etternavn.
Etter det drapet suspenderte Trump agentene som var involvert, men ifølge interne dokumenter planlegger Trump-regjeringen en gigantisk rekrutteringskampanje for immigrasjons- og tollpolitiet ICE. Kampanjespråket minner mer om krigspropaganda enn en søknad for offentlige tjenestefolk.
The Washington Post melder om et dokument som hevder at ICE har et budsjett på rundt 100 millioner dollar til det de kaller en «wartime recruitment»-offensiv. Malet er å ansette over 14 000 nye agenter og dermed doble den føderale deportasjonsstyrken. ICE vil ikke bare fylle stillinger, de vil tiltrekke bestemte typer mennesker.
Jakten på «nasjonalistiske krigere»
Dokumentene beskriver en meget snever rekrutteringsstrategi: sosiale medier-kampanjer kombinert med reklamering på våpenmesser, UFC-stevner, militærbaser og NASCAR-arrangementer. Det handler ikke om å nå allmennbefolkningen, men om å finne folk som allerede er fascinert av våpen, nasjonalisme, og militarisme.
Rekruttene lokkes med relativt store økonomiske bonuser: signeringsbonuser på opptil 50 000 dollar, ettergivelse av studielån og en startlønn rundt 50 000 dollar i året. Samtidig kuttes opplæringstiden ned til 47 dager – et tall som mange har kritisert. Republikanerne har selv ironisk nok koblet tallet til «den 47. presidenten», Donald Trump.
Det dypere spørsmålet for det amerikanske samfunnet, og kanskje også for det norske, er: Hva slags politistyrke får man med lave treningskrav, raske penger, og et arbeidsoppdrag malt med nasjonalistiske og krigsromantiske farger?
En av rekrutteringsannonsene for ICE har bildeteksten «Vi skal få hjemmet vårt tilbake». Den avbilder en rytter i cowboyhatt i et snødekt landskap. Bildeteksten henviser til tittelen på en hvit nasjonalistisk sang som er populær i nynazistiske miljøer.
Annonse
Hvit nasjonalisme, kodespråk og «forsvar av fedrelandet»
Det mest oppsiktsvekkende i denne kampanjen er kanskje språket og symbolikken. Gang på gang dukker formuleringer opp som er velkjent fra nasjonalistiske miljøer: begreper som «fremmede inntrengere», «forsvar av fedrelandet» og «kriminelle utlendinger».
Ett eksempel er bruken av slagordet «Which way, American man?», en velkjent referanse til den nynazistiske boken Which Way Western Man? og et velbrukt meme på ytre høyre.
Det er dette som gjør saken prinsipielt alvorlig, også langt utenfor USAs grenser: når staten begynner å bruke symbolspråk og estetikk fra ytterliggående miljøer for å rekruttere væpnede styrker. Da forsvinner skillet mellom demokratisk forvaltning og ideologisk kamporganisering, mellom fredelig bruk av politiet og militaristisk undertrykking.
Digital propaganda
Saken angår ikke bare rekruttering. Et bilde tatt av borgerrettsadvokaten Nekima Levy Armstrong under en arrestasjon har blitt manipulert av staten. På originalbildet går hun rank; i den manipulerte versjonen fremstilles hun gråtende, med tårer som renner nedover ansiktet. Bildet ble lagt ut uten at offentligheten ble informert om at det var endret.
Den amerikanske staten fordreier slik virkeligheten for å svekke kritiske angrep. Ved bruk av manipulert visuell propaganda, algoritmisk reklame mot voldsglade miljøer har den laget en oppskrift for økende vold i samfunnet.
Annonse
Hvorfor dette angår Norge
Det kan være fristende å avfeie dette som «enda en amerikansk skandale». Men utviklingen peker på noen tendenser som er høyst relevante også i norsk og europeisk sammenheng.
For et lite land som Norge, med høy tillit til myndigheter og en relativt sterk rettsstat, er det lett å tenke at «slikt ikke kan skje her». Men digitale plattformer, memekultur og ekstremistisk retorikk kjenner ingen grenser. Vi har også våre udemokratiske miljøer og en økende tendens til høyreekstremisme.
Når verdens mektigste stat trener opp en generasjon tjenestepersoner i et språk der innvandrere er «fiender» og politiet er «soldater», vil det få ringvirkninger – også inn i europeisk debatt om migrantpolitikk, grensekontroll og antiterror.
ICEs «krigsrekruttering» har blitt til et politisk prosjekt for å omdefinere hvem som er «ekte amerikanere», og for å gi våpen og myndighet til dem som tiltrekkes av ideen om å «forsvare» nasjonen mot påståtte «inntrengere».
Sett med norske øyne bør denne saken leses som et varsko for Norge og for Europa: Når staten bruker språk, symboler og stil fra ytterliggående miljøer, er det ikke lenger bare ytre høyre som påvirker staten – det er staten som også påvirker ytre høyre. Da står mye mer på spill enn språket i en rekrutteringskampanje. Da står selve tilliten og fremtiden til det demokratiske samfunnet på spill.