ESSAY
Aristoteles forklarer Trump
Hvorfor handler Trump slik han gjør? Politiske kommentatorer strever med å få brikkene til å passe sammen. Men det finnes én forklaring som får krumspringene hans til å gi mening: Aristoteles' forklaring av hvordan tyranner går frem for å sikre seg makt.
Hva er en tyrann? En tyrann, ifølge Aristoteles, er en leder med to kjennetegn: For det første er han er tøylesløs. For det andre styrer han staten, ikke for innbyggernes beste, men for å fremme sin egen private makt. Jo tydeligere begge kjennetegnene er til stede, jo mer tyrannisk er lederen.
Skal vi forstå tyrannen, må vi forstå hva han frykter. Ifølge Aristoteles er det to ting tyranner særlig frykter:
(1) Mennesker med integritet i innflytelsesrike stillinger
(2) Tillit mellom innbyggerne
Hvorfor frykter han akkurat disse?
Tyrannen frykter mennesker med integritet fordi de nekter å la seg diktere. Ofte vil de si ham imot offentlig – og hvis mange vet at de har integritet, vil mange tro på det de sier.
Han frykter tillit mellom innbyggerne fordi tillit gjør dem i stand til å gjøre motstand. Uten tillit vil de ikke klare å organisere seg effektivt.
Han frykter tillit mellom innbyggerne fordi tillit gjør dem i stand til å gjøre motstand. Uten tillit vil de ikke klare å organisere seg effektivt.
Når vi skal forstå hvorfor tyrannen handler slik han gjør, må vi forstå at det er strategier for å ødelegge det han frykter.
Tyrannens kamp mot personer med integritet
Aristoteles skriver at tyrannen arbeider for «å luke bort hederlige mennesker og kvitte seg med dem som har integritet», og gi de viktige posisjoner i til «mennesker uten integritet». Hvordan gjør han det?
Han kan sparke mennesker med integritet fra stillingene sine. Eller han kan fjerne makten deres litt etter litt, så det ikke blir for påfallende.
Hvordan finner tyrannen nye personer til å fylle rollene? Hvordan forsikrer han seg om at disse er uten integritet?
Jo, ved å kreve offentlig underkastelse og smiger. Aristoteles skriver at «smigerens funksjon er å vise hvem som er lydige … For tyrannen vet at helstøpte og fritt tenkende mennesker ville aldri gi ham slik smiger».
Det er også derfor tyranner iblant sier ting som alle vet at er usant. For da kan han se hvem som er lydige og skamløse nok til å repetere løgnen offentlig. De som er villige til det, mangler integritet, og da er det trygt for tyrannen å sette dem i en innflytelsesrik stilling i samfunnet.
Tyrannens kamp for å ødelegge tillit mellom innbyggerne
For å ødelegge tillit mellom innbyggerne, gjør tyrannen alt han kan for å skape forvirring, og «sørge for at folk er usikre på om de virkelig kjenner hverandre, for uten kjennskap vil de ikke bygge tillit».
Så han kaster anklager rundt for å «sette venn mot venn, folket mot de fremstående og rike mot andre rike».
Siden utdanning gjør mennesker opplyste og i stand til å bygge allianser, arbeider tyrannen med å «ødelegge skoler og arenaer for sivilisert diskusjon».
En annen strategi for å lamme innbyggerne, er å skape økonomisk utrygghet: «En tyrann gjør folk fattige, slik at de ikke har råd til å slå seg sammen mot ham, men er så opptatt av sitt daglige arbeid at de ikke har tid til å planlegge motstand». Et verktøy her er «å legge til nye tollsatser».
En annen strategi er at «tyrannen skaper konflikt med andre stater». Det gir folk bekymringer og får dem til å tro at de trenger å lederen som beskytter.
To lærdommer
Da Aristoteles skrev om tyranners strategier, var det neppe for å hjelpe tyrannene. Tyrannier, skriver han, «er de verste statene», og «ingen frie mennesker kan akseptere er slikt styre».
Han skrev for å avsløre. Hva kan vi lære?
Den første lærdommen er at vi ikke bør bruke tiden og energien vår på å gruble over hvorfor tyrannen tror at de nyeste tiltakene hans vil gagne landet. For tyrannen forsøker ikke å gagne landet. Han forsøker å konvertere statens velstand og makt om til sin egen personlige velstand og makt.
De mange krumspringene er distraksjoner, slik at vi ikke skal få øye på de større endringene, og de er lojalitetstester, så tyrannen skal se hvem som er villige til å snakke ham etter munnen.
De mange krumspringene er distraksjoner, slik at vi ikke skal få øye på de større endringene, og de er lojalitetstester, så tyrannen skal se hvem som er villige til å snakke ham etter munnen. Den andre lærdommen er at vi, gjennom å se hvem tyrannen velger å angripe, får et innblikk i hvem tyrannen frykter.
Han angriper de enkeltmenneskene og institusjonene som har høy integritet, og som sprer fakta og skaper tillit.
Slik avslører tyrannen hvem vi bør lytte til og hvordan vi kan bidra til å stå opp mot ham.
De menneskene som tyrannen kjører svertekampanjer mot, er ofte dem vi bør lytte til, stole på og snakke frem. De mediene han angriper mest, er dem vi bør abonnere på. Og organisasjonene han rakker mest ned på, er nettopp de vi bør vurdere å gi en donasjon til eller melde oss inn i.