

KOMMENTAR
Se alle tidligere Samtiden-utgaver her. Alle temasaker fra dette nummeret vil være å finne her.
Mennesker har fått diagnoser fra tidenes morgen. Selv medisinmennene gikk ikke i gang med behandling før de visste hva problemet var. Den medisinske utviklingen kan beskrives som en stadig utvidelse i antallet diagnoser. De siste tiårene har antallet diagnoser mer enn tredoblet seg.
Samfunnet legger opp til dette, og befolkningen forventer å få en diagnose for hver eneste plage som rammer dem.
Diagnose er kunnskap som beroliger eller uroer, som gir håp eller senker mørke innover oss.
Myndighetene elsker diagnoser. Ingen blir sykemeldt uten en diagnose. En diagnose er porten inn til behandling, medisinering eller selvhjelp.
Legene er blitt diagnoseprodusenter. Det utvikles stadig nye medisiner for å dempe skadevirkninger av diagnosene vi tildeles.
Barn diagnostiseres over en lav sko. Det behandles og medisineres. Vi tar ikke sjansen på at diagnosen er noe en kan vokse ifra eller som det er greit å leve med.
Vi er i ferd med å utvikle en kultur der stadig mer oppmerksomhet rettes mot mulige avvik, mulig sykdom og mulige hindre for maksimal livsutfoldelse. Det siste er at KI skal tas i bruk for å stille flere og bedre diagnoser.
I denne utgaven tar vi – blant annet – også for oss egget – nærmere bestemt den hinnen som er mellom skallet og egget som vi spiser. Erik Skjeveland tar oss med inn i Georg Johannesens berømte dikt, Ars moriendi.
Og Sindre Hovdenakk lar oss møte den berømte forfatteren Graham Greene.
Niels Fredrik Dahl fikk Nordisk Råds Litteraturpris i fjor. Alf van der Hagen har snakket vel og lenge med ham, blant annet om å ta skrittet ut i det ukjente.
Anne Håskoll-Haugens essay handler denne gangen om å komme seg ut av skjermtåka og ta opp kampen mot den digitale trusselen.