Roman som utforsker de steile, inhumane sidene ved miljøpolitikken

­

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om en alenemor som flytter med sønnen til en økolandsby i Danmark, der hun har fått jobb som deltidspleier for en funksjonshemmet mann. I Eels have har folk vendt den moderne verden ryggen. De kastes inn i en verden der det moralske kompasset peker i uvante retninger.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg ble på et tidspunkt fascinert av den finske økofascisten Pentti Linkola. Han sammenligner verden med et skip som er i ferd med å gå under. Bare noen få utvalgte skal få overleve. Vi sitter i en livbåt, men det er nødvendig å sparke bort hendene til de menneskene som klamrer seg til ripen for å overleve. Hvis man i stedet er human og prøver å redde alle, vil alle gå under og dø, mener han. Jeg ville utforske denne tankegangen, som ligger svært langt fra min egen.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg synes deler av miljøbevegelsen har hatt en tendens til å tenke veldig lite nyansert. Jeg har ønsket å utforske de steile, inhumane sidene ved miljøpolitikken som på mange måter ikke evner å ta innover seg hva et menneske er, kun det som i deres øyne er rett og galt.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, jeg skriver alltid. Det er jo et valg man kan ta. Jeg er ikke redd for å skrive dårlig. Underveis i et prosjekt kan jeg av og til bli redd for at jeg ikke skal greie det, at historien ikke skal «gå opp,» sånne ting som det. Men da må man bare stå i det, skrive i vei og komme videre.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg finner temaer eller emner som interesserer meg og som vekker følelser i meg, da kommer stoffet til liv, karakterer vokser frem. Denne gangen var temaene jeg interesserte meg for økofascisme, holistisk healing og den fantastisk vakre naturen på søndre Fyn i Danmark. Jeg visste ikke hvordan dette skulle forbindes og bli en historie da jeg startet, først mot slutten gikk det opp for meg. Det er underbevisstheten som jobber, det synes jeg er spennende.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Alt jeg leser av bøker og ser av kunst, spesielt film og malerier. Møter med andre mennesker, spesielt de som kan være litt vonde eller såre. Ettersom årene går, kan mye av det man før syntes bare var trist også bli litt morsomt. «Det er synd om människorna», som Strindberg sa. Det er jeg enig med han i.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Veldig tidlig, kanskje før jeg lærte å skrive. Jeg husker jeg satt og tegnet med fettstifter utenfor en dør på Blindern mens faren min holdt et kurs, og at jeg tenkte at jeg egentlig skulle ønske jeg kunne skrive en historie. Jeg kan ha vært fem-seks år. Jeg skrev masse da jeg var liten.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Veldig spennende! Det bryter i utgangspunktet med alt jeg vil ha i møte med kunsten, beskrivelser av erfaring jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg er veldig interessert i KI for tiden, lurer på om jeg skal få se noe helt nytt knyttet til det menneskelige. Kanskje vil disse maskinenes mangel på forståelse av den virkelige verden også endre vår opplevelse av den?

– Før jul ble jeg så grepet av Sporveienes julereklamer, KI-genererte glansbildeaktige bilder. På en av tegningene stod en eldre dame og holdt i en bamse inne på trikken. Som datteren min sa: Det er ikke så ofte gamle folk har kosebamser. Nei, det er sant det, men det trodde altså KI. Jeg ble fylt av en enorm tristhet da jeg så på dette bildet, verdens hverdag sett på av et blindt øye. Og kanskje enda tristere at noen bare hadde latt det passere, trukket på skuldrene og sagt: Ja, ja, dette er vel jul nok for dere?

Nevn én person du håper leser boken?

– Det må bli en av de forfatterne jeg setter aller høyest: Britt Karin Larsen.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– A Christmas Carol av Charles Dickens. Jeg leste den for første gang nå i jula. Det er lenge siden jeg har lest noe som jeg har blitt så vilt begeistret for!

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Giving up the Ghost av Hillary Mantel. Så vakkert språk, nye bilder, veldig spennende å lese.