Marit Daaland Lesjø med ny roman: – Man kan bli rimelig forbanna av å være ensom

­

Hva handler romanen om?

– Den handler om Elin, som foretrekker at andre mennesker holder seg på avstand og passer sine egne saker. Det er iallfall det hun forteller seg selv, og at livet som eremitt passer henne utmerket. Hverdagen dreier seg i stor grad om å holde angsten i sjakk, og hun er meget skeptisk til sine medmenneskers intensjoner. Allikevel tør hun etter hvert å ta et bittelite skritt ut i verden, og det får uventede konsekvenser.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Tittelen avslører det. Da de sosiale restriksjonene ble opphevet etter pandemien, sa helseministeren at vi nå gikk inn i en ny fase – en normal hverdag med økt beredskap. Jeg bestemte meg for denne tittelen ganske tidlig i prosessen. For en del endret ikke hverdagen seg i særlig grad, og ikke alle jublet for å endelig slippe de strenge reglene heller. Ensomhet er selvfølgelig et aktuelt tema i samtiden, og det har vært mye fokus på hvor usunt det er å ikke ha sterke bånd til andre mennesker, men mange lever jo slik, mer eller mindre frivillig.

– Jeg ville skrive om fysisk ensomhet, ikke bare den eksistensielle, og Elin skyves ut av fellesskapet av både indre og ytre krefter. Jeg tror faktisk der er mange der ute som kan kjenne seg igjen i Elin, som føler seg usynlige og ubrukelige, og nettopp derfor er hennes stemme viktig. Jeg er dessuten interessert i sinne generelt, og man kan bli rimelig forbanna av å være ensom. Og jeg er fascinert av alt mennesker gjør for å forsøke å takle sin egen livssmerte. Derfor ser jeg mange dokusåper.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Håp. Livet kan føles meningsløst, uendelig ensomt og utmattende innimellom, men man må tørre å leve det. Ikke gi opp!

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det var iallfall perioder med mye motstand. Det er en del av syklusen. Innimellom er jeg høy på meg selv og egen skriving (heldigvis, ellers ville jeg aldri tørre å sende tekstene til noen), men så kommer det en nedtur, og jeg tenker: «dette klarer jeg aldri!». Jeg vet at det er slik, og at det viktigste er å ha selvdisiplin. Hvis du investerer nok tid og krefter i et prosjekt. blir du ferdig før eller siden, og følelsen av å ha fullført noe som gir mening for meg, er faktisk viktigere enn om det blir utgitt.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tror egentlig hver bok har sin egen, unike prosess, men i arbeidet med denne har jeg skjønt at jeg må tenke smått i starten. Jeg finner en konkret situasjon jeg har lyst til å utforske, og utvider historien derfra. Dersom jeg tar utgangspunkt i en finurlig, overordnet idé kan jeg raskt gå lei, for noe av det som gjør jobben spennende er at jeg ikke aner hvor jeg ender opp til slutt. Historien må springe ut av en konkret handling, en snodig replikk, eller et møte mellom mennesker som får meg til å tenke: hva er det som skjer her, og hvorfor? Jeg liker å dele opp historien i små kapitler, som jeg skriver igjen og igjen til jeg er noenlunde fornøyd, og så syr jeg det sammen etter hvert. Jeg skriver boken mange ganger, og førsteutkastet kan være veldig annerledes enn det siste.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg tror alle bøkene jeg leser inspirerer meg på et eller annet vis. Så takk til alle som skriver bøker!

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Det gjør meg engstelig og nedfor, så jeg vil helst ikke tenke så mye på det. Det kjennes jo som en trussel mot det yrket jeg aller helst vil ha.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Hvis du som leser dette også får lyst til å lese boken, er jeg meget fornøyd med det.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Vanskelig å velge én, men jeg hadde en veldig positiv opplevelse da jeg leste novellene til Lucia Berlin mens jeg arbeidet med boken. De kan være hjerteskjærende, men samtidig vidunderlig tøysete, og jeg tenkte: oj, slik er det også lov å skrive! Midt i det dystre formidler hun både livsglede og håp. Drømmen er å oppnå noe lignende med mine egne bøker.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Det avbrutte bildet av Liv Køltzow.