Eivind Sudmann:
– Jeg synes at det å være i live i dag er en temmelig kompleks erfaring

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om psykologen Thomas som reiser landet rundt med foredraget 'Det gode livs grammatikk'. Han viser store forsamlinger hvordan de kan snu motgang og smerte til innsikt og ro. For til tross for en vond og utrygg start på livet, har han skapt seg et godt og stabilt familieliv. Det er rett og slett et godt liv her og nå. Men når fortiden igjen begynner å vise seg for ham, må Thomas kjempe for å beholde kontrollen både over livet han lever, og livet han har levd.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg synes at det å være i live i dag er en temmelig kompleks erfaring. Og når vi nå lever slik, omringet av stimuli, distraksjoner og langt flere valgmuligheter enn folk hadde for bare noen tiår siden, tror jeg mange av oss savner en slags løsning på livet – en livsteknikk eller et system man kan følge for å oppnå ro og en lykkeligere hverdag.

– Men selv om den virkeligheten vi lever i nå synes å bevege seg fortere enn før, er spørsmålene om hvordan man lever et godt liv noe folk har balet med lenge. Og enten man søker råd i filosofihistorien, i psykologisk forskning eller i korte glimt av podcastere på Internett, er det fascinerende å se hvor like rådene har vært opp gjennom historien: Antikkens tenkere, psykologer og teologer anbefaler alle sammen: Å holde seg i nåtiden. Å ikke grunne for mye på fortid eller grue seg til det som skal komme. For det er ofte selvkontroll i bunnen av idealene som legges frem: Kontroll over følelseslivet, kontroll over andres inntrykk av deg og hvordan du selv agerer i verden. Men samtidig er jo livet en stadig veksling mellom kontroll og tap av det samme. Tenk bare på kjærligheten og forelskelsen, der viljen til å gi fra seg kontroll jo er hele poenget. Det var nok her et sted det begynte: Med spørsmål om trygghetsbehov og kontroll.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har denne gangen ønsket å skrive en spennende roman, som samtidig stiller seg noen vesentlige spørsmål om hvordan vi bærer fortiden med oss gjennom livet.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, ikke skrivesperre. Men jeg oppdaget på et tidspunkt at det jeg lenge trodde var begynnelsen av fortellingen, i virkeligheten var slutten. Så da var det bare å begynne på nytt.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Julian Barnes siterer ofte Gustave Flaubert når han sier at: «Prose is like hair; it shines with combing». Slik tror også jeg at det er, og har alltid skrevet meg gjennom romanene mine mange ganger. Jeg leser dem høyt for meg selv, og skriver meg gjennom igjen og igjen, helt til det eneste som endrer seg fra gang til gang, er tegnsetting eller et og annet enkeltord. Når det er kommet så langt, er det ofte på tide å si seg ferdig.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Bøkene jeg har lest, filmene jeg har sett, musikken jeg har lyttet til, men kanskje først og fremst: Alt det jeg lurer på, men som jeg ikke forstår før jeg skriver om det.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Dette er jeg virkelig ingen ekspert på. Jeg har lest nøyaktig én bok om temaet – den samme som alle andre også leste i fjor – så det er med begrenset kunnskap i ryggen jeg sier at magefølelsen min synes vi bør få på plass noen presise lovtekster. Ikke fordi jeg tror KI kommer til å ta over jobben til romanforfattere, filmskapere og andre kunstnere med det første, men fordi bøkene, filmene og billedkunsten folk har laget, allerede nå blir brukt på en måte som i mine øyne minner litt vel mye om plagiat og kynisk utnyttelse av menneskelige kunstneres arbeid og egenart.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Både Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth skriver drivende gode bøker som er gode å tenke i. Jeg lurer på hva de begge tenker om denne.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg leste nylig Fars rygg av Niels Fredrik Dahl, og den lengselen etter nærhet han får frem der – mellom barn og foreldre – er virkelig klokt sett, og rett og slett helt nydelig fortalt. Uten tvil en verdig vinner av Nordisk råds litteraturpris. Hans forrige bok Mor om natten var også sterk, husker jeg. Og når man først er i gang, kan man mer enn gjerne lese poesien hans også.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg kom akkurat hjem fra en kort tur til Stockholm med familien, og i en av de fantastisk gode bokhandlene der, fant jeg boken Snö – en historia av miljøhistorikeren Sverker Sörlin. Så langt er det en både poetisk og vakkert skrevet sakprosabok om snøens betydning for livet i nordområdene og for planeten vår som helhet. (Og for et fint forfatternavn: Sverker!)