– Andre ganger sitter jeg og rødmer og gremmer meg – litt som Sandemo selv

­

Hva handler romanen om?

– Solens sønn er en forløper til Margit Sandemos serie Sagaen om Isfolket. Her møter vi Hanna, som har arvet slektens trolldomsevner og dragningen mot det onde. Når hun forelsker seg i høvdingens sønn, ønsker hun seg et normalt liv. Men så kommer det en fremmed til Isfolkets dal, og uhyggelige ting skjer. Hanna må velge mellom mørket og kjærligheten.

• LES OGSÅ: Fra Brageprisen-nominasjon til Margit Sandemos univers: – Vidunderlig og nervepirrende.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg var og er en stor fan av Isfolket, og ble bedt av forlaget om å levere et forslag til hvordan man kunne skrive tre nye bøker i det eksisterende Isfolket-universet. Forslaget ble godkjent, og dermed fikk jeg denne vidunderlige og nervepirrende jobben.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Hannas historie handler om identitet, utenforskap og kampen mellom gode og onde krefter både inni enkeltmennesker og mellom mennesker i et isolert samfunn. Jeg ønsker å dramatisere en ung frihetssøkende kvinnes erotiske oppvåkning og følge henne idet hun oppdager sine krefter – med alle positive og negative konsekvensene de medfører.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Romanen ble skrevet under tidspress, så det var ikke tid til noen skrivesperre – heldigvis! Jeg jobber svært effektivt når jeg har stramme tidsfrister, og innretter hele livet så jeg får skrevet best og mest mulig. Men hvis jeg har en vanskelig dag med lav motivasjon, hjelper det alltid å gå en tur, jogge, eller lese en annen roman som inspirerer meg.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er svært strukturert, men prøver å holde arbeidet mest mulig lystbetont med plass for lek og eksperimenter. Jeg kan få innfall når som helst på dagen, og da skriver jeg dem ned i kortform i et kladdedokument med en stjerne foran, så prøver jeg å få plass til dem eller utvikle/dramatisere dem i manuset. Så er det viktig å jevnlig lese gjennom alle innfallene jeg har skrevet og prøvd ut, så jeg «lærer» materialet mitt og kan jobbe på et mer overordnet nivå med struktur, tematikk og karakterbuer. Ofte sitter jeg og flirer over det jeg har skrevet eller tenkt ut, og gleder meg til å dele materialet med andre. Andre ganger (som når jeg skriver om erotikk) sitter jeg og rødmer og gremmer meg (litt som Margit Sandemo selv, som visstnok satt under bordet og rødmet mens hun skrev de mest erotiske partiene i Isfolket!).

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Margit Sandemo, selvfølgelig. Men også James Joyce, Somerset Maugham, Virginia Woolf, Knut Hamsun, Anne Carson og Tarjei Vesaas. Livet mitt har vært opplevelsesrikt, rotete, vimsete og uforutsigbart, med så mange utenlandsopphold, hvilket har hjulpet meg å opparbeide meg materiale, situasjoner, karakterer og anekdoter som jeg kan putte inn i skrivingen.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg begynte å skrive dikt da jeg var åtte år, og deretter skuespill, eventyr, sangtekster, fabler, vitser og fortellinger, men tenkte ikke seriøst på å bli forfatter før jeg gikk på teaterskole i London i 1996-98. Der ble jeg eksponert for skuespill av Ibsen, Shakespeare, Tsjekhov, Brecht m.fl., og tenkte «Dette kan jeg vel også klare, jeg skrev jo skuespill da jeg var 10 år». Plan A var å bli dyrlege, men den planen sprakk mens jeg jobbet som gårdshjelp på Island, for da ble jeg lei av det prosaiske livet og fant jeg ut at jeg ville bli skuespiller i stedet. Fra 1998 tok det allikevel frem til 2012, altså 14 år, før jeg debuterte med min første diktsamling (med undertittelen Ikke bare dikt). Så debuterte jeg som filmmanusforfatter med mitt første produserte verk et par år senere. I mellomtiden hadde jeg (uten formelle kvalifikasjoner) mange forskjellige stillinger i næringslivet, som advokatsekretær, personalsjef på Sheraton Suites Key West, databaseadministrator for hedgefond i Sveits, markedsføringskonsulent, oversetter, lærer i Honduras, CRM-konsulent for Telenor, etc.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Så langt er kunstig intelligens en halvmorsom vits. Jeg liker å plage chatbotter med vanskelige spørsmål og få dem til å prestere og oppføre seg dårligst mulig. Som forfatter føler jeg meg overhodet ikke truet av programvare som predikerer seg frem til innhold basert på noen gitte parametre, som sjanger, lengde og ønskede ingredienser. Det er det motsatte av kreativitet og originalitet. Kunstig intelligens klarer ikke engang å samle informasjon som ligger enkelt tilgjengelig på nettet og gi et nøkternt referat av min egen forfatterbio uten å finne på løgner og høres ut som en nigeriansk scamartist. Oppgulpet og svadaen som produseres/predikeres irriterer meg allikevel mye mindre enn bananfluer i vinglasset.

Nevn én person du håper leser boken?

– Det hadde vært artig om Trygve Hegnar leste den, for han befinner seg vel en smule unna målgruppen. Kanskje han ville frydet seg over å leve seg inn i en ung heks' eventyr i en liten dal i Sør-Trøndelag anno 1501?

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Alle burde umiddelbart lese James Baldwins selvbiografiske essaysamling Notes of a Native Son. Han skriver briljant, sårt, fascinerende og tankevekkende om et liv i utenforskap – og livene innenfor fellesskapet slik han observerer dem med sitt sylskarpe og ømme blikk.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Kyra Davis' Just One Lie, oppfølgeren til Just One Night, en erotisk bokserie. Jeg prøver å snappe opp noen tips om hvordan skrive appetittvekkende og fengende om sex. Dessuten foregår bøkene i Los Angeles, der jeg bodde i 2,5 år. Alltid moro med bøker som er satt til steder man har bodd!