Agnes Lovise Matre: – Det har ligget i meg hele livet, men jeg måtte bli gammel nok før jeg turte

­

Hva handler romanen om?

– En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.

– Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.

– Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg har over tretti års fartstid som lærer i ungdomsskolen. De siste ti–femten årene har ungdomsmiljøene, i stor grad, forflyttet seg fra fysiske møter til at de møter venner hovedsakelig på nettet, utenom de organiserte aktivitetene. Foresatte har ikke forutsetninger for å hilse på nye venner, og hvem de kaller sine venner har også endret seg.

– Du tror kanskje du vet fordi ungdommen din har gitt deg tilgang til SoMe-kontoene? Vel, de færreste har bare én, og flere eier mer enn én mobiltelefon. Ta en sjekk på TikTok, Instagram eller Snapchat. Hvor mange bruker sitt egentlige navn der?

– Rusmidlene har endret seg. Foresatte og lærere kan ikke lenger se hvem som ruser seg. Snitching har blitt et begrep langt utenfor kriminelle gjenger. Vi går glipp av viktig informasjon som kan hjelpe oss i arbeidet med å fange opp utsatte ungdommer.

– Narkotika kjøpes via Snapchat-kontoer og blir levert på døra hjemme av en «kompis eller venninne». Det overleveres på skolen, inntas på toalettet i friminuttet eller på rommet hjemme. Det lukter ikke. Flere av rusmidlene er prestasjonsfremmende, eller fungerer som slankemedisin. Du liker å tro du har kontroll, men en tablett er lett å gjemme, rask å svelge, og flere og flere ungdommer stikker av etter at foresatte har gått og lagt seg. At de ligger i senga neste morgen, er ingen garanti.

– Pornofilmer konsumeres i hopetall og legger lista for hvordan ungdommene tror de skal ha sex. Vi vil ikke tilbake til skammen, hvor ingen skal ha samleie før ekteskapet, men jeg tror at alle voksne ønsker at ungdommene deres skal sitte igjen med en grei følelse etter sitt første samleie, at det ikke skal ha foregått i neddopet tilstand eller i en form som de senere kan slite med å forholde seg til. Er det så nøye da? Kanskje ikke, men noen ganger spør jeg meg om likestillingen har gått så langt at gutta nå får det akkurat som de vil. Det selges nakenbilder på nettet. Ofte mot ens vilje, men dessverre like ofte av ungdommen selv. Mange er villige til å gå langt for å få råd til merkevarer. Ingen vil skille seg ut.

– Vi lærere blir sjelden varslet om noe som er bekymringsfullt. En ungdom sier ikke ifra om en er bekymret for vennen sin.

– Foresatte legger seg oftere i skyttergrava om de får en telefon fra skolen eller andre foresatte. Ungdommene blir krenket. Lærerne får en § 9A-5 imot seg. Der ungdommen bør være i fokus og få hjelp, vegrer vi å melde fra. Ingen liker å innrømme at en har mistet kontrollen på barnet sitt, og en vil jo tro det beste om sine egne. Da er det lett å skylde på andre, mens ungdommene våre blir fritt vilt for de som ønsker å utnytte sårbarheten deres.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Se svaret ovenfor.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, jeg har brukt lang tid denne gangen, men skrivesperre er ikke noe jeg sliter med.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg driver mye reasearch og planlegger alle kapitlene før jeg begynner å skrive.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det har ligget i meg hele livet, men jeg måtte bli gammel nok før jeg turte. I videregående hadde jeg Kolbein Falkeid som norsklærer. Han påpekte at jeg hadde et talent. Jeg tror det var da det første frøet ble sådd om at jeg kanskje hadde en mulighet, men som syttenåring var det ikke noe jeg turte å si høyt.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– KI er kommet for å bli, men det unike av at et menneske former kunst, vil aldri kunne erstattes. Skulle gjerne vært den foruten.

Nevn én person du håper leser boken?

– Hver person som har ansvar for en ungdom.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– En helt vanlig familie, av Mattias Edvardsson.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Skråpånatta av Lars Mytting.