Farvel, Deichman!

Allerede fem på syv, over en time før dørene åpner, står rundt 20 mennesker på trappene til Deichman. Reggae-musikk og varm drikke er oppmuntring for ekstra ivrige festgjester.

En og en halv time senere strekker køen seg helt opp til Vår frelsers gravlund. 4.000 deltagere på Facebook. 26.000 interesserte.

Med en kapasitet på bare 1.600 mennesker, blir utflyttingsfesten på gamle Deichman en solid tålmodighetsprøve.

LES OGSÅ | Et siste gravøl for Deichman

Men vel innenfor dørene er Oslos mest kjente bibliotek nesten ugjenkjennelig. Neonlys, svette og ekstase. Lokalet er så fuktig at dørene til taktereassen i blir stående på vidt gap hele kvelden.

– Hvis det er én fest man skal på i år, så er det denne, sier 22 år gamle Tymoteusz Staniszewski fra Polen, som studerer ved Handelshøyskolen BI.

– Vi er en stor gjeng med folk fra masse forskjellige land som har kommet hit i kveld, sier han.

Selv har han et helt spesielt forhold til biblioteket.

– Denne festen har stor sentimental verdi for meg. Jeg har undervist i matte her, jeg har lånt min første norske bok her, jeg har stirret opp i taket. Høyden under taket er så fantastisk! For ikke å snakke om kunsten, sier Staniszewski.

Han har stått i kø i en og en halv time for å komme inn. Var det verdt det?

– Definitivt! Lysene, takterassen, menneskene, sier Staniszewski og veiver entusiastisk med armene mot festdeltagerne som omringer ham på alle kanter.

Flere har stått i kø i over to timer for å komme inn. Også inne står folk i kø. Kø til doene, kø til baren, kø i trappene, kø til maten. Skal man forbi må man gå i labyrint mellom mennesker som har satt seg i sofaer, stoler, på scenekanter, rekkverk, trapper og gulv.

– Å! Det er det som er trikset, utbryter en festdeltager som innser at man også kan bestille en hel flaske vin. Hun har akkurat stått i en halvtimes kø og fått ølen sin servert. Før neste servering må hun sannsynligvis vente minst like lenge. Barkøene blir ikke kortere.

Blant bøker og reoler står plastkopper, papptallerkner med tomatsausrester og tomme glassflasker i forskjellige fasonger. Noen leser i de gjenværende bøkene, andre ser ut til å «låne» dem.

Når DJ Ra-Shidi har inntatt posisjonen bak spakene og sender ut oppstemte techno-toner, er det provisoriske dansegulvet i hovedrommet under Axel Revold-maleriet stappfullt.

Midt i kaoset av dansende mennesker, kommer festansvarlig og seksjonsleder for Tøyen-biblioteket, Reinert Mithassel. Han har akkurat bedt to gutter i turtleneck om «ikke å sitte på bordet til DJen» og «i alle fall ikke sette ølen sin der».

– Er du fornøyd med oppmøtet?

– Kjempefornøyd! Dette er jo helt sinnsykt. Mange står ennå utenfor og venter. Det er litt trist, men også hyggelig at så mange vil være med å feire oss, sier Mithassel.

Ikke den siste festen

Det blir likevel ikke siste kveld med fest på Deichman. Når hovedbiblioteket flyttes til Bjørvika, skal det gamle lokalet på Hamborgs plass fungere som konsertlokale.

I alle fall mellom mars og juli når PR- og kommunikasjonsbyrået The Oslo Way skal overta midlertidig drift av bygget. Til NTB har bookingansvarlig Torstein Løvlid sagt at bygget «huser et enormt potensiale» som konsertarena.

Etter det er det usikkert hva som skjer med bygget. Forslagene har vært sprikende og har variert fra senter for språkopplæring for asylsøkere og flyktninger, kunstarkiv, innovasjonssenter til utested, kino og statsministerkontor. Andre har tatt til orde for å rive hele bygget.

Det er Oslo kommune som skal ta avgjørelsen.

Om et par måneder er det tid for nok en fest når hovedbiblioteket åpner dørene til det splitter nye lokalet i Bjørvika. I skrivende stund har over 35.000 meldt sin interesse på Facebook. Mon tro om ikke køen blir enda lengre.