Høy temperatur da Samtiden lanserte kjønnsnummer

«­På under ti år har kjønnsdebatten blitt både brennbar og uforsonlig. Politikerne og myndighetene er kommet i tvil. Barn i skole og barnehage får mulighet til å kjenne etter om de føler seg som gutt eller jente. Politikerne tar ikke sjansen på å trå feil og bli hetset med av aktivister.»

Denne beskrivelsen til Samtiden-redaktør Magne Lerø var bakteppet da Samtiden inviterte til lansering på Riviera restaurant i Oslo. Kjønn, identitet og biologi er kontroversielle emner å debattere for tiden, og deltakerne ble oppfordret til å komme med konstruktive innspill som kunne bringe debatten videre.

I debatten deltok to biologer. Bjørn Grinde er kjent som lykkebiolog. Han bidro også med en artikkel i Samtiden-nummeret om kjønn. Der la han vekt på nettopp lykke, og at det viktigste var at folk unngår seksuelle frustrasjoner. Han skriver at ingenting i biologi er enkelt, opplagt eller føyer seg etter menneskets behov for kategorisering. «Det er en glidende overgang mellom liv og død og mellom planter og dyr. For en biolog er det derfor ingen overraskelse at det samme gjelder mann og kvinne.»

Grinde synes det er fint med variasjon, og fortalte at han mener det eksisterer fire kjønn. Avarter av testosteron bidrar til man kan få kvinner med mannlige hjerner og andre varianter.

– Det kan også oppstå flere variasjoner av disse gruppene, forklarte han.

Den andre biologen, Glenn-Peter Sætre, er professor ved Universitetet i Oslo. Han er ikke umiddelbart enig med Grinde om hvordan vi definerer kjønnene.

– Vi har en veldig klar binær fordeling i biologien, sædcellen og eggcellen. Dette synes jeg ikke vi skal underkommunisere i vår iver etter å bejuble variasjon, sa han.

Grinde påpekte at det i dyrelivet er mer komplisert, og at vi ikke kan ignorere dette.

– Noen arter formerer seg selv, uten en partner, påpekte han.

Margrete Voll Storaas jobber på Norges Idrettshøyskole, der hun er stipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap. Hun forsker blant annet på kropp, bevegelse og grenser. Storaas la ikke vekt på at hun er identitetskritisk, og reagerer blant annet på hvordan vi snakker om kjønn. Hun var ikke uten videre villig til å legge om språket og bruke de nye terminologiene som er sosialt akseptable i dag.

– Når menn vil inn i kvinnefengslene, blir det vanskelig å være kvinne. Variasjonen i andre arter har ingen relevans her. Det skaper forvirring rundt menneskets kjønn, sa hun.

Martin Rosmo Hansen er psykologspesialist og jobber ved Regionalt senter for kjønnsinkongruens i Vestfold. I sin sak i Samtiden skrev han at det for noen er nødvendig med hormonell og / eller kirurgisk behandling, mens det for andre er det tilstrekkelig å få hjelp som kan gi en følelse av aksept, tilhørighet og stolthet

Han la vekt på at det er viktig at vi viser respekt for sårbare grupper som dem som har en annerledes kjønnsidentitet enn individets somatiske kjønn.

– Når det er sagt er ikke Regionalt senter for kjønnsinkongruens noen «highway» til kjønnsbekreftende behandling, presiserte han.

Han reagerte på Storaas sin motvilje mot å omtale disse personene på den måten de ønsker å bli omtalt.

– Jeg legger mitt eget språk til grunn. Hvem skal bestemme hvilken definisjon som skal ligge til grunn i felleskapet når vi snakker om kjønn, parerte Storaas.

Lars Gule kom med et spørsmål fra salen, der han påpekte at språk utvikler seg, og at man bør forholde seg til det, uten at det helt ble akseptert av Storaas.

Tone Maria Hansen er daglig leder ved Harry Benjamin ressurssenter, som er en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon for personer og pårørende til personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer.

Hun påpekte at mennesker som går igjennom disse prosessene blir dårlig behandlet i det offentlige rom. I sin sak i Samtiden, som hun skrev sammen med Mikael Bjerkeli, understreket hun at det er viktig at vi fortsetter å arbeide for å fremme respekt og toleranse for mangfoldet i vårt samfunn, og for å sikre at alle får likeverdig tilgang til helsehjelp uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet.

– Ved å styrke kunnskapen og forståelsen rundt kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens, kan vi skape et mer inkluderende og aksepterende samfunn for alle, sa hun, og presiserte at ordene vi bruker om hverandre har mye å si.