Krise ved Det Norske Teatret ­– og de er ikke alene

­– Det korte svaret er ja!

Det skriver teatersjef ved Innlandet Teater, Thorleif Linhave Bamle, i en e-post til Samtiden som svar på om situasjonen er den samme hos dem som hos Det Norske Teatret.

Det Norske Teatret har lansert aksjonen «Tett gapet», som er en innsamlingsaksjon de har startet for å unngå nedbemanning og nedskjæringer.

I et intervju med Norsk Shakespearetidsskrift beskriver teatersjef Erik Ulfsby den økonomiske situasjonen ved teateret som «svært alvorlig».

Han peker på årsaker som ABE-kutt (avbyråkratisering- og effektivitetsreformen red.anm.), etterdønninger fra pandemien og høye strømpriser.

LES OGSÅ: – Denne oppsetningen viser nok en gang at norsk teater ikke er for folk flest.

Aksjonen har en målsetning om å samle inn 25 millioner kroner. Dette er summen de ligger bak Nationaltheatret i statlig støtte.

Ifølge nettsiden til Det Norske Teatret ønsker teateret å oppnå to ting med aksjonen:

• Økonomisk likestilling. Staten bør følgje opp si eiga språklov med å likestille det nynorske nasjonalteateret/Det Norske Teatret med Nationaltheatret.
• Kompensere for tapt løns- og prisauke. Dei siste 30 åra har Det Norske Teatret mista nær ein million i året. Vi kan ikkje sitte stille og berre tilpasse oss kutt i løyvingane. Norsk språk og norsk kultur taper terreng i eit stadig meir globalisert underhaldningstilbod.

­– Det siste vi vil er å kutte i kunsten

Og Det Norske Teatret er altså ikke alene om å ha det vanskelig økonomisk.

Egill Pálsson, teatersjef ved Hålogaland Teater, har forståelse for at teaterinstitusjoner i disse dager jobber hardt med ulike tiltak for å få endene til å møtes.

­– Det siste vi vil er å kutte i kunsten og tilbudet til publikum, men åtte år med akkumulert realkutt og økt krav til egeninntjening merkes godt. Det legger et press på billettpriser som gjør det vanskelig å sikre at vi har et tilbud som favner bredt i befolkningen og at vi er et hus for alle, i en tid der mange opplever økte levekostnader. Vi er også arbeidsgiver for over 70 årsverk og sysselsetter frilansere, som vi skal kunne tilby trygge, forutsigbare arbeidsrammer.

­– Som stolt eier av eget, snart 20 år gammelt hus, har vi store vedlikeholdskostnader for å opprettholde den standarden som huset er ment å ha. Det er helt nødvendig med en gjenoppbygging av institusjonenes økonomiske rammevilkår.

­– Må vernes som sentrale søyler i vår kulturpolitiske infrastruktur

Teatersjef ved Den Nationale Scene, Solrun Toft Iversen, forteller at DNS også har merket at rammene har blitt strammere.

­– Det er prisverdig og betimeleg at regjeringa har fjerna ABE-reformen som i praksis utgjorde ein gradvis nedskjæring og innskrenking av handlingsrommet vårt. Det er vanskeleg for ein kunstinstitusjon å halde fram med å spare når ein ser at prisen ein må betale er færre dramatikarhonorar og tinging av nye stykke, færre skodespelarar på scena eller mindre nykomponert musikk. Diverre ser vi at mangelfull lønns- og prisvekstkompensasjon no innskrenkar rammene våre på same måte som ABE-kutta gjorde.

­– Vi har også sett korleis budsjetta vert påverka av høge prisar på materiale og strøm, samstundes som vi strevar med etterslep etter pandemien og eit noko avventande publikum. Vi kan ikkje sjå at vi er tilbake til ei verkelegheit kor publikumstilstrauminga var stabil.

Hva tenker dere om at Det Norske Teatret har startet innsamlingsaksjon?

­– Det Norske Teateret er kanskje i ei særstilling med ein spesiell etableringshistorikk der deira luteigarar løfta fram ambisjonane om eit nynorsk teater i Oslo. Men eg trur mange andre teater også har sitt trufaste publikum som dei ikkje vil miste. Med denne aksjonen peikar DNT mellom anna til dette bandet mellom publikum og institusjon. Når det er sagt så tenker vi at rammene for norske institusjonar er eit offentleg anliggande og dei må vernast som sentrale søyler i vår kulturpolitiske infrastruktur. Vert vi avhengige av private midlar mistar vi mykje.»

Har innført flere tiltak

Teatersjefen ved Innlandet Teater utdyper situasjonen deres slik:

­– Ni år med avkortning har gitt oss en samlet reduksjon på 5.8 millioner kroner. Tar du i tillegg høyde for at verdien av én million i 2016 er langt mindre nå, blir beløpet betydelig høyere.

­– Prisvekst, strømpriser, og store inntektstap på grunn av pandemien (som vil ta lang tid å bygge opp igjen), gjør situasjonen prekær for alle teatre, også i regionen. Vi blir ofte prioritert sist når det er kamp om midlene, og vi venter spent på at lovnadene fra Hurdalsplattformen skal følges opp. Her fremheves nettopp regionene, sier Bamle, og legger til:

­– For oss får det konsekvenser i rammene til hver enkelt produksjon, færre produksjoner – som betyr færre oppdrag for frilansere, og dårligere tilbud til vårt publikum i regionen, og kutt i vår svært omfattende turnéaktivitet. Vi forsøker selvsagt i det lengste å opprettholde både tilbud og bemanning, men på sikt er det ikke holdbart.

Også informasjonssjef ved Rogaland teater, Pernille Kaldestad, bekrefter at de opplever det samme.

­– Kort fortalt så har vi samme situasjon hos oss, med høyere kostnader og ABE-kutt.