Barns iboende geologiske interesse og ei steinrøys i hagen

­

Helt fra første lærerdag har barnas blikk fascinert meg. Blikket for mineraler og stein, eller rettere sagt flere blikk. Urblikket, steinalderblikket. Steinaldermenneskene lette etter flint og diabas som kunne omdannes til hverdagsredskaper. Piler, økser, kokekar. Eller vitenskapsblikket. Vitenskapsmannen som katalogiserer. Kvarts. Feltspat. Glimmer. Metall. Ikke-metall. Mange barn har egne steinsamlinger i esker hjemme. Eller kunstnerblikket. Ser etter rare former og farger. Smykker. Eller det religiøse blikket som ser etter magiske kvaliteter i steinene.

Har geologiske forkunnskaper

Barna har store geologiske forkunnskaper: taus, geologisk kunnskap. Forkunnskapene får de gjennom uteleken. I sølepyttene, sandkassen, i fjellskrentene, overalt der de ferdes i villstein.

Eller de finner spesielle steiner de tar vare på. Svovelkis ligner på gull, feltspat er så mystisk flat, glimmer er jo nesten plastikk og kan ikke være noen stein. På ferier, i inn- og utland opplever de fjell og berggrunn som er forskjellig fra hjemplassen.

Mange unger har fått gode geologiske opplevelser sammen med foreldrene. I mineralparken i Setesdalen eller naturhistoriske museer. Flint fra Danmark. Grotteturer på Mallorca. Vulkanske bergarter på Kanariøyene. Barna er smekkfulle av geologiske forkunnskaper som er ferdig til å bli bearbeidet i barnehage og skole.

Den geologisk gullalderen

Helt fra jeg begynte som lærer, oppdaget jeg barneskolebarnas iboende geologiske forkunnskaper og interesse. Den geologiske gullalderen. Men dessverre var geologiundervisningen min de første årene preget av lite systematikk. Både fordi jeg manglet geologisk grunnkunnskap og fordi læreplanene og lærebøkene fokuserte lite på geologi. Tabloid sagt var geologi i grunnskolen fra 1970-2000 at elevene skulle lære begrepene eruptive, metamorfe og sedimentære bergarter og reprodusere disse begrepene på en prøve i o-fag.

Skolen klarte ikke å bygge bro mellom elevenes geologiske interesser/forkunnskaper og pensum i lærebøkene.

På meg virket det som verken lokale eller sentrale skolemyndigheter la vekt på å kurse grunnskolelærere i geologi. Derfor tok jeg selv et lite innføringskurs i geologi på Universitet i Bergen. Dette kurset gav meg noen geologiske grunnkunnskaper som jeg fikk mye bruk i undervisningen.

Mesteparten av tiden kjente jeg meg som en ensom, privatpraktiserende geologilærer. Men å jobbe i upløyd geologisk mark var også inspirerende, og etter hvert laget jeg geologiske undervisningsopplegg. De gav mange gode opplevelser i og utenfor klasserommet og gjorde det gøy å være grunnskolelærer.

Steinrøysa i hagen

Læreplanene ga oss mange valgmuligheter. I ettertid ser at jeg i min iver etter å bruke friheten i læreplanene ofte prøvde å finne opp kruttet på nytt og det er en krevende pedagogisk disiplin. Innerst inne lengtet jeg etter det finske skolesystemet med fast struktur og lærere som underviste i fag de kunne.

Men det var gøy å være på. Å være allmennlærer i grunnskolen ble en livsstil. På ferier og turer var jeg på og tok alltid med steinprøver hjem. Rombeporfyr fra Oslo, fossiler fra Gotland, vulkanstein fra Island og Kanariøyene, molybden fra Knaben, kobber/molybden/svovel fra fjellområdet mellom Haukeliseter og Hovden, magnetitt, diabas og kalk fra i Kristiansand, flint fra Danmark, amazonitt fra Iveland … Steinene ble til en steinrøys i hagen som ble en privat pedagogisk gullgruve som kona og naboene ikke helt forstod vitsen med. I mange skoletimer og i de fleste fag fikk jeg bruk for denne steinrøysa.

Elevene likte å få en stein i handa. Ta på den. Se på den. Kjenne tyngden. Rispe i den. Lukte. Prøve om den ledet elektrisk strøm. Magnetisme? Se på fargene. Bruke forstørrelsesglass og se etter krystaller.

Steinene fra steinrøysa var med på å opprette forbindelsen med elevenes geologiske forkunnskaper.

Lager egne steinkasser

Ett av geologioppleggene med steiner/mineraler fra steinrøysa i hagen var at mellomtrinnselevene fikk sin egen steinkasse. Elevene brukte først et par formingstimer på å sette sitt kunstneriske preg på kassen.

Samtidig fikk de utlevert en notatbok. På forsiden av notatboka skrev de «Mineraler» og på baksiden «Bergarter».

Det ble god læring når elevene måtte lære seg forskjellen på opptil 20 utleverte mineral/bergarter som lå i den udelte kassa. De fleste elevene likte denne puggingen av navn.

Selv om jeg ikke var en lærer med mye struktur og disiplin, kan jeg ikke huske noe bråk knyttet til geologiundervisningen. En av oppdagelsene gjennom 40 år som grunnskolelærer er at når læreren kan et fag, og er interessert i det, blir det aldri bråk. Og vice versa. Lærerens mangel på kunnskap og interesse for faget lager bråk og misnøye i klasserommet.

Steinkassemetodikk for mellomtrinnet

Elevene satt ved pulten sin i klasserommet. Der hadde de bare steinboksen, notatboken og en blyant. Utdelingen av steinprøvene foregikk på følgende måte:

1. Elevene fikk hver sin stein utlevert
2. Lærer ba elevene komme med forkunnskaper/assosiasjoner. For eksempel at glimmer lignet på glass og ble kalt kråkesølv
3. Lærer ber så elevene undersøke hardhet, krystallform, farge, tyngde på steinen
4. Lærer noterer fire av stikkordene om steinen på tavla
5. Elevene bruker en side på hver stein. De skriver navnet på steinen som overskrift. Deretter noterer de tre/fire stikkord vi sammen har funnet ut om steinen. For eksempel overskrift Glimmer. Stikkord: plastikkaktig, helt flat, glassaktig, kråkesølv
6. Elevene undersøker tre, fire steiner i løpet av en skoletime

Da, etter å ha undersøkt steinen, la eleven den i steinkassa.

Steinkonvolutt til barna på småskoletrinnet

Geologitimene på småskolen begynte alltid med fire vers av Nisser og dverge.

Nisser og dverge bygger i berge;
men vi skal mine dem alle her ut.
Ti mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget i lufta med krutt.

Ja, la oss bore dype og store
huller i gråstein og blåstein og flint!
Da, mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget i stykker og splint.

Hurra, det knaller; for et rabalder!
Hurra, minerer, du vinner til sist.
Ti mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget ved makt og ved list.

Fjellet skal beve under vår neve;
hurra, minerer, nå knaller ditt skudd!
Nisser og dverge bygger i berge,
hurra, nå miner vi nissene ut!

Barna på småskoletrinnet fikk også sin steinsamling. Barna la steinene i en konvolutt i stedet for i trekassen. Så fulgte vi samme metodikk som skissert for barna på mellomtrinnet. De skrev navnet med et par stikkord for hver stein.

Det var gøy å ha disse timene i barneskolen. Steinkonvolutten ble ofte bevart i flere år, mens vanlige arbeidsbøker som oftest gikk i søppelbøtta ved skoleårets slutt.

Mineral og bergarter

Kvarts, feltspat og glimmer er de vanligste bergartsdannende mineralene. Det er viktig at elevene kjenner disse igjen når de skal se på bergarter. Mineralene er lett å skille. Elevene lærer å kjenne disse, og det er viktigere at elevene lærer seg å undersøke mineralene enn å pugge navn. De forstod den underliggende meningen da jeg sa at de må se på stein som en barnehageunge. Mellomtrinnet er den geologiske gullalderen. Det er ingen grenser for hva barna da kan lære av geologi i den alderen.

Kalkspat var et av mine pedagogiske favorittmineraler. Både fordi mineralet var så likt og ulikt feltspat og fordi de hadde forkunnskaper om kalk på en eller annen måte.

Magnetitt er et vanlig mineral her i distriktet og fins som mørke klumper i fjellet. Lett for ungene å kjenne igjen på at det er magnetisk og leder elektrisk strøm.

Kopper kjenner elevene igjen fra hverdagen. Koppergruvene på Røros kommer igjen i flere fag gjennom skoleløpet.

Flint er en kvartsslektning som elevene kjenner fra steinalderen og danmarksturer.

Molybden er kjent her fra Sørlandet. Molybden gir mange muligheter for samtaler og undersøkelser. Knaben gruver. Krigsindustri.

Smykkestein. Jeg pleide å gi et par smykkestein som agat eller amazonitt og kalte dem kjærestestein. Snart skulle jentene få smykker av guttene og de kunne være laget av agat eller amazonitt. Edelsteiner er også hyppig nevnt i Bibelen. Noen ganger ga jeg dem i lekse å spørre mamma om å se på smykkene hennes og kom på skolen med vakre smykkehistorier.

Bergarter

Pegmatitt ble kalt for lapskausstein siden det var så lett å se at den ofte bestod av store klumper av mineralene kvarts, feltspat og glimmer. Som lapskaus består av pølser, gulerøtter og poteter. Dessuten var det lett å forklare forskjellen på mineral og bergart når vi så på pegmatitt.

Granitt er en vanlig bergart der elevene kan kjenne igjen kvarts/feltspat/glimmer dersom de har lært seg å lese pegmatitten. Nå får de noe å feste begrepet vulkansk/eruptiv bergart til.

Gneis ligner ofte på granitt. Her får de festet begrepet omdannet/metamorf bergart. En god start på en geologisk samtale er å spørre elevene om likheten og ulikheten mellom granitt og gneis.

Leirskifer er en vanlig bergart i Norge og et godt eksempel på en sedimentær bergart. For å forstå hvordan oljen i Nordsjøen ble til og lagret er det viktig å forstå begrepet sedimentær.

Rav er mystikk og romantikk for barna. Rester av gamle furutre, kvae med innbakte insekter som havner på stranda i Danmark, gir plass for undring. Hvor gammel er raven? Hvordan ble rav dannet? Hvorfor fins insekter inne i rav?

Fossiler gir også rom hvor undring og samtaler. Levde menneskene på jorda på denne tida? Hvor gammel er jorda? Hvem har skapt jorda? Hvordan er fossilene laget? Hvor finner vi fossiler? Fossiler er aktuelle både i KRLE, naturfag, samfunnsfag og forming.

Restmateriale fra jernvinner. I Indre Agder finnes mange gravhauger fra folkevandringstida og jernvinner hvor de produserte jern. Restmateriale, skarn, etter denne jernproduksjonen finnes mange steder i området.

Hver elev har med en stein på skolen

Før elevene fikk utlevert steinkassen, fikk de i hjemmelekse å ha med seg en stein hver på skolen. Om det var mammas smykke eller en gråstein fra veien var det samme. Men steinen skulle være så liten at den fikk plass i pennalet.

Elevene satt i en ring på golvet. Hver elev fortalte om steinen sin og hvor de fant den. Andre elever supplerte med spørsmål og assosiasjoner.

Som regel gikk det en hel time med til disse steinpresentasjonene.

Geologi i bruktbutikker

De geologiinteresserte elevene inspirerte meg til å yte litt mer. Interesserte elever inspirerer.

Spesielt oppdaget jeg bruktbutikker som geologiske oaser. Kona syr barnekjoler med retrostoffer som hun finner på slike butikker. Som medfølgende ektefelle fant jeg mange geologiske godbiter. Smykker med halvedelsteiner, askebeger i agat, statuer av kleberstein og geologiske souvenirnips fra hele verden. Jeg utvidet min geologiske kompetanse ved å studere all bruktgeologien. Jade fra Kina, lapis lazula fra Afganistan og kopper fra Sulitjelma.

Barns geologiske blikk ble endret etter årtusenskiftet

Fra årtusenskiftet virket det som om barns geologiske forkunnskaper og blikk ble endret.

Før årtusenskiftet gjorde barna sine geologiske observasjoner gjennom utelek. De la merke til runde steiner, svovelkis, magnetitt og rare steinformasjoner. Mange utviklet et avansert geologisk blikk gjennom frilek.

Etter årtusenskiftet er mitt inntrykk at barnehverdagen har endret seg. Dagene ble mer organiserte gjennom SFO, organiserte aktiviteter og digitale medier. Barn fortsatte å være interessert i geologi, men blikket endret seg. Nå ble barns fokus på de geologiske tidsaldrene. Kritt. Jura. Trias, dinosauruser, trilobitter og Big Bang-teorier. Fra første klasse kunne mange barn de latinske navnene på opptil ti forskjellige dinosaurer. De kan redegjøre for vulkaner, magma og Big Bang-teorier.

Barna fikk også geologiske erfaringer gjennom feriereiser, for eksempel til Kanariøyene, der de undret seg over at berggrunnen er så forskjellig fra Norge – og de kjøpte fossiler som suvenirer

Fossiltime på barnetrinnet

En av favorittimene var å sitte i ring på golvet sammen med småskoleklasser og undersøke fossiler. Noen av elevene hadde med seg en fossilstein hjemmefra og steinrøysa mi inneholdt mange fossiler.

Så satt vi der, og hver elev fikk vise fram sin fossil og fortelle om hva de visste om den. Læreryrket er fylt av gylne øyeblikk. Å sitte slik på golvet og samtale med elever om fossiler og fortidsdyr er slike gyldne øyeblikk.

Gamle gruver og skjerp. Jernproduksjon i gammel tid

Gruvedrift og folks søking etter metaller har alltid fascinert meg. Gullgraving i Alaska. Jack London. Langt inne på heia mellom Hovden og Haukeliseter ligger rester og steinrøyser etter gammel gruvedrift. Milevis fra bebyggelsen. Disse minnene om folks mineralsøking har stort pedagogisk potensial for elever på alle grunnskoletrinn.

Finsland der jeg i mange år var lærer, er ikke kjent for gruvevirksomhet og skjerp. Bare noen få steder der de hadde lett etter kvarts og feltspat. Pluss et sagn om at det går en sølvåre gjennom bygda.

Men en dag kom noen elever med noen spennende jernrester. Vi undersøkte steinene sammen. Noe rødt og rustaktig, jernlignende. Hvordan hadde dette stoffet havnet her? Rester av gammelt jernskrammel? En av elevene hadde hørt at det var rester etter jernproduksjon i gammel tid. Som presang fikk jeg noen kilo med skarn som jeg la i steinrøysa mi.

Jernvinner

Finsland ligger midt i et område med mange gravhauger fra folkevandringstida. Mange av elevene kommer fra garder med gravhauger og har private historier om disse haugene. En av gårdene heter Røyseland, og er oppkalt etter de mange gravrøysene på gården. Folkevandringstiden i Indre Agder er dårlig utforsket på tross av viktige funn av både gullbrakteater og Snartemosverd. Antakelig lå et stort, rikt småkongerike her før Norge ble samlet av Olav den Hellige.

Årsaken til at denne historien er lite utforsket, er at området ligger langt borte fra de arkeologiske forskningsinstitusjonene i Bergen, Oslo og Stavanger.

Barna kjente jernslagget fra steinkassen. En dag kom en elev med store klumper jernslagg som han hadde funnet i nærheten av huset. Flere elever kom med jernslagg fra sine hjemgårder. Vi fant ut at en gang i jernalderen ble det produsert jern her. Der elevene fant slaggrester hadde det antakelig vært en jernvinne.

Kunne det være en sammenheng mellom de store gravrøysene i bygda og jernvinnene?. Spesielt en klasse tente på denne problemstillingen. Elevene var ivrige etter å finne jernvinner og jeg fikk ut de offisielle registreringene om gravhaugene. Klassen besøkte gravhaugene og fant også jernvinner med jernrester. Sammen fant vi ut at området en gang hadde vært svært rikt og mektig på grunn av jernproduksjonen, nesten som Stavangerregionene i dag er rik på grunn av oljeproduksjon

Metaller og ikke-metaller i barneskolen. Magnetitt og gneis

Elevene i barneskolen var alltid fornøyd når de fikk gjøre noen små forsøk i naturfag. Et av mine favorittforsøk var å utlevere magnetitt, molybden og gneis fra steinrøysa i hagen til barneskoleelevene. Samtidig fikk de gruppevis utlevert batterier, lyspærer og ledninger. Oppgaven var å finne ut hvilken stein som ledet elektrisk strøm og hvilken som ikke ledet. Metoden måtte de finne ut av selv. Elevene hjalp hverandre og i løpet av timen visste alle litt om forskjellen på metall og ikke-metall.

Min erfaring er at elevene på barnetrinnet er svært interesserte i teknologi og realfag, men fra 1974- 2000 var teknologiundervisningen på barnetrinnet tilfeldig og ustrukturert og avhengig av lærerens interesse for faget. Men på slutten av lærertiden min skulle det satses på teknologiundervisning i skolen.

Molybden i ungdomsskolen

Som innledning fortalte jeg om Knaben, om hvordan gjetere som en dag fant noe blåaktig, blankt i fjellet og så økonomiske muligheter ved utvinning av molybden. En av favorittoppgavene mine på ungdomsskolen var å gi elevene hver sin molybdenstein. Oppgaven var å få ut så mye som mulig molybden

Noen satt tafatte og sa at dette fikk de ikke til. Andre gikk på med krum hals. Pirket ut molybden med spiker og kniver. Eller gikk ut i skolegården og knuste steinen og samlet molybdenene. Det var en fin oppgave, fordi det er jo dette som skjer ved gruvedrift. Det verdifulle metallet må skilles fra resten av steinen. I denne molybdenøvelsen fikk elevene prøve seg på de to utfordringene med gruvedrift. Først få ut det verdifulle mineralet og deretter avgjøre hva de skulle gjøre med resten. Deponi i fjorden?

I neste time var oppgaven å finne ut mer om molybden. Hvorfor drev gruvene så godt under krigen? Hvorfor var molybdenproduksjonen så viktig for tyskerne på Knaben? Hvorfor ble gruvene bombet av de allierte to ganger?

Flintfunn i Finsland. Arkeologi

Finsland ligger i Indre Agder og dermed langt fra Danmark der flint er vanlig.

En dag kom en mellomtrinnelev og viste meg en flintstein hun hadde funnet hjemme på gården. Hun fortalte om flere funn av flintstein og pilspisser i kanten av et jorde.

Flinten var ikke de vanlige flintknollene som barna tar med seg fra Danmark, men var tydelig bearbeidet av mennesker. Hvordan hadde denne flinten kommet til Finsland? Klassen hadde akkurat dette året lært om steinalderen i samfunnsfag, og elevene resonnerte seg fram til at dette var flintbiter fra jaktfolk i steinalderen.

Arkeologer stadfestet dette og fortalte at flintbiten antakelig var avkutt som ble igjen når steinalderfolkene lagde redskap. Flinten tilhørte jaktfolk som fulgte iskanten som trakk seg tilbake når klimaet ble varmere.

Endemorenen Raet går gjennom Finsland

Raet er den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia. Den ble dannet på slutten av siste istid. Tilbaketrekkingen av isen mot slutten av siste istid kunne stoppe opp i flere hundre år som følge av kaldere klima. Breen gjorde da nye framrykninger, som en gigantisk bulldoser, for så å trekke seg tilbake igjen. Der iskanten ble liggende, samlet det seg opp stein og grus som isbreen hadde ført med seg. Denne endemorenen, Raet, ligger som en stor 50-100 meter bred steinrøys gjennom Finsland. Noen plasser demmer den opp noen av kommunens store vann.

Mange av elevene kjører forbi Raet eller bor på eller i nærheten av Raet. Å lese om isbreer eller se på dataanimasjoner om isbreer fenger sjelden elevene. De er mette på fine animasjoner. Men å gå på Raet skaper en helt annen interesse. Sammen opplever vi resultatet av denne gigantiske bulldoseren som formet landskapet. Turen er tung og dype hull gjør det litt farlig. Men livet og skolen skal jo ikke bare være en asfaltert landevei.

Grav der du står

Grav der du står er en god pedagogisk metode når jeg ville ha elevene til å forstå at landskapet er i stadig endring.

Elevene ble oppdelt i grupper på fire. Gruppen fikk en spade og skulle ha med seg arbeidsbok og blyant. På en nærmere angitt plass skulle elevene grave et 50 centimeter dypt hull og tegne profilen i arbeidsboka. På et gitt tidspunkt skulle gruppene være i klasserommet og fortelle de andre gruppene om sin profil. Hjemmeleksen var å skrive fem linjer med tolkning av profilen.

Neste time startet med å høre på elevenes tolking av jordprofilene. Noen av dem var inne på svaret – at landskapet hadde vært forskjellig før i tida. Noen ganger lyktes det å få elevene med på denne tidsreisen. De knekket koden med å forstå jordprofilen og at den var en reise tilbake til fortiden.

Jettegryter, elvas arbeid og menneskelig inngripen

Finsland skole ligger på et skogkledd høydedrag. Nede i dalen, bare noe kilometer fra skolen, ligger Mandalselva delvis tørrlagt. Denne tørrlagte delen av Mandalselva var før en stri foss. Nå kan vi gå noen kilometer i og langs fossen og se hvordan vannet har arbeidet gjennom 10.000 år.

Jettegryte er et glatt, sylindrisk hull i fast fjell. Den har oppstått ved at stein og grus er satt i bevegelse av vannet. I løpet av flere tusen år har små og store jettegryter dannet seg, som her i Mandalselva. Langs den tørrlagte fossen finnes mange små og store jettegryter. Den tørrlagte fossen er som et frilufts laboratorium der temaet er: vannet former landskapet.

Norsk geologiundervisning hadde to hovedmål: Det ene målet var å få elevene til å lære seg forskjellen på begrepene mineral og bergarter. Det andre målet var å lære elevene at bergartene kunne inndeles i eruptive-, metamorfe- og sedimentære bergarter. Disse begrepene skulle så kunne reproduseres på skriftlig prøve eller eventuelt muntlig eksamen.

Det var nesten en åpenbaring å oppdage at det statlige organet Naturfagsentret laget gode geologiundervisningsopplegg for barnetrinnet.

Et av geologioppleggene på barnetrinnet var å ta utgangspunkt i alminnelig stein som fins overalt. Så ble disse delt inn i tre grupper. De prikkete, stripete og lag på lag-steinene. Sammen kommer elevene fram til at det er tre typer steiner som kan kalles vulkanske, omdannende eller sedimentære bergarter.

Opplegget kan brukes av lærere uten særlige geologiske forkunnskaper bare de får en liten innføring i kurset.

Det geologiske blikket og nysgjerrigheten

Ungdomsskoleelever hadde et annet forhold til geologi enn på barneskoletrinnet. De mistet det geologiske blikket. Å lære å kjenne mineraler og bergarter var ikke lenger så interessant. Men det var gøy å se at en del av elevene husket steinkassa og steinkonvoluttene de hadde fått på barnetrinnet.

Nå var de modne til å flette geologi inn i andre fag som kjemi, fysikk og biologi. De så at en bil er bygd opp av metaller med forskjellig egenskaper, ulike legeringer og at vi trenger forskjellige mineraler i kostholdet vårt.

Kjetterske tanker om geologiundervisning

I min første lærerjobb i Nordkapp kommune manglet jeg elementære geologiske kunnskaper. Den toårige lærerskolen tidlig på 70-tallet var nesten kjemisk fri for opplæring i geologi, men desto mer lærte vi overflatisk økologisk tenkning.

Parolen var å gå ut av klasserommet med elevene og finne en biotop, et avgrenset uteområde. Undersøk alle abiotiske og biotiske faktorer i biotopen! Nordkapp var svært forskjellig fra mitt hjemsted Kristiansand, både med hensyn til abiotiske og biotiske faktorer. Kort sagt hadde jeg et mislykket skoleår med faglig tilkortkomming, spesielt var den den ambisiøse biotopundervisningen fæl, både for lærer, foreldre og elever.

Jeg holdt på å gi opp læreryrket. Men så studerte jeg naturfag og geologi ved Universitet i Bergen i to år. Disse to årene med naturfaglig fordypning gav meg mange gode lærerår med en spesiell interesse for geologi i barneskolen.

Elevene ble etter hvert stadig mer interesserte i dinosaurer og forhistoriske dyr, men få av oss klarte å parre denne interessen for forhistoriske med kunnskapen om oljen i havet.

Olje har blitt Norges ledende næring. Vi er i teten i utvikling av oljeteknologi på havet. Oljeleting er avansert geologi. En av sønnene mine jobber med rørledninger under havet og har vist meg hvordan oljevirksomhet er kunst, ingeniørkunst og geologisk kunnskap på høyt nivå. Så på slutten av lærergjerningen min underviste jeg om norsk oljevirksomhet med stor entusiasme i både naturfag og samfunnsfag.

Barnehage- og grunnskolelærerne mangler geologisk grunnkunnskap. Jeg vil foreslå at alle barnehage- og grunnskolelærere får et enkelt kurs i geologi. Vi kan begynne i det små – et dagskurs med noen timer med generell geologi og deltakerne får et utvalg av ti mineral/bergarter som de må lære seg navnene på. Så er vi gang.