Antroposofi og konspirasjonstenkning

Idéhistorikeren Jan-Erik Ebbestad Hansen har reist kritikk om at «konspirasjonstenkning er et påfallende trekk ved den antroposofiske bevegelsen»[i], og SSB-forsker Bjart Holtsmark og historiker Sven Holtsmark mener at «flere antroposofer [har] et syn på historien og samfunnet som styrt av konspirasjoner [...]».[ii]

Jeg har arbeidet med og representert antroposofi og steinerpedagogikk siden midten av 1980-tallet og min erfaring er at de ovennevnte utsagnene har relevans. Jeg ser nærmere på hvordan konspirasjonstenkning kan genereres ut fra Rudolf Steiners antroposofi. Jeg begrenser meg til hans teknologikritikk og enkelte ytringer vedrørende vaksinespørsmålet og noen av de nedslagene dette har hatt i den antroposofiske bevegelsen[iii].

Undersøkelser, debatter og forskning jeg refererer til er fra det siste tiåret, og spesielt fra 2020 til 2022, under koronapandemien. Jeg har ikke funnet forskning på temaet antroposofi og konspirasjonstenkning i Norge. Derimot fant jeg en hel del i det tyskspråklige området. Det har videre vært lite intern debatt om antroposofi og konspirasjonstenkning i Norge, dermed blir det fortrinnsvis debatten i Tyskland og Sveits jeg behandler.[iv]

Jeg benytter meg hovedsakelig av begrepet konspirasjonstenkning i betydning «et underliggende verdensbilde der hendelser og omstendigheter mer eller mindre er et produkt av konspirasjon».[v] Konspiritualitet, en legering av de to ordene konspirasjon og spiritualitet, er et sentralt begrep som jeg utreder nærmere og også ser i sammenheng med antroposofisk orientert konspirasjonisme.[vi] Jeg behandler antroposofisk konspirasjonisme knyttet til koronapandemien før jeg går over til Steiners uttalelser om vaksine, og innleder kapittelet om Steiners og hans teknologikritikk med en kort utredning av antroposofibegrepet. Senere i artikkelen gir jeg flere eksempler på hvordan Steiners esoteriske utlegninger kan generere konspirasjonisme, før jeg formidler forskning og diskusjon fra det tysktalende området.

Konspiritualitet

Miljøer knyttet til konspiritualitet blir betegnet med en vifte av begreper: Den nyåndelige bevegelsen, Det kultiske miljøet og Querdenker-bevegelsen er noen av dem.[vii] Fellestrekket er at det dreier seg om minoritetsmiljøer som er dedikert til en esoterisk søken etter kunnskap som ellers blir avvist av majoritetskulturen. Både den kulturelle og organisatoriske strukturen representerer «avvikende former for rådende religiøs eller vitenskapelig ortodoksi», og «viktige elementer i miljøet er den religiøse mystisisme-tradisjonen [...] magi og pseudovitenskap».[viii]

Konspiritualitetsbegrepet ble initiert i 2011 og tok utgangspunkt i tre kriterier for et konspiratorisk verdensbilde: Ingenting skjer ved en tilfeldighet, ingenting er hva det ser ut til å være og alt henger sammen med alt.[ix] Vi har å gjøre med «en politisk-spirituell filosofi» som baserer seg på oppfatningen av at A) en hemmelig gruppe[x] kontrollerer eller ønsker å kontrollere den politiske og den sosiale orden og at B) menneskeheten går gjennom et paradigmeskifte i form av en bevissthetsoppvåkning, og det er denne oppvåkningen som kan løse problem A.[xi]

To forestillinger knyttet til konspiritualitetsbegrepet er transformasjon og oppvåkning. Det uttrykkes gjerne som at menneskeheten står inne i et nytt paradigmeskifte der man «våkner opp til sannheten» om at vi «alle er forbundet» og at hver og en av oss er «evige, kraftfulle, åndelige vesener» som står opp mot tyranniet og skjulte eliter og maktstrukturer. [xii]

Et sentralt fellestrekk for konspirasjonstenkning og esoterikk er at de skjulte maktstrukturene både kan handle om ‘dennesidige’ «bakenforliggende hemmelige makter som styrer verden» og ‘hinsidige’ «kosmiske energier og andre spirituelle fenomener [...]».[xiii] Et vesentlig aspekt ved konspiritualiteten er dessuten sammenhengen mellom konspirasjon og apokalypse, ofte knyttet til millenarismen. En pådriver her er behovet for «å adressere og definere ondskapens problem».[xiv]

Vaksinemotstand og konspirasjonstenkning

I forbindelse med PSTs trusselvurdering fra mai 2022, kom det frem at det ikke er vaksinemotstand som sådan man er på vakt overfor. Det er fullt mulig å være bekymret for bivirkninger av vaksine eller være kritisk til effekten av pandemitiltak, uten å tenke konspiratorisk. Det er når troen på at vaksinene er iscenesatt for at myndighetene skal kontrollere, skade eller drepe befolkningen, det begynner å bli farlig. Da oppstår en antistatlig konspirasjonstenkning som i verste fall kan aktivere vold.[xv]

At troen på koronapandemien som iscenesatt fant veien til det nyåndelige miljøet ble tydelig i en norsk studie som viser at det fantes klare konspirasjonsnarrativer i yogamiljøet. Her het det at det viruset var ufarlig og kun tjente som et «cover up» for andre reelle trusler og farer, som 5G-teknologi og vaksiner.[xvi]

En slik konspirasjonstenkning slo også an i deler av den antroposofiske bevegelsen.

I det antroposofiske tidsskriftet Libra støtte man på tekstpassasjer med klare konspirasjonsnarrativer.[xvii] Et sted het det at nedstengingen hadde «avslørt hvordan vi blir redusert til gjenstander som skal kontrolleres» og at «korona-lockdown har vært et laboratoriumeksperiment for en fremtid uten menneskeheten».[xviii] Et annet sted sto det at «det arbeides iherdig mot å videreutvikle den globale politistaten» og at Bill Gates vil innføre «biometrisk merking», blant annet ved hjelp av «et hudimplantat med en mikrochip» som kan «avsløre om du er testet for korona, eventuelt også din vaksinestatus». Sentralt plassert i konspirasjonsnarrativet sto altså Gates som «kjøper seg makt og innflytelse i WHO. Han har en plan. Til denne hører en sterk global ledelse, som også skaffer seg full kontroll over all kritisk informasjon, spesielt da innenfor helsefeltet».[xix] I et leserinnlegg i samme tidsskrift ble det påstått at Covid19-vaksinen endret vår menneskelighet. Man har «greid å gjøre [...] et enormt flertall [av vaksinerte] entusiastisk til ubevisst, får vi tro, å gå inn for å endre sin menneskelighet».[xx]

I det sveitsiske antroposofiske tidsskriftet Der Europäer, var artikler relatert til koronaepidemien spesielt hyppige. Her ble ordet pandemi erstattet med plandemi, for «vi befinner oss i en økonomisk krig som kan slå over i en fysisk krig [som] samfunnet ikke kan se og ikke kan håndtere», derfor «later vi som om vi har en pandemi» og «folk ser bare i én retning, som om de er hypnotisert». «Plandemien», var konklusjonen «tjener som påskudd for å komme videre med [intensiveringen av] overvåking, 5G og KI».[xxi]

Påstanden om at 5G-nettet var medvirkende for virusspredning dukket tidlig opp i det antroposofiske miljøet. 12. mars, 2020, tre dager før nedstengingen ble satt i verk i USA, holdt den antroposofiske legen Thomas Cowan et innlegg på en Health and Human Rights-konferanse i Tucson, Arizona. I videoen[xxii] fra foredraget kunne man høre ham referere til Steiner som skal ha sagt at det finnes en sammenheng mellom økning i elektrifisering og forekomsten av virus.[xxiii] Cowan påsto at det ikke var virus som var årsaken til pandemien, men 5G-nettverket (som han feilaktig hevdet Wuhan var den første byen i verden til å innføre).[xxiv]

Cowans påstand fikk etter hvert global spredning, ikke minst gjennom konspirasjonsteoretikeren David Duke. Nå fikk dessuten Gates en «partner in crime», nemlig Elon Musk. Arbeidsdelingen dem i mellom var opplagt: Musk leverer satellitter for å «gjennomstråle hver tomme av planeten med 5G-høyfrekvente mikrobølger», mens Gates sørger for at det blir satt inn mikrochips i mennesker under dekke av «koronavaksinasjon og digital sertifisering». Konspirasjonsteorien førte til at 5G-master (i Storbritannia og Nederland) ble utsatt for sabotasje og satt i brann av opprørte demonstranter. [xxv]

Rudolf Steiner og vaksinespørsmålet

Steiners synspunkter om vaksinering er sammensatt. På den ene siden kritiserte han sin egen tids vaksinemotstand og sa til en gruppe unge leger at «fanatisk motstand mot dette er noe jeg overhodet ikke vil anbefale». Videre het det at «å gå frem med en slik fanatisme er absurd» og at det «i dag [1921] finnes svært mange vaksinemotstandere som har dannet grupperinger med en psykologi som er utilgjengelig for rasjonalitet». Steiner tok selv vaksine mot kopper og ordnet det slik at barna i en barnehage som ble drevet i Antroposofisk Selskaps lokaler i Berlin, ble vaksinert for det samme. Til legen Ita Wegmann kom han dessuten med ideer for utvikling av nye vaksiner. [xxvi]

Samtidig finnes det dystopiske utsagn hvor Steiner hevder at man i fremtiden vil se en tendens til å ville avskaffe det åndelige-sjelelige i mennesket og gjøre det mer og mer maskinelt. I en slik tenkt fremtid vil det å oppfatte mennesket som et spirituelt vesen anses som patologisk og vi «vil få visse vaksinemidler som bevirker at spirituelle tilbøyeligheter ikke får rom til å utvikle seg».[xxvii] Det som under koronapandemien ga særlig næring til konspirasjonstenkning var de stedene i Steiners verk hvor han påsto at man i fremtiden vil hindre en spirituell utvikling gjennom å «finne et vaksinasjonsmiddel som man, så vidt det er mulig, [vil bruke] i den tidlige ungdom, og, om mulig, allerede etter fødselen». Et annet sted het det at «man vil vaksinere mennesket mot anlegget for å ha åndelige ideer [...] man vil forsøke seg med vaksiner slik at mennesket allerede i barndommen mister trangen til åndelig liv».[xxviii]

At ‘spådommer’ på et såpass detaljert nivå kan generere konspirasjonstenkning er opplagt[xxix]. I Der Europäer henvises det da også til ovennevnte uttalelse av Steiner etterfulgt av påstanden om at «vaksinering i kombinasjon med elektrosmog og 5G» er det «endelige målet for de mørke, globale maktene». Man har «utviklet vaksiner for å spalte [mennesket] fra den guddommelige ånd [...] Og man kan ikke begynne tidlig nok. Derfor er vaksinasjon på barn og småbarn en forbrytelse».[xxx]

Lignende påstander generert direkte fra ovennevnte Steiner-sitater var også i omløp lenge før pandemien. Den amerikanske, antroposofiske legen Philip Incao hevdet at «Rudolf Steiners kommentarer levner ingen tvil om den ‘skjulte agendaen’ bak planen om å vaksinere alle verdens barn med så mange vaksiner som mulig, og dermed ødelegge deres åndelige utvikling».[xxxi] Det hører med til historien at Incao var skuffet over at ikke flere «med-antroposofer» viste interesse for saken og en større iver for «antivaksinasjon». Enkelte forskere har forøvrig påpekt at temaet er mer komplisert enn den konklusjonen Incao trekker. Det er riktignok flere steder hos Steiner (som sitatene ovenfor) som styrker tesen hans, men Incao visker ut det skillet Steiner gjorde til eksisterende vaksiner mot sykdommer og fremtidige vaksiner rettet mot menneskets spiritualitet.[xxxii]

Steiners antroposofi og hans teknologikritikk

Antroposofibegrepet går tilbake til 1500-tallet og har blitt benyttet av flere filosofer før Steiner tok det i bruk.[xxxiii] Han møtte det under lesningen av Robert Zimmermanns verk Anthroposophie in Umriss, og i den sammenheng skriver Steiner:

Ordet [antroposofi] er gammelt; vi bruker det på en ny måte. [...]. Det mennesket kan vite om verden gjennom sine sanser og gjennom det intellektet erfarer og observerer gjennom sansene, kan kalles antropologi. Det som det indre mennesket, det åndelige mennesket kan vite, kan vi kalle antroposofi.[xxxiv]

Steiner beskrev metoder for «å oppnå innsikt i virkelighetens innerste vesen og oversanselige områder»[xxxv] og hevdet at «intensiteten» i disse områdene er «langt sterkere enn i sanseverdenen», for her er «alt i bevegelse og virksomhet, i bestandig skapende aktivitet».[xxxvi] Ifølge Steiner kunne mennesket i eldre tider oppleve verden som gjennomstrømmet av åndelige-guddommelige krefter, men da på en ubevisst måte, mens det moderne mennesket har muligheten til å komme til en friere og mer bevisst erfaring av det samme.[xxxvii] Med Steiner-forskeren Christian Clements ord:

«Steiners mål var intet ringere enn å skape en syntese av den gamle mytiske billedbevissthets dype konkrethet og realitetsnærhet med den klare og skarpe logikken som den moderne-vitenskapelige tenkningen representerer.» [xxxviii]

Det særegne med Steiners vitenskaps- og teknologikritikk er følgelig at den er sterkt preget av en esoterisk dimensjon, der bakenforliggende åndelige krefter virker inn i det som utspiller seg i rommet og i tiden.[xxxix] De åndelige kreftene som ligger bak teknikken betegnet Steiner som ahrimanske (utledet av navnet Ahriman som i Zoroastrismen er ødeleggelsens ånd). Ahriman representerer, ifølge Steiner, ikke utelukkende noe ondt, men også en nødvendig drivkraft i evolusjonen. Ahrimans motpol er Lucifer. Begge representerer ensidigheter. Lucifer virker blant annet inspirerende inn i kunsten, og er det åndsvesen som, ifølge Steiner, gir mennesket frihetens mulighet. Ahriman beskrives som inspirator for den tekniske utviklingen. Får Lucifer overtaket fører det til svermeri og manglende realitetsforankring – noe enkelte av Steiners etterfølgere knytter til New Age-spiritualitet i østlig innpakning[xl] – blir Ahriman og materialismen for dominerende faller både teknikken og vitenskapen ut av en etisk sammenheng.

I Steiners kosmologi er Kristus det skapende, balanserende midtpunktet mellom de to ensidighetene.[xli] De to åndelige entitetene kan, slik også Kristus gjorde, gå igjennom en menneske-inkarnasjon. Slik Lucifer, ifølge Steiner, ble inkarnert i den østlige, kinesiske kulturen i begynnelsen av det tredje årtusen før Kristus, vil Ahriman inkarnere i den vestlige kulturen i det tredje årtusen etter Kristus.[xlii]

Dersom mennesket ikke tilførte teknikken etikk og spiritualitet vil, ifølge Steiner, «nye oppdagelser generere store, mektige krefter som vil gjøre hele kloden til et slags selvfungerende elektrisk apparat», noe enkelte har tolket som et hint til World Wide Web.[xliii] I et foredrag Steiner holdt 18 år senere (1921) benytter han seg faktisk av et «World Wide Web»-lignende vokabular. Her advarte han mot en materialistisk, skyggeaktig, «automatisk og livløs tenkning» som vil føre til at tankene mistet sin virkelighetsforankring og da vil «de skyggeaktige tankene som menneskene i dag er innspunnet i [...] dekke jorden som et edderkoppnett. Menneskene vil bli viklet inn i dette nettet hvis de ikke klarer å overvinne de skyggeaktige tankene».[xliv] Dette har blitt tolket som et frempek mot dagens Internett og også som at Steiner «forutså kunstig intelligens», noe som man mener styrkes av uttalelser om at menneskene i fremtiden vil klare «å skape bemerkelsesverdige maskiner [...] som vil bære en viss intelligens i seg selv» og at «grensen mellom mennesket og maskin vil bli stadig mer uskarp».[xlv]

Steiners teknologikritikk har trekk av millenarisme. Et sted beskriver han – i flukt med konspiritualitetstropen om en kommende «bevissthetsoppvåkning» med innsikt om at vi er «evige, kraftfulle, åndelige vesener» – at «mennesket i fremtiden» vil utvikle en evne til «i ethvert av sine medmennesker å se noe skjult guddommelig»».[xlvi] Det inntreffer imidlertid ikke automatisk; det er snakk om en bevissthetsoppvåkning og at mennesket selv må ville en slik utvikling. Hvis ikke vil det som skulle oppnås ut fra individuell frihet leve seg ut instinktivt i forvrengt form. Dersom mennesket ikke innen «det tredje årtusen [som begynner med år 2000] vender seg i retning av det åndelige liv» vil ahrimanske krefter virke desto sterkere inn:

Ahriman, den store lærer i all jordisk utviklings tekniske og praktiske virksomhet, [...] vil drepe og fordunkle bevisstheten om at mennesket er et avbilde av det guddommelige. Det tilstreber de ahrimanske ånder med alle slags raffinerte vitenskapelige midler.[xlvii]

Gjennom de antispirituelle kreftene og som følge av manglende spiritualisering av tenkningen vil, ifølge Steiner, «mennesket lære ganske bestemte krefter å kjenne, med hvilket man [...] på grunnlag av helt lette impulseringer, ved harmoniseringen av visse svingninger, vil kunne utløse sterke maskinelle krefter i verden» Da vil man få kjennskap til «en viss åndelig ledelse av det maskinelle, mekaniske [som] vil tjene den menneskelige egoismen kolossalt [...]».[xlviii]

Også ovenstående utsagn har blitt tolket som forutsigelser av computerteknologien og kunstig intelligens.[xlix] Steiner var for øvrig ingen luditt. Virkningen av den ahrimanske teknologiutviklingen lå, mente han, i «jordevolusjonens mening» og er «ikke er noe som skal bekjempes; [det] blir en helt feil innstilling». Han understreket at «disse tingene vil ikke utebli, de vil komme» og «menneskets sammensmelting med det maskinelle vesen vil for resten av jordutviklingen være et stort, betydningsfullt problem». Det som det kommer an på er om det blir satt i scene av mennesker som på en uselvisk måte [...] former disse tingene til menneskenes beste, eller om det blir satt i scene av menneskegrupper som bare på egoistisk eller gruppeegoistisk vis utnytter disse tingene.[l]

Med et slikt apokalyptisk bakteppe, inkludert Ahrimans inkarnasjon og det som kan oppleves som en treffsikre beskrivelser av en fremtidig teknikk og dens utfordringer, er det ikke vanskelig å forstå den «enorme metafysiske vekten» en del av Steiners etterfølgere knytter til «nye teknologier».[li]

Antroposofi og Querdenker-bevegelsen

Querdenker-bevegelsen har ingen felles ideologi, men en felles selvforståelse av «å være innviet eller utvalgt» og å ha tilgang til alternativ forskning og kunnskap som forteller den egentlige sannheten. Bevegelsen viser en «grunnleggende mistillit til alle kjerneinstitusjoner i det liberale demokratiet: parlamenter, partier, vitenskap og media – kort sagt: til mainstream».

Argumentasjonene Querdenker-bevegelsen benytter er «ladet med konspirasjonsteori og esoterisk tro».[lii] I en studie heter det at personer som engasjerer seg «i politisk og religiøs fundamentalisme og som heller mot esoterisme og spiritualisme har større tilbøyeligheter til å tro på konspirasjonsteorier».[liii] Kjente konspirasjonsteorier som fant gjenklang i Querdenker-miljøet, var den allerede nevnte 5G-konspirasjonen og påstanden om Gates´ ønske om massevaksinasjon for å foreta chipsimplantat som ledd i en konspirasjon for å overvåke befolkningen.[liv]

I Tyskland oppsto det en stadig økende medieoppmerksomhet på «tilknytningen mellom personer knyttet til steinerskolen [Waldorf personell] og det konspirasjonstenkende Querdenker-miljøet».[lv] Flere medier viste til «at påfallende mange antroposofer og personer fra Waldorfbevegelsen var tilstede under demonstrasjoner mot statlige koronatiltak».[lvi]

At antroposofer var aktive i spredningen av konspirasjonsnarrativer finnes det flere eksempler på. Læreren Thomas Brunner fra Steinerskolen i Görlitz, skrev i en epost til skolens ansatte og foreldre at «det vi for tiden opplever som ‘korona-krise’ er en brutal iscenesettelse fra visse kretser i den farmasøytiske industrien». I samme epost skrev han at pandemien var en «forberedt aksjon for å gjøre hele menneskeheten til slaver som kan utnyttes». I et intervju la han til at Bill Gates «som råder over milliarder» er i stand til «å manipulere stater og individer».[lvii] En annen profilert Querdenker, var læreren (senere suspendert) på steinerskolen i Oldenburg, Markus Fiedler. Fiedler, som er kjent for sin konspirasjonisme og historierevisjonisme, kom med krasse sammenligninger av myndighetenes koronatiltak og det tidligere nazi-regimet: «Munnbindet er den nye jødestjernen, hilsningen med albuen den nye hitlerhilsenen, ‘hold deg frisk’ det nye ‘Sieg Heil’, karantenestasjonene de nye konsentrasjonsleirene, vaksinen det nye Zyklon B».[lviii]

Ifølge esoterismeforskeren Ansgar Martins «finnes en utpreget antroposofisk tilbøyelighet til konspirasjonsteorier». At så mange fra dette miljøet har affinitet til Querdenker-bevegelsen har, mener han, også å gjøre med at steinerskolen er attraktiv for «en viss alternativ kultur» som er skeptiske mot statlige utdanningsmyndigheter og åpen for alternativ medisin.[lix] Studier (hvor mer enn 1150 spørreskjemaer ble fylt ut) viste da også at bærende og «sentrale kilder i [Querdenker]-bevegelsen kommer fra alternativbevegelsen[lx] og den antroposofiske bevegelsen».[lxi]

Foruten deler av Steiners teknologikritikk er det en rekke andre faktorer fra det antroposofiske tankegodset som korrelerer med Querdenker-bevegelsen. I en bredt anlagt studie, som gikk helt opp til den tyske Bundestag, ble faktorer som anti-autoritære holdninger, synet på helse og medisin og manglende tillit til myndighetenes forklaringsmodeller på pandemien og vaksinen, tatt frem. Konklusjonen var at «det er et sterkt slektskap mellom den antroposofiske tankegangen og koronakritikken».[lxii]

Polarisering i den antroposofiske bevegelsen

Ifølge religionshistorikeren Michael Blume, vil «Korona forandre antroposofiens struktur og lære», og dette kan vise seg i «en mulig splittelse» i den antroposofiske bevegelsen:[lxiii] På den ene siden antroposofer som «lever i en parallellverden med en egen språkkode utilgjengelig for andre», på den andre, antroposofer som ønsker forandring og reform. Ifølge Blume «gjør det en stor forskjell om man dogmatiserer Steiners ord som tidløse læretekster eller ser på erkjennelsesmetoden hans [...] og skaper noe nytt ut av den».[lxiv]

Så langt jeg kan se har det ikke skjedd en konkret splittelse i den antroposofiske bevegelsen, men åpenbart en klar polarisering. Steinerskoleforbundet i Tyskland skrev eksempelvis en kunngjøring der de bejaet myndighetenes pandemitiltak og tok avstand fra «Quer-tenkende, konspirasjonsteoretisk og høyreekstremt tankegods».[lxv] Allerede før pandemien (april 2019), hadde den medisinske seksjonen ved Goetheanum[lxvi] kommet med en offentlig kunngjøring der det het at «Antroposofisk medisin anerkjenner fullt ut vaksinasjonens bidrag til global helse og støtter vaksinasjoner som et viktig tiltak for å forebygge livstruende sykdommer». Man la dessuten til at «antroposofisk medisin ikke representerer en anti-vaksinasjonsholdning og støtter ikke anti-vaksinasjonsbevegelser».[lxvii] Under pandemien sendte det tyske forbundet for Antroposofisk medisin ut en kunngjøring der de forsikret om at «alle Covid-19-pasienter behandles ut fra gjeldende vitenskapelige retningslinjer og i henhold til gjeldende medisinsk kunnskap» og understreket at det på dette området «ikke er noen forskjell mellom behandling i antroposofiske og i konvensjonelle klinikker».[lxviii]

Selv om polariseringen i den antroposofiske bevegelsen antakelig har blitt tydeligere som følge av koronapandemien, går den lengre tilbake i tid. I 2018 skrev åtte profilerte antroposofer individuelle bidrag som kritiserte konspirasjonstenkning.[lxix] Det ble blant annet rettet kritikk mot det allerede nevnte antroposofiske tidsskriftet Der Europäer om at det – ofte med neo-nasjonalistiske innslag – spredte mistillit til rettsstaten og demokratiet. Det ble videre understreket at konspirasjonstenkning skaper «en passiv tilskuerrolle som står i motsetning til antroposofiens utviklingsimpuls». Den virker «ødeleggende fordi den utbrer en fatalistisk grunnstemning om å være offer for okkulte snortrekkere», noe som står i krass motsetning til steinerpedagogikken som har som intensjon å stimulere unge mennesker til å gjøre seg egne iakttakelser og utforskninger, samt å skaffe seg sakkunnskap og å bruke egen, uhildet dømmekraft»[lxx]

Den kanskje krasseste kritikken kom fra David Marc Hoffmann, leder av Rudolf Steiner Archiv ved Goetheanum. Han skrev at han i det antroposofiske miljøet «stadig møter» representanter for «de groveste ideologiene», som holocaustfornekting og konspirasjonsteorier knyttet til jøder, jesuitter, Bilderbergere og frimurere. Han påpekte at fellesnevneren for en slik tenkning er «en overdreven fascinasjon og fiksering på ‘det onde’ og dets virkning i verden», samt «oppfatningen av verdensbegivenhetene som et marionetteater manipulert av en liten gruppe». Ifølge Hoffmann, er «slike ideologier uforenlig med en opplyst antroposofi» og misbruker den «til fordel for billige og ensidige verdensforklaringsmodeller og maktspill». Han avsluttet med å opplyse om at for disse innbarkede, fanatiske representantene for en ussel, uærlig og uanstendig tenkning og deres suggestive metoder, skammer jeg meg overfor verden. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med slike ‘terribles simplificateurs’[lxxi]

I Norge har, bortsett fra på sosiale medier, den interne debatten vært liten. En tekst ble publisert på Facebook av Tor Dancke,[lxxii] som skrev kritisk om antroposofi som pseudovitenskap, om konspirasjonstenkning og det etisk betenkelige i å male fanden i pannen på navngitte ‘motstandere’, samt bekymring over koblingen mellom antroposofer, alternativister og antidemokratiske bevegelser. Det sier noe om graden av polarisering i det antroposofiske miljøet at ingen av de kritiske kommentarene han fikk forholdt seg til de ovenstående punktene, men raljerte over et par setninger der Dancke uttrykte ønske om en avstandstaken til konspirasjonstenkning fra sentralt antroposofisk hold. «Man forestiller seg altså» ble han beskyldt for «en sekt, en klubb med en pave eller guru i toppen, eller noen kjerringer som har fasiten, et Dornach-godkjent parlament?».[lxxiii]

Dancke er forøvrig ikke den eneste i det antroposofiske miljøet som har etterlyst en slik avstandstaken. Den tyske sosialfilosofen og antroposofen Karl-Martin Dietz meldte seg nylig ut av Antroposofisk Selskap fordi han mente at selskapet ikke tydelig nok tok avstand fra konspirasjonsteoretiske utspill i eget miljø.[lxxiv] Den samme oppfordringen kom fra brødrene Bjart og Sven Holtsmark (tidligere steinerskoleelever), som oppfordret Antroposofisk Selskap og Steinerskoleforbundet om «offentlig og utvetydig å ta avstand fra tankene til bevegelsens ytterliggående vaksinemotstandere».[lxxv]

Antroposofi som avvist kunnskap

Psykologiske faktorer som skal være særlig utbredt i konspiritualitetssegmenter, er at det finnes en større utsatthet «for å føle mangel på sosial tilhørighet». Virkningen skal være at «den subjektive følelsen av å bli avvist, undertrykket eller utstøtt av ytre fiender, øker».[lxxvi] Driverne for et slikt utenforskap beskrives med begreper som avvist kunnskap, annengjøring og antiesoterisk polemikk.

Esoterismen er et sett av praksiser og erkjennelsesteorier på skjæringspunktet mellom religion, filosofi og vitenskap som har «blitt avvist av institusjoner som bestemmer hva som gjelder som reell kunnskap».[lxxvii] Etablerte kunnskapsinstitusjoner har gjennom historien blitt identitetsforsterkende gjennom en polemikk som ekskluderte alle former for esoterikk og definerte den som «fullstendig irrasjonell og dermed misledende», noe som på sin side også ga identitet til og forsterket utenforskapet i esoterisme-kulturene. Annengjøringen skal ha vist seg gjennom historien helt frem til vår tid. En av pionerene i esoterismeforskningen, Wouter Hanegraaff, beskriver esoterismens utenforskap gjennom å assosiere den med andre og mer velkjente former for ekskludering og marginalisering, eksempelvis av kvinner, svarte og fargede, seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter (LHBT) og ofre for vestlig kolonisering:[lxxviii]

Esoterismen har ikke blitt allment anerkjent som hørende til i ovennevnte gruppe, men faktisk hører den helt klart hjemme her. De mest fundamentale, store narrativene i vestlig kultur har tross alt blitt konstruert på grunnlag av ‘annengjøring’[lxxix] og avviser rett og slett alt som blir studert under etiketten ‘esoterisme’ i dag.[lxxx]

Antroposofien, særlig den esoteriske dimensjonen ved den og påberopelsen av å være vitenskap, har en lang historie med avvisning, antiesoterisk polemikk og annengjøring. Den katolske antroposofikritikeren Anna Loisa Matzka uttrykte en sterk bekymring for at troende skulle befatte seg med antroposofien, men, påpekte hun:

«Kirken våker. Den er en mor for sine barn og kan derfor ikke tillate dem å nærme seg løgnens avgrunn uten advarsel og forbud. Således har det Hellige Officiums kongregasjon i Rom[lxxxi] som har å våke over den katolske tros renhet, ved en beslutning av 18. juli 1919 forbudt de troende å tilslutte seg [...] det antroposofiske selskap, forbudt dem å være til stede [...] på antroposofiske møter, samt forbudt dem å lese [...] antroposofiske skrifter.»[lxxxii]

Avvisning fra akademisk hold, i form av satire og polemikk, finnes det flere eksempler på. Kanskje kan filosofen Gunnar Skirbekks formulering fra et tidlig verk være illustrerende. Han skriver at antroposofien, til tross for flere sympatiske sider, har et «farleg tynt» fundament når den vil fremstå som vitenskap:

«Det som i teorien skulle vera ‹åndsvitenskap›, syner seg korkje vera ånd etter vitskap. Som ein hylande halv-vill indianarstamme dansar antroposofane sin sanselause krigsdans gjennom norsk åndsliv. Utan smålege omsyn til evner og anlegg hopper dei elegant og hånflirande over all detaljforskning og ‹innsnevra› spesialisering, og suverent drar dei opp dei store liner og mektige svar.»[lxxxiii]

Antroposofene på sin side har ofte svart på kritikk med like satirisk og polemisk ammunisjon; i stedet for å innta offerrollen har man gått til motangrep og det har oppstått ordkriger hvor begge parter har forsynt sine meningsmotstandere med stereotypiske trekk. Et slikt debattklima sementerer en «oss-dem»-dikotomi – noe som sannsynligvis styrker opplevelsen av utenforskap fra antroposofenes side. Fra akademisk hold blir det da nærliggende å oppfatte antroposofien mer som en sekterisk subkultur enn som en produktiv motkultur.[lxxxiv] Antroposofene fremstår da som «de andre», en egen rar og sær gruppe, som et særegent «folkeslag» eller bent frem som «det gåtefulle folket».[lxxxv]

Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om antroposofene uten videre kan innordnes i den esoterisme-gruppen som skal ha blitt ekskludert og marginalisert gjennom historien frem til i dag. I en bredt anlagt antroposofistudie påpeker Helmut Zander at «Steiners virke som esoteriker og spirituell lærer» har ført til dannelsen av «det viktigste esoteriske selskap [Antroposofisk Selskap] i Europas historie».[lxxxvi] Samtidig var Steiners intensjon at antroposofien ikke skulle forbli rugende i sin egen esoterikk. Tvert imot, man skulle «forbinde den høyst tenkelige offentlighet med ekte, sann esoterikk».[lxxxvii]

Forbindelsen mellom esoterikk og eksoterikk er da også et særpreg ved antroposofien som har gitt seg uttrykk i en rekke praktiske virksomheter over hele verden med steinerpedagogikken som den mest kjente.[lxxxviii] Selv om forskningen gjerne plasserer antroposofien i den nyåndelige bevegelsen har Steiner og flere av hans etterfølgere i stor grad villet avgrense antroposofien mot nettopp denne. Steiner uttalte i flere sammenhenger at antroposofien skulle være et tilskudd og en utvidelse til allerede etablert kunnskap, ikke et alternativ til den.[lxxxix] I hvilken grad dette har lykkes kan diskuteres, men at drivkraften hos mange antroposofer er å kommunisere med det allmenne kultur- og samfunnslivet for å bidra positivt til utvikling og fornyelse, er synlig nok.

Avsluttende refleksjon

I arbeidet med dette stoffet har jeg merket at en kritisk tilnærming, om enn aldri så påkrevd, har en innebygd tendens i seg til polarisering og forenkling. Kritikk må ikke, men kan generere en noe karikert versjon av det den kritiserer.[xc] Ettersom kritikeren (i dette tilfelle undertegnede) har herredømme over hvilke momenter ved et fenomen som skal settes under lupen, kan rommet kritikkens objekt befinner seg i, skrumpe inn. Da forsvinner nyansene, og meningsbærende opplevelser som vanskelig lar seg verbalisere, reduseres eller rasjonaliseres bort. Når det gjelder antroposofien finnes et vell av ideer å bryne tankene på, med potensial til sosiale og kulturelle initiativer, og det uten et eneste gram konspirasjonstenkning.

Innen esoterikk og antroposofi er en søken etter åndelig mening og sammenheng et essensielt og bærende element. En slik søken, drevet frem av åpenhet for at det ligger en oversanselig virkelighet til grunn for den sanselige, kan åpenbart omsettes til konspirasjonstenkning. Poenget er at den ikke må det. Innholdet i eksemplene på konspirasjonstenkning jeg har kommet med og personer som fremmer innholdet, fremstår som temmelig høylydt. Det som er høylydt, for ikke å si støyende, får gjerne oppmerksomhet og da blir det lett å anse at konspirasjonstenkning er et påfallende trekk ved den antroposofiske bevegelsen. At støyen finnes og at volumet kan økes gjennom «å skru opp» enkelte deler av Steiners antroposofi, er altså riktig nok, men min erfaring er at et klart flertall i den antroposofiske bevegelsen arbeider med og ut fra Steiners ideer uten den minste affinitet til konspirasjonstenkning.

Med ovennevnte i mente: Konspirasjonstenkning finnes utvilsomt i det antroposofiske miljøet. Mer enn det: under koronapandemien var antroposofisk tankegods drivere, og enkelte personer fra den antroposofiske bevegelsen, dominerende i Querdenker-bevegelsen. Flere i det antroposofiske miljøet som målbærer konspirasjonstenkning uttrykker en sterk «oss mot dem»-polemikk hvor de selv, i motsetning til majoriteten, har erfart en «bevissthetsoppvåkning». I en slik forment ‘våkenhet’ forsyner de seg av Steiners esoteriske utlegninger og ‘profetier’ for å lade egen konspirasjonstenkning med autoritet og kraft. At et slikt spesifikt antroposofisk segment kan oppleve «mangel på sosial tilhørighet og fremmedgjorthet», slik det konspirituelle miljøet beskrives, er nærliggende å anta. Det er videre rimelig å anta at det genererer en økt opplevelse av å føle seg «avvist, undertrykket eller utstøtt av ytre fiender», noe som på sin side kan være identitetsforsterkende og gi en følelse av å være del av et mindretall som står inne i en kulturkamp mot onde og destruktive krefter. Et slikt miljø vil utvilsomt fremstå som både sært og sekterisk.

Det finnes unntak; man kan være mer eller mindre anlagt for å tenke konspiratorisk uten å lukke seg inne i en sekterisk, subkulturell enklave. Hos enkelte av de mer aktive konspirasjonssprederne er inntrykket likevel at de helt klart har fellestrekk med det som skal kjennetegne Querdenker-bevegelsen: følelsen av å «være innviet» i en bakenforliggende og dypere kunnskap om hvordan tingene egentlig henger sammen. Selvforståelsen her er at man tilhører en liten, opplyst skare med tilgang til dypere og åndeligere kunnskap enn de fleste andre.

Etter å ha befattet meg med antroposofi i over 40 år, er min erfaring at driften til grandiose og meningsfulle total-forklaringer ikke er vanskelig å få tilfredsstilt gjennom det svært omfattende byggverket Steiners samlede verker utgjør. Det er lett gjort å komme inn i en religiøs lesning av Steiner. Da kan man – på samme måte som enkelte troende kristne tolker Johannes´ apokalypse – bruke Steiners apokalyptikk som kompass for å lokalisere nåtidig tidsdramatikk. Dersom trangen til helhetlige og bærende forklaringer overdøver egen dømmekraft og kritisk sans, kan antroposofien (mis)brukes til å sementere de nevnte tre kriteriene for konspirasjonstenkning: Ingenting skjer tilfeldig (det ligger åndelig føringer bak alt), ingenting er som det synes å være (all persepsjon har sitt utspring i en oversanselig dimensjon som er mer egentlig, mer intensiv, mer virkelig enn den sanselige), og alt henger sammen med alt (i et kosmisk verdensdrama).[xcii] Når Steiner dogmatiseres er det dessuten fort gjort å glemme at han selv understreket at åndsvitenskapen «ikke er ufeilbarlig» og derfor ikke kan gjøre «fordringer på noen som helst autoritetstro», men stilles åpen for å bli «korrigert utfra sakkunnskap».[xciii]

Det er, slik jeg har erfart det, mulig både å interessere seg for og bejae deler av Steiners antroposofi og teknologikritikk (også når den er ladet med esoterisk apokalyptikk), uten å omsette det til konspirasjonstenkning. Det krever at man er i stand til å være i en individuell dialog med Steiners idéverden. Med tanke på den massive korpusen Steiners samlede verker utgjør er det lettere sagt enn gjort. Med mindre man gjennom å følge Steiners anvisninger for en metodisk skolering av evnen til å bedrive åndsforskning er i stand til å verifisere eller falsifisere det han har kommet med (og hvem er det?), får man nøye seg med å anse det som hypoteser. Noe avviser man, andre ting kan man være åpen for og oppleve som treffende. Slik kan også deler av antroposofiens mer esoterisk-pregede perspektiver virke stimulerende for egen tankeutvikling. Men så lenge man selv ikke har erfart det og kan etterprøve det, er en god porsjon intellektuell beskjedenhet på sin plass. En slik beskjedenhet er fraværende i det meste av den konspirasjonismen jeg har støtt på i det antroposofiske miljøet.

Selv om det er vanskelig å generalisere og kategorisere antroposofer som tenker konspiratorisk, er en notorisk konspirasjonstenkning et indisium på at den individuelle selvrefleksjonen og dømmekraften som trengs i studiet av antroposofien, avtar til fordel for en oppjaget og kronisk mistenksomhet overfor det man anser som fordekte, fiendtlige krefter. Er man i en slik modus kan man lett komme inn i en følelse av å være mer oppvakt enn majoriteten, mens det man reelt sett gjør er å la en komplisert, kaotisk og motsetningsfylt verden skrumpe inn til én meningsbærende forklaringsmodell. Bedriver man totalforklarende konspirasjonstenkning, finnes det ikke oksygen til overs for individuell tankeutveksling og kritisk iakttagelse av egen posisjon. Jeg tror det gjelder konspirasjonstenkning generelt. Det som imidlertid særpreger antroposofisk konspirasjonisme er at man i tillegg kan fylle sine totalforklaringsmodeller med esoterisk tankegods fra Steiner.