Streikerett med økende plager

­Lesetid: ca. 6 minutter.

Torsdag i forrige uke kom det to utspill som gikk i hver sin retning når det gjelder streikerettens posisjon i vårt samfunn.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse krevde i VG at lærerstreiken avblåses fordi den rammer barna for hardt. Kravet ble resolutt avvist av de streikende lærerne og sett på som en utilbørlig innblanding i en lovlig konflikt.

I Klassekampen samme dag varslet Rødt at de vil legge fram et forslag i Stortinget som gir fagforeninger muligheter for å stå imot tvungen lønnsnemd.

Hver gang staten stopper en streik og begrunner det med at det er fare for liv og helse, er det noen som hevder streikeretten blir undergravd. Dette følges gjerne av påstander om at myndighetene overdriver faren for at streiken truer liv og helse og at arbeidsgiverne spekulerer i at staten skal gripe inn med tvungen lønnsnemd.

Rødt vil bygge inn en såkalt kontradiksjonsrett i avtaleverket. Det betyr at de streikende får anledning til å argumentere for at streiken bør kunne fortsette og eventuelt gjøre endringer for at det skal kunne skje.

Per Olaf Lundteigen (Sp) har sans for forslaget. Henrik Asheim (H) er med på at en gjerne må gjennomgå praksis rundt tvungen lønnsnemd, men han mener at det i praksis skjer en kontradiksjon.

Tvungen lønnsnemd kommer ikke som lyn fra klar himmel. Det skjer gjerne en debatt i mediene på forhånd og de streikene har hele tiden mulighet til å endre streikeuttaket slik at faren for lønnsnemd blir mindre.

Tvungen lønnsnemd er en politisk beslutning, men det ligger en faglig vurdering av helsemyndighetene til grunn.

Det er uklart om Rødt ser for seg at det er arbeidsministeren eller helsemyndighetene som skal være målet for kontradiksjon.

Politikere og helsemyndigheter vil sikre seg. De vil ikke risikere at en streik fører til tap av liv og helse på deres vakt.

Barn blir syke av streik

Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse vil at psykisk sykdom skal vurderes som del av «liv og helse» i forbindelse med tvungen lønnsnemd. Hun peker på at etter to år med korona, må tusenvis av barn regnes som en utsatt gruppe. De bør slippe å bli stengt ute fra skolen. Det rammer deres psykiske helse, skaper isolasjon og fører til at de kommer faglig på etterskudd.

– Det er ingen grunn til å bruke tvungen lønnsnemnd rundt dette så tidlig i prosessen. Hvis konflikten varer i flere måneder etter skolestart, kan jeg forstå at et slikt krav kan komme opp, sier Bodil Gullseth, streikeleder i LO-tilknyttede Skolenes landsforbund, til VG.

Streikeretten er hellig for mange i den rødgrønne leir. Skal det gjøres endringer som kan oppfattes som en innskrenkning av streikeretten, spør det om det ikke må bli en borgerlig regjering som tar belastningen. For dette blir det bråk av.

I de siste årene har både sykepleiere, flyteknikere, kommuneansatte og oljearbeidere fått stoppet streiker med tvungen lønnsnemnd.

Ingen er blitt møtt så ofte med lønnsnemd som sykepleierne. Ni av de ti streikene Sykepleierforbundet har gått i gang med, er blitt stoppet av tvungen lønnsnemd.

Da organisasjonen Lederne som organiserer mellomledere i oljesektoren gikk til streik i sommer, var streiken knapt kommet i gang før arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) skar igjennom med tvungen lønnsnemd. Her var det ikke liv og helse det sto om, men leveransene av gass til Europa.

– Den varslede opptrappingen er kritisk i dagens situasjon, både med hensyn til energikrisen og den geopolitiske situasjonen vi står i med en krig i Europa, sa Mjøs Persen.

Den harde SAS-konflikten

Det hele gikk så fort at folk knapt fikk med seg at en streik var i gang. Streiken druknet fullstendig i SAS-konflikten.

Ingen bransjer har vært utsatt for flere streiker enn flybransjen. Før var det flygeledere. I år var det pilotene.

Streiken varte i 15 dager. SAS tapte rundt 1,5 milliarder kroner. Streiken ble avsluttet timer før SAS-ledelsen skulle iverksette sin plan B- å si opp 4000 ansatte for å forhindre at selskapet gikk konkurs.

Pilotene måtte godta å si i fra seg streikeretten i fem år for at ledelsen ville inngå en avtale med dem. De måtte også akseptere å gå ned i lønn og dårligere arbeidsvilkår.

Ledelsen sto beinhardt på at dette måtte til for å hindre konkurs.

Helsemyndighetene vurderte flere ganger om streiken kunne sies å true liv og helse, men kom frem til at den ikke gjorde det. Ambulanseflyene gikk som normalt og folk som skulle til sykehus, hadde alternative reisemåter.

Flere lærere i streik

Lærerstreiken har vart siden 20. juni. Nærmere 3.200 lærere er for tiden i streik. I dag, mandag, tas 300 nye lærere ut i streik.

Riksmekleren bekreftet lørdag at han er i kontakt med partene. Det betyr ikke nødvendigvis at det nærmer seg slutten på streiken.

De andre fagforeningene lærerne forhandlet sammen med, godtok tilbudet fra Kommunenes sentralforbund (KS). Lærerne i Oslo, som forhandler for seg, godtok også kommunens tilbud. Det er KS som sitter med nøkkelen for å få slutt på streiken denne uka.

Sykepleierne og de andre faggruppene i offentlig sektor har i år fått et lønnstillegg som er så vidt bedre enn rammen som ble lagt i frontfagoppgjøret. Det var ikke godt nok for lærerne som hevder at de konsekvent har kommet dårligere ut enn andre grupper de siste oppgjørene.

Politisk redaktør i E24, tidligere arbeidsminister, Torbjørn Røe Isaksen, kaller det en lektorstreik. Det er med andre ord de med høyest lønn som ikke kan godta det andre grupper godtar.

Det skjer praktisk talt ikke at en gruppe som går til streik etter at de andre arbeidstakerorganisasjonene har godtatt oppgjøret, får et bedre oppgjør. Lærere vet det. Når de likevel streiker, er det for å markere sin misnøye. Håpet er at de skal få KS med på en protokoll der de erkjenner at lærerne har komme dårlig ut ved de siste oppgjørene og at det skal bli tatt hensyn i fremtidige oppgjør.

Lærerne argumenterer med at det er i barnas interesse at lærerlønningene økes. Det vil sikre flere kvalifiserte lærere til skolen.

Når Rådet for psykisk helse hevder streiken rammer sårbare barn, slår ikke argumentet om at det streikes av hensyn til barna særlig godt an i opinionen.

Lærerne vil ikke avslutte streiken om de ikke oppnår noe. Derfor vil KS forsøke å finne et halmstrå lærerne kan gripe til. De finner en løsning til slutt.

Langt på vei er streikeretten i offentlig sektor avskaffet. Det skjer praktisk talt ikke at ansatte i stat og kommune får et bedre oppgjør enn i privat sektor. Rammen blir lagt i frontfagsoppgjøret. Hvis stat og kommune tilbyr mer enn det de ansatte i industri får, er det snakk om tiøringer, ikke mer.

Kanskje mer lockout

I forrige uke kom vi også i berøring med det meste betente spørsmål når det gjelder streikeretten – lockout, arbeidsgivernes rett til å stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen som et svar på en streik. Framfor å forsøke å begrense en konflikt, bidrar arbeidsgiverne til å utvide konflikten kraftig om de tar i bruk lockout.

­Noen er gamle nok til å huske den fatale lockouten i 1986 som endte med at Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) klappet sammen. Lederen for Jern- og metallarbeiderforbundet, Lars Skytøen, frontet streiken.

Han nærmest slo den kraftige jernarbeiderneven sin i bordet i Dagsrevyen, øynene lyste av sinne, han talte med tordenrøst, og hadde han ikke holdt seg i skinnet, ville lederen i NAF, Pål Kraby, blitt jaget på dør.

Reaksjonene på at arbeidsgiverne svarte på en streik med å utestenge 120 000 arbeidstakere var kolossalt sterke. Lockouten var ikke godt nok forankret i NAF. Det endte med at Pål Kraby måtte trekke seg, og NAF ble etter hvert omorganisert til det som er dagens NHO.

Det tok lang tid før arbeidsgivere igjen våget å ta lockoutvåpenet i bruk. I 2006 svarte imidlertid Finansnæringens Arbeidsgiverforening på en streik med lockout. NHO service og Handel gikk til lockout for fire år siden for å få slutt på en sykepleierstreik i privat sektor.

I juni stengte NHO Luftfart ute alle flyteknikerne fra arbeidsplassen. Den offisielle begrunnelsen var at de vil tvinge flyteknikerne tilbake til forhandlingsbordet. I realiteten var det en bestilling av tvungen lønnsnemd.

Arbeidsministeren nølte ikke. Dagen etter ble partene innkalt til møte der de fikk beskjed om å avblåse streiken. Det ble tvungen lønnsnemd.

Lill Sverresdatter Larsen, lederen for Norsk Sykepleierforbund, reagerte sterkt på at en arbeidsgiver i praksis bestiller tvungen lønnsnemd.

– NSF kan ikke akseptere at lockout blir brukt for å tvinge regjeringen til å gripe inn med lønnsnemd fordi det oppstår fare for liv og helse. Det er en uting vi må få slutt på, sier hun.

Hun må nok leve med arbeidsgivernes innarbeidede rett til å svare på en streik med lockout hvis de ser seg tjent med det.

NHO har brukt lockout to ganger på fire år. Det har de ingen betenkeligheter med. Snarere tvert imot. Stein Lier Hansen, lederen for Norsk Industri, sa for en uke tid siden at det kunne bli aktuelt å bruke lockout oftere.

Det falt ikke i god jord hos LO. Men LO er kloke nok til ikke å kreve at arbeidsgivernes rett til lockout begrenses.

Landets første streik

Det var på slutten av 1600 -tallet streik dukket opp som et kampmiddel i Norge og i andre europeiske land. I 1690 gikk kjørebøndene ved sølvverket i Kongsberg til streik for bedre lønnsvilkår. De fraktet trekull, proviant og bergverksprodukter til og fra gruvene. Dette var en bigeskjeft så de kunne ta sjansen på å bli sagt opp om.

Etter hvert som arbeiderbevegelsen vokste fram, fikk vi en rekke streiker. Bunnpunktet ble nådd med Menstadslaget i 1931 da politi og væpnede styrker ble satt inn mot streikende arbeidere.

I dag er det nærmest harmoni i norsk arbeidsliv. Retten til streik og lockout består. Det er bare Frps ungdom som på ramme alvor sterkt vil begrense retten til streik. Men det er et problem at streik i økende grad rammer en uskyldig tredjepart.