

– Arbeidsledigheten var 4,1 prosent i de to siste månedene av 2024, og steg dermed 0,2 prosentpoeng fra januar samme år, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Tallene viser at 123.000 personer sto uten jobb i desember, som er cirka det samme som i november. Ingen grupper etter kjønn eller alder stikker seg ut med uvanlig utvikling.
Trendtallene fra Arbeidskraftundersøkelsen viser at prosentandelen var uendret fra mars til oktober, men økte litt i fjor.
Tallene viser en nedgang på 12.850 jobber mellom november og desember. Dette tilsvarer et fall på 0,4 prosent. Endringen skyldes en svak nedgang i flere næringer, men først og fremst en reduksjon i helse- og sosialtjenester på rundt 4900 jobber.
Nedgangen i antall jobber må ses i sammenheng med økningen på høsten, særlig innen helse- og sosialtjenester, ifølge SSB.
Sammenlignet med september er det 2800 flere jobber i denne næringen i desember, og totalt sett har det vært en økning på 1300 jobber på tvers av alle næringer.
Desember-tallene viser også at det er 10.300 flere lønnsmottakere i desember enn samme måned i 2023.
Økningen skyldes flere lønnsmottakere blant innvandrere, mens det har blitt færre utenlandske pendlere og andre bosatte i samme periode.
– Over 8000 flere ukrainere var i jobb sammenlignet med samme periode året før. I tillegg er det drøyt 3 600 flere innvandrere fra Asia i jobb, deriblant mange fra Syria, sier Køber.
I år ventes det at flere kommer i jobb, ifølge sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.
– I det store bildet forventer vi jobbvekst og fortsatt lav arbeidsledighet i 2025. Vi har fått flere tall den siste tiden som indikerer at bedriftene ser lyst på mulighetene for å ansette flere, blant annet i vårt eget Konjunkturbarometer, sier han til NTB.