Tape Trash blir å høre i NRKs prestisjeserie

­Påstandene framsettes med ujevne mellomrom: Riffet er dødt. Soloen er død. Ja, selv gitarblader spør seg iblant om ikke gitaren gjorde seg best i forrige århundre.

Men nei da: Når det ser som verst ut for instrumentet, dukker det alltid opp band med sans for strengelek. Tape Trash fra Oslo er et sånt band. Kommende uke slipper det et album spekket med storslagen Telecaster.

– Det går i bølger, sier frontmann Anders Magnor Killerud (33) til NTB.

– Jeg merker at det er en hel ny generasjon der ute som oppdager 80- og 90-tallets alternativrock og gitarbaserte greier nå. Musikk som kanskje ble uglesett før, er tilbake og får en ny vår.

Multiinstrumentalisten Kristofer Staxrud (34) sier det enklere:

– Vi gjør det vi vil. Og det vi vil, er å spille gitar.

Selverklært selvdigging

Med den innstillingen har Tape Trash allerede nådd lenger enn debutanter flest. På bakgrunn av singel- og EP-smakebiter har nettstedet Musikknyheter satt duoen på andreplass blant 2023s «mest lovende artister». Riksdekkende radio har fulgt opp med listing av flere av de samme smakebitene: «Old Highs», «TT 4-Ever», «Not Going Home».

Det hjelper selvfølgelig at Killerud og Staxrud spilte med indie-yndlinger som Team Me og Hilma Nikolaisen før de gikk sin egen vei.

– Ambisjonen er å lage akkurat den musikken vi har lyst til å lage, sier Kristofer.

– Vi lager ikke låter for at vi skal bli et band som folk vet om. Vi lager låter fordi vi må.

– Lakmustesten er hvorvidt vi ender opp med å stå og digge selv, supplerer Anders.

– Vi skreddersyr musikken så vi skal føle så mye som mulig. Det er derfor vi henter inspirasjonskildene fra den mest formative perioden i tenårene.

Enkle verktøy

Pixies, Mew, Blink-182, Elliott Smith, Sufjan Stevens, Foo Fighters, Lukestar, Broder Daniel: Gutta namedropper en pen bukett internasjonale helter. Tape Trash-soundet ligger et sted mellom drømmepop, shoegaze og emo-punk, der energisk komp balanseres med soft vokal og småabstrakte tekster.

– Vi kjører Telecaster-en rett i lydkortet og bruker forsterkerne i GarageBand, så vi prøver å lage noe digert med enkle verktøy. Jeg føler det gir oss en «edge», sier Killerud, som mener gitarfokuset er «lurt» i en samtid preget av synth og programmering.

– For det første kan vi ikke annet. For det andre tror jeg folk vil oppleve oss som ærlige og autentiske. Etter korona tror jeg folk lengter etter det menneskelige preget på musikken. Jeg tror folk vil høre gitarer som er litt for spisse, og trommer med litt for høye cymbaler.

I det minste er NRK overbevist. Ifølge managementet dukker tittelsporet snart opp som tonefølge til statskanalens prestisjeserie «Makta».

– Vi gleder oss masse til å se den, sier Anders.

– Kjempekult at de vil bruke låta. Spesielt gøy blir det av at serien har vunnet to priser i Cannes.

Slekta forplikter

Apropos gitarene hører det med at Staxrud er i slekt med Eivind Staxrud, kjent fra ringrevene Raga Rockers.

– Han er tre- eller firmenning av faren min, tror jeg. Vi har navnet fra samme gård på Hadeland, humrer Kristofer.

– Jeg har aldri møtt ham. Men jeg så «ampen» hans på et øvingsrom en gang, en dritfet gammel Marshall. Det syntes jeg var stas.

Spørsmålet seiler opp: Hva slags bandnavn er Tape Trash?

– Det kom fra en bekjent som hadde en hel liste. Vi ville ha et som var litt banalt.

Killerud har gjenerobret ordet på vokalisters vis.

– Vi liker at det kunne vært et sånt Ungdommens kulturmønstring-bandnavn, også, sier han.

– Tape Trash er noe vi kunne funnet på å kalle oss da vi var 13.