Notiser

Her er Lars Saabye Christensen på scenen med det særegne prosjektet Buicken, som med egne ord «kjører med poesi på reservetanken og passe mengder rock, blues, jazz, improvisasjoner og tre milligram alvor i bagasjerommet».

Lars Saabye Christensen: – Jeg skriver tekster som romankarakterene mine kunne sunget

Lars Saabye Christensen samler omsider all sin sanglyrikk mellom to permer. Eller i «én koffert», som han selv sier.

Publisert Sist oppdatert

­Den prisbelønte forfatteren har skrevet sanger for Norsk Utflukt, Harr & Hartberg, Buicken, Jonas Fjeld, Maj Britt Andersen og Anneli Drecker, og selv vært med på både plateinnspillinger og konserter.

Nå er disse låttekstene samlet i boken «Blues for en av de dagene. Saabyes sanger», med fotografier kuratert av Buicken-samarbeidspartner Tom Stalsberg og tittel hentet fra en Norsk Utflukt-blues. Forlaget Cappelen Damm mener en slik samling er «på høy tid», mens Lars Saabye Christensen selv sier til NTB:

– Sangtekstene er liksom håndbagasjen min, litt her og litt der, og til sammen ganske mye etter hvert, i 45 år har jeg drevet med dette. Så det var fint omsider å få pakket alt i én koffert. Jeg tror disse tekstene trives i lag også. De lener seg på hverandre.

Kofferten er for øvrig et bilde han har brukt i sangen «My Suitcase and Me», sunget av Anneli Drecker til musikk av Ketil Bjørnstad, der han bønnfaller sin egen koffert om ikke å forlate ham.

Ingen kompromisser

Lars Saabye Christensen sier han skriver tekster som romankarakterene hans kunne sunget. På spørsmål om han ser noen fellesnevner der CV-en spenner fra mørk, smått gampete blues til vemodige sanger med orkesterfølge, lyder det:

– Det er klart at enkelte vers passer bedre for Maj Britt Andersen enn for Kåre Virud, og når man samarbeider såpass nært med artistene, som i disse tilfellene, begynner man også å tenke litt som dem, noe som både er fint og farlig, for man skal ikke glemme at artistenes, eller sangernes virkelige talent er å tolke, bokstavelig talt gi stemme til. Derfor er det så fantastisk å samarbeide med dem.

Men han kompromisser ikke, og tenker lite på om det er en mann eller kvinne som gir sangene hans stemme.

– Jeg prøver i hvert fall ikke å skrive annerledes, som sagt er det sangerens oppgave å tolke, samtidig som jeg er svært lydhør overfor hva den enkelte synes fungerer eller er godt å synge, det er tross alt de som skal stå foran et publikum. Men jeg tilrettelegger ikke. Kompromisser er sjelden bra. Og noen ganger kommer det beste resultatet når to forskjellige temperamenter møtes.

Uforglemmelig

Forlaget fremholder deg som «en pioner når det gjelder å inkludere det høye i det lave og det lave i det høy, populærkultur med høykultur»; og at dette kommer tydeligst til uttrykk i sangtekstene dine?

– Jeg er vel ikke akkurat pioner av legning, men har kanskje tråkket et spor eller to. Å bevege seg høyt og lavt er heller noe som kjennetegner generasjonen jeg tilhører, vi plukket med oss det vi hadde lyst til, og det var befriende.

Lars Saabye Christensen har i intervjuer sagt at han «satser på at sangene blir mitt ettermæle», og mente at romanforfattere blir raskt glemt – mens en poet, et dikt, huskes.

– Poenget er at en roman tar så mye plass, mens en sang eller et dikt kan snike seg inn overalt. Og vi kan til og med lære dem utenat. Og har vi ikke alle lyst til å lage noe uforglemmelig? sier han til NTB.

Besatt av tid

Lars Saabye Christensen har laget vakkert vemodige, poetiske og tidvis mørke tekster sunget av Maj Britt Andersen til musikk av Geir Holmsen, der tredje album er i anmarsj. Tekster som «Fuglesang» («hvor blir de døde fuglene av, er lufta dyp nok til å romme en grav?») og «Avskjedens skygge» («hvem snur seg sist når dere har tatt farvel»), eller som i tittellåten til andre plate ut, «Et snev av evig»:

«Jeg liker alt som ikke varer. Snart er det ikke mer å få. Jeg teller ikke mine dager. Men livet tar jeg vare på. For bare det å leve er et snev av evig».

Men det er også bluestekstene til Norsk utflukt, der første plate kom i 1993, med tekstlinjer som » … det finnes en trøst, når det er høst i mai, når vi dør, kommer alle til Hawaii..". Da fjerde Utflukt-plate kom for to år siden, med tekster som «Det er jeg som stiller klokkene mens det ennå er tid. For jeg vet at ingen kommer hit for å bli», sa opphavsmannen:

– Jeg er besatt av tid. Absolutt. Man merker det personlig, i ens egen historie som kommer til syne i tekstene slik det må gjøre.

– Tvilende til 70

Og apropos tid: Lars Saabye Christensen fyller 70 år 21. september. Det går ikke upåaktet hen og hele tre bokutgivelser er i viet jubilanten denne bokhøsten:

Romanen «Vrakeren», samtaleboken «Tingenes musikk», der forfatteren møtte Leif Bull for å snakke om oppvekst og ungdomstid og det å bli eldre – og mye annet imellom der, og altså sangtekstsamlingen «Blues for en av de dagene».

– Jeg syntes femti var et slit, seksti var derimot, til min store overraskelse, en glede, men sytti stiller jeg meg mer tvilende til. Jeg liker ikke tallet. Dessuten blir det mye styr. Jeg er ikke så glad i det lenger. At «Vrakeren» kommer akkurat nå, er tilfeldig, selv om det ikke virker slik. Samtaleboken derimot er en real fødselsdagsbok. Tittelen lover bra, syns jeg.

For Saabye Christensen ser musikken i det meste, og har tidligere uttalt til NTB:

– Diktningen min er nært knyttet til musikk. Selv når jeg skriver roman, tenker jeg rytmer og klanger og improvisasjoner over et tema.

Powered by Labrador CMS