Kajsa Balto med faren og sine egne to barn i Karasjok, der faren kommer fra. – Pappa støtter meg, men jeg er bevisst på hva som er privat. For dette angår ikke bare ham, men hele familien – og andre familiers traumer, sier hun. Foto: June Bjørnback / Handout / NTB
Kajsa Balto med faren og sine egne to barn i Karasjok, der faren kommer fra. – Pappa støtter meg, men jeg er bevisst på hva som er privat. For dette angår ikke bare ham, men hele familien – og andre familiers traumer, sier hun.

Kajsa Balto: – Har tatt alvorsprat med barna om hva de kan risikere å møte 17. mai

Den samiske musikkartisten Kajsa Balto skal stolt ta på seg kofta og synge et vers av «Ja vi elsker» på samisk i NRK-sendingen foran Slottet 17. mai. Slik har det ikke alltid vært.

Publisert Sist oppdatert

Da hun gikk på barneskolen brukte Balto, som har samisk far og norsk mor, bunad på nasjonaldagen – fordi hun ikke ville ha på seg kofte etter 17. mai-opplevelser hun opplevde som «ubehagelige og grenseoverskridende»:

Folk som pekte, tok bilder, eller kom bort for å kjenne på de samiske stasklærne hennes.

– Noen var sikkert nysgjerrige og interessert. For meg ble det likevel overveldende, jeg følte meg så annerledes – som den eneste i gákti. Det var vanskelig å stikke seg ut og bli stilt til veggs med politiske og historiske spørsmål. Som lita jente hadde jeg ingen forutsetning for å skulle representere det samiske folk, og følte meg dum.

Tok alvorsprat

Foreldrene tvang henne ikke, og som 15-åring tok hun i bruk kofta igjen.

– Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir betydningen og den symbolske verdien til kofta for meg, sier Kajsa Balto, som nylig tok alvorspraten med sine egne to barn om hva de kan risikere å oppleve på nasjonaldagen.

– Jeg sa det som det var. At selv om de aller fleste er hyggelige, blir noen dessverre sure av å se et samisk flagg på 17. mai – og det kan hende at de kommer bort til oss. Da er det viktig at dere vet at dere har lov å bære det flagget, sier hun til NTB.

– Tenke seg om

Den samiske musikkartisten håper folk tenker seg litt om, når det kommer til situasjoner som kan oppstå under en mangfoldig 17. maifeiring.

– Jeg skulle ønske at folk istedenfor å la seg provosere av at det samiske er representert i offisielle sammenhenger, heller kan se det som en styrke. For meg symboliserer bruken av det samiske flagget på 17. mai at samene er en likestilt nasjon i den norske stat, sier Balto.

Det mener hun er i tråd med verdiene om fellesskap, likeverd og rettferdighet som vi alle feirer på nasjonaldagen

Historisk

Når hun synger «Ja, vi elsker» sammen med Birkelunden Mannskor på NRKs livesending fra Slottsbakken, gjør hun andre verset på samisk.

– Så vidt jeg vet er det første gang på NRKs nasjonaldagssending. Jeg håper norsk og samisk sammen blir sett på som en fin ting, i kjølvannet av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen , sier Balto.

Hun kom tett på det: Faren fortalte kommisjonen sin tunge historie om å bli sendt på internatskole for å fornorskes. Samtidig var datteren i gang med å skrive sanger til et nytt album – som hun velger å slippe på 17. mai, i tråd med budskapet.

Sterk lesning

– Måten pappa vokste opp på var «normalt» i det samiske samfunnet. Det var først da jeg ble voksen selv at jeg begynte å innse hvor lite normalt det var. At besteforeldrene mine måtte sende fra seg faren min til et internat der ungene som bare snakket samisk, ble møtt av norske lærere.

Faren fortalte om hjemlengsel, sult, vold, straff og forbud mot å skrive hjem. Det har blitt med ham hele livet, ifølge datteren.

– Det var godt for ham å dele sin historie. Men det er viktig å fortelle hva dette har medført for både min egen familie og for hele det samiske samfunnet. Nå har vi fått fakta på bordet, og Stortinget skal behandle forslagene til tiltak. Jeg håper at det blir verdt det – for dem som har fortalt sine historier. Det er sterk lesning.

Bearbeider sinne

Selv er hun ikke ferdig med å bearbeide det som skjedde med faren, men sier det nye albumet er «en del av hennes egen prosess».

– Tekstene er mer poetiske, men jeg bearbeider mitt eget sinne og min egen bitterhet gjennom musikken. Jeg tror veldig på kraften i musikken, at det går an å fremme holdninger og verdier gjennom kunsten – mer enn bare ord kan.

«Rájás», nordsamisk for på grensen, heter albumet. Og tittellåten tar opp farens historie, med dobbelt betydning.

– Pappa gikk på Grensen internatskole, mens fornorskningsprosessen som ble gjennomført i statlig regi var langt over grensen, sier Balto, som har vært på besøk i de tomme lokalene.

– En styrke

– En av låtene handler om å falle til ro, noe jeg jobber med personlig. jeg prøver å finne en måte å slappe mer av med dette, for det er tungt å gå og være bitter.

Kajsa Balto er opptatt av å fokusere på den styrken hun har arvet. Faren forteller hele tiden om sterke vennskap, hvordan de hjalp hverandre.

– Vi er mange nå i det samiske kunst- og musikkfeltet. Det er en styrke. Det handler om livet vårt, og når situasjonen er som den er, er det vanskelig ikke å bruke plattformen man har, sier Balto, men legger til:

– Samtidig hadde det vært deilig å bare kunne lage et helt album med kjærlighetssanger. Kanskje det neste!

Powered by Labrador CMS