Filmskaper blir forfatter: – Har lenge hatt lyst

– Det er forfatterdebuten, ja! Det er veldig spennende, og jeg gleder meg til boken kommer ut – selv om jeg føler meg litt som en skårunge, sier Ole Giæver.

Den prisbelønte filmskaperen (f. 1977) har skrevet en rekke filmmanus, til filmer som «Fjellet», «Mot naturen», «Fra balkongen» og årsferske «Ellos eatnu – La elva leve»

– Men når man jobber med film, så er det jo sånn at når manuset er ferdig så har man bare så vidt begynt! Da skal man finansiere filmen, man skal finne skuespillere, lokasjoner, opptaksperiode … Det er givende og gøy, men kan også være krevende og det tar veldig mye tid.

Filmen om Altakonflikten ble «et veldig stort prosjekt» for ham. Da virket tanken om at manuset han jobbet med også skulle være sluttproduktet, veldig besnærende.

– Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe skjønnlitterært, også for å komme unna begrensninger som filmarbeidet medfører, og bestemme alt selv. Den friheten var deilig å være i!

Gir mersmak

Ole Giæver har fått mersmak på å skrive skjønnlitterært. Det har vært befriende, mener han.

– Men jeg er veldig glad i å lage film også! Forhåpentligvis klarer jeg å kunne gjøre begge deler, det har andre klart før. Se på Dag Johan Haugerud for eksempel.

Forfatterdebuten «Mot Å» startet faktisk som idé som et filmmanus, men han skrev det om fra tredjeperson til å være i jeg-form.

– Da ble det et helt annet premiss for historien, og jeg frigjorde meg fra det jeg hadde gjort før. Dermed ble det et helt nytt type prosjekt.

Men bildet i hodet hans, som alt startet med da han for mer enn 20 år siden bodde i Kabelvåg i Lofoten og gikk på kunst- og filmskolen der, er likevel til stede.

– Jeg så for meg en mann som syklet gjennom dette fantastiske landskapet – men som ikke så opp. Han var helt inne i seg selv, og bar på noe. Spørsmålet ble da hvor han var på vei, og hvorfor han ikke klarte å løfte blikket.

– Samme nerve

Uten å spoile kan vi si så mye som at leserne møter en ung mann som heter Emil, og kommer inn i hans tankeverden. I starten av boken er han blitt kjæreste med en jente som prøver å ta sitt eget liv. Han flytter med henne tilbake til familien hennes på Sortland, og ting virker som om de er på stell. Så legger hun ut på en sykkeltur til Å i Lofoten – og kommer ikke tilbake.

«Alene på et fremmed sted, med mange ubesvarte spørsmål, må Emil finne en vei videre. Den går mot Å. Han sykler alene i et landskap som ikke er hans, i et håp om å finne noe hun kan ha lagt igjen, en beskjed eller en forklaring», heter det fra forlaget Oktober, som kommer med følgende karakteristikk av sin forfatterdebutant og hans verk:

«Ole Giæver skriver om tap og kjærlighet med en nerve vi kjenner fra hans kritikerroste filmer. En roman som veksler mellom det eksistensielle og det banale, det morsomme og kleine, med en evne til å portrettere menneskelig samspill med stor komikk og plutselig sårbarhet».

Dette er Oktobers høstliste

Høstlisten til oktober favner i alt tre debutanter. Foruten Ole Giæver, som utkommer med «Mot Å» i september, er Martine Jonsruds roman «Juni, juni» allerede ute mens Andrea Bruns roman «Verden er tegnet med skjelvende hånd» kommer fredag denne uken.

Allerede ute av høstens utbud er Invild Solstad-Nøis roman «Villa Art», diktsamlingene «Himlene glitrer» av Mona Høvring og «Kosmos' beibi» av Gunnar Wærness, og den Matias Faldbakken-redigerte essaysamlingen «Romantiske Essays» av Stian Grøgaard.

Utover i august vanker Gunstein Bakkes dikt «Overgang til menneske», Tore Renbergs nye roman «Lungeflyteprøven. Forsvar for en ung kvinne som var tiltalt for spedbarnsdrap» og Thorvald Steens «Påklederen».

I september byr Oktober på romanutgivelser av Kjersti A. Skomsvold («Syke søster»), Hilde Hagerud («En annen barndom»), Lars Amund Vaage («Mjølketid»), Frode Grytten («Den dagen Nils Vik døde») og novellesamlingen «En forbløffende etterligning» av Mikkel Bugge. Espen Stuelands tittel «Gaffadiktene. Feltstudier og månesekvenser» er ifølge forlaget sakpoesi.

I oktober kommer Moez Suranis «Er elvene i diktene dine virkelige», gjendiktet av Knut Johansen, i forlagets gjendiktningsserie. «Ønsk meg heller god tur» er tittelen på Alf van der Hagens samtalebok med Ingvar Ambjørnsen. Fem romaner utkommer også denne måneden, fra forfatterne Maria Navarro Skaranger («Jeg plystrer i den mørke vinden»), Niels Fredrik Dahl («Fars rygg») Tina Åmodt («Den andre moren»), Sandra Lillebø («En fransk familie») og Karl Ove Knausgård («Nattskolen»).

I «Dødens kunst. Å fortelle siste kapittel» skriver den haitisk-amerikanske forfatteren Edwidge Danticat om det å miste sin egen mor, sammen med analyser av hvordan andre forfattere skildrer døden. Den er oversatt av Kirsti Vogt og har forord av Linn Ullmann, og utkommer i november. Det gjør også Merethe Lindstrøms roman «Når vi synger» og Edvard Hoems ditto, kalt «Husjomfru».